Thomas J. Kiernan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomas J. Kiernan
Født1897[1]
Død1967[1]
Dublin
Beskjeftigelse Diplomat

Thomas Joseph Kiernan (født 1897, død 1967 i Dublin) var en irsk diplomat. I sin diplomatiske karriere var han blant annet minister ved Den hellige stol fra 1941 til 1946.[2] Han ble så postert til Australia og Vest-Tyskland. Fra 1956 til 1960[3] var Kiernan ambassadør i Canada. Deretter var han fra 1961 til 1964 ambassadør til De forente nasjoner. Kiernan ble i 1924 gift med den irske sangerinne Delia Murphy (1902–1971).[4] De fikk fire barn, ett av dem den irske historiker og forfatter Colm Kiernan (1931–2010).

Diplomatisk karriere[rediger | rediger kilde]

Kiernan gikk i 1920-årene inn i det irske diplomati. Hans første utenlandspost var i London.

Den irske legasjon var den eneste engelskspråklige legasjon som fortsatt var åpen og tilgjengelig i Italia etter at USA var blitt med i annen verdenskrig. (Den britiske legasjon til Pavestolen hadde flyttet inn i Vatikanstaten da Italia gikk med i krigen i 1940, amerikanerne fulgte samme vei i desember 1941).

Han og særlig direkte hans hustru Delia Murphy ble snart blant dem som assisterte Hugh O'Flaherty («the Vatican pimpernel») som skjulte allierte soldater som var rømt fra krigsfangeleirer og (fra høsten 1943) jøder som stod i fare for å bli deportert av nazistene. Under den korte periode i 1943 mellom Badogliokuppet og den tyske okkupasjon, hjalp legasjonen mange rømte krigsfanger til å komme seg ut av Italia.[5]

Kiernan ble senere irsk High Commissioner og senere første ambassadør i Australia, og senere i Vest-Tyskland, Canada og USA.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • O'Hara, Aidan (1997). I'll live till I die : Drumlin Publications. Leitrim. ISBN 1-873437-17-X. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b National Library of Australia, 9. okt. 2017, T. J. Kiernan, 1110280
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. januar 2016. Besøkt 29. januar 2016. 
  3. ^ [1]
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. april 2016. Besøkt 29. januar 2016. 
  5. ^ O'Hara, s. 113-132