Apokryfe evangelier
Apokryfe evangelier er religiøse tekster om Jesus' liv eller med sitater fra hans lære, som er (eller foregir å være) skrevet innenfor det nye testamentes tidsramme og trosunivers – eller som en kommentar til dette, men som ikke er en del av Bibelens kanon.[1]
Noen av tekstene har vært kjent gjennom det meste av kirkehistorien, mens andre er funnet på 1900-tallet i bl.a. Medinet Madi og Nag Hammadi-skriftene.
Typer[rediger | rediger kilde]
Apokryfe evangelier kan kategoriseres etter trosinnhold eller etter teksttype. Noen tekster vil fremstille en annen versjon av Jesu lære, mens andre tekster vil «fylle hullene» i Bibelens framstilling av Jesu liv, blant annet hans barndom og hans nedstigning til dødsriket.[2]
Innholdsmessig finnes det blant annet gnostiske og setianske evangelier.
Tematisk deles tekstene inn i:[3]
- Jesusord-evangelier som Jakobs hemmelige bok, Tomasevangeliet og Frelserens evangelium.
- Dialog-evangelier som Maria Magdalenas evangelium. Her finnes også noen tekster som skildrer samtaler mellom Jesus og disiplene etter oppstandelsen, slik som Johannesapokryfen[2]
- Barndomsevangelier som Jakobs protoevangelium og i Tomas' barneevangelium
- Pasjonsevangelier som Bartolomeusevangeliet og Nikodemusevangeliet forteller om Jesu nedfart til dødsriket, og hva han gjorde i tiden mellom gravleggelsen langfredag og oppstandelsen påskedag
Evangeliefragmenter (som Petersevangeliet, Det hemmelige Markusevangeliet, Papyrus Egerton 2 og Papyrus Oxyrhynchus 840) er for manges deler nylig oppdaget. Felles for evangeliefragmentene er at de bare inneholder enkeltepisoder, og at det ikke er mulig å datere eller knytte episodene til noen retning. Papyrus Egerton 2 inneholder avsnitt om en helbredelse, om arrestasjonen av Jesus, og et ordskifte mellom Jesus og en skriftlærd. Papyrus Oxyrhynchus 840 inneholder bare én episode: et ordskifte mellom Jesus og en fariseisk overprest, om forholdet mellom ytre og indre renselse.
Enkelte av de apokryfe evangeliene er skrevet tidligere enn, eller i det minste uavhengig av, de fire evangeliene som inngår i Bibelens kanon, og gir innsikt i utviklingen av den tidlige Jesustradisjonen. Andre apokryfe evangelier er skrevet senere, i dialog med de kanoniske evangeliene, og gir innsikt i senere faser av oldkirkens trosoppfatninger.[4]
På norsk[rediger | rediger kilde]
Apokryfe evangelier (2001) utkom i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter.[3] Boken inneholder flere typer evangelier: samlinger av Jesus-ord, dialog-evangelier, skildringer av Jesu barndom, og av Jesu nedfart til dødsriket.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Per Kværne og Kari Vogt (1992). Kunnskapsforlagets religionsleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 24. ISBN 8257304301.
- ^ a b Rian, Dagfinn (1942-) (1996). Innføring i de apokryfiske bøker. Oslo: Det norske bibelselskap. s. 61-66. ISBN 82-541-0480-8.
- ^ a b Apokryfe evangelier. Oversatt av Einar Thomassen; innledning ved Halvor Moxnes. Bokklubben, 2001. ISBN 82-525-4105-4
- ^ Halvor Moxnes' innledning til Apokryfe evangelier
Bibliografi[rediger | rediger kilde]