Tidligkristne apokryfer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Caravaggios maleri «Peters korsfestelse» viser apostelen Peters korsfestelse med hodet ned, slik det beskrives i Peters gjerninger
En freske fra Efesos viser Paulus og Tekla, som er hovedpersonene i Paulus og Teklas gjerninger.

Tidligkristne apokryfer er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Reidar Aasgaard og utgitt i 2011. Boken inneholder apokryfe apostelgjerninger, brev og åpenbaringer fra oldkirken.

De apokryfe skriftene er tekster om Jesus' lære og gjerninger[1], og tekster som skildrer liv, lære og gjerninger for hans etterfølgere, de kristne apostlene. De apokryfe skriftene som skildrer apostlene er både flere, og sannsynligvis mer innflytelsesrike[2], enn de apokryfe evangeliene. De er vanligvis heller ikke like kontroversielle. Slike tekster kalles apokryfe fordi de ikke inngår i Bibelens kanon. De fleste av de apokryfe skriftene springer ut av samme miljø og skriftkultur som de kanoniske skriftene, men de fleste av dem er noe yngre, og noen av dem stammer fra grupper med avvikende lære, blant annet gnostikerne. Andre tekster er ikke-autentiske vitnesbyrd skrevet lenge etter de aktuelle hendelsene, og forfatterskapet er tillagt en apostel for å gi det vekt. Noen av tekstene er også rene fiksjonstekster, skrevet som oppbyggelig underholdning.

Mange av de forestillingene som har festet seg om den tidlige kristendommens historie har utgangspunkt i apokryfe tekster, som at Peter ble korsfestet med hodet ned, og at Tomas dro til India som misjonær.

Tekstene skildrer direkte og indirekte framveksten av den kristne kirken og den kristne kulturen, og gjenspeiler mange av de utfordringer som de kristne sto overfor. Her er flere kamper for den rette lære, oppgjør med magikere og tidligere religioner, og konflikter med storsamfunnet og romerske myndigheter.[2] Et annet særtrekk er aktive kvinneskikkelser, og introduksjonen av from kyskhet som en ny og alternativ kvinnerolle i samfunnet.[2]

De ulike apokryfe apostelgjerningene har noen fellestrekk med evangeliene, de skildrer som regel én apostel som hovedperson, og han går rundt og forkynner, underviser og gjør undere, slik Jesus gjør.[2] Mange av tekstene er også inspirert av samtidens hellenistiske romaner.

Åpenbaringsskildringer, eller apokalypser, var en vanlig sjanger i den tidlige kristenheten. Det er to hovedtyper av åpenbaringer: tid og rom.[2] En gruppe skildrer framtidige hendelser, mens en andre skildrer visjoner av underomjordiske tilstander, himmelen og/eller helvete.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Et utvalg apokryfe evangelier er utgitt i samlingen Apokryfe evangelier 2001 i den samme serien som denne boka.
  2. ^ a b c d e Kilde for sitat og vurderinger er Reidar Aasgaards innledning til Tidligkristne apokryfer, 2011

Bibliografi[rediger | rediger kilde]