Delia Murphy
| Delia Murphy | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. feb. 1902[1][2] | ||
| Død | 11. feb. 1971[2] (68 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sanger | ||
| Nasjonalitet | Irland | ||
| Gravlagt | Deans Grange Cemetery | ||
Delia Murphy Kiernan (født 16. februar 1902 i Ardoe ved Roundfort i County Mayo i Irland, død 11. februar 1971) var en irsk sangerinne og samler av irsk folkemusikk (irske ballader). Under annen verdenskrig assisterte hun monsignor Hugh O'Flaherty, en irsk prest tilknyttet Det hellige officium i Vatikanet, med å skjule og berge livene til 6.500 allierte soldater og forfulgte jøder, mens hennes ektemann, Thomas J. Kiernan, var irsk minister til Pavestolen 1941–1946.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Murphy kom fra en velstående familie. Faren, John Murphy fra Hollymount, var blitt rik under gullrushet i Klondike i Canada. I Amerika giftet han seg med Ann Fanning, som var fra Roscrea i County Tipperary. De vendte tilbake til hjemlandet i 1901 og kjøpte den store Mount Jennings-eiendommen i Hollymount.
Faren oppmuntret tidlig datterens interesse for irske ballader. Han tillot også «tinkers» å slå leir på eiendommen. Murphy sa selv at hun lærte seg de første balladene ved deres leirbål.[3]
Murphy ble utdannet ved Presentation Convent i Tuam, Dominican College i Dublin og University College Galway (UCG), og tok graden Bachelor of Commerce ved sistnevnte lærested. På UCG traff hun Thomas J. Kiernan, og de giftet seg i 1924, på hennes 22-årsdag.
De fikk fire barn, ett av dem den irske historiker og forfatter Colm Kiernan (1931–2010).
Diplomatfrue, sangerinne[rediger | rediger kilde]
Kiernan gikk så inn i det irske diplomati. Hans første utenlandspost var i London. Mens de var der sang Delia ofte ved samlinger av irske immigranter, og ble ganske berømt.[4] I 1939 spilte hun inn The Blackbird, The Spinning Wheel og Three Lovely Lassies for His Master's Voice.
Hun sang og spilte inn over hundre irske folkeballader, de fleste i 1920-, 1930-, og 1940-årene.
Innsats for rømte soldater og forfulgte jøder[rediger | rediger kilde]
I 1941 ble Kiernan utnevnt til minister til Den hellige stol i Roma. Den irske legasjon var den eneste engelskspråklige legasjon som fortsatt var åpen og tilgjengelig i Italia etter at USA var blitt med i annen verdenskrig. (Den britiske legasjon til Pavestolen hadde flyttet inn i Vatikanstaten da Italia gikk med i krigen i 1940, amerikanerne fulgte samme vei i desember 1941).
Murphy ble snart en av dem som assisterte den tidligere pavelige diplomat msgr. Hugh O'Flaherty («the Vatican pimpernel») som skjulte allierte soldater som var rømt fra krigsfangeleirer og (fra høsten 1943) jøder som stod i fare for å bli deportert av nazistene. I den korte periode i 1943 mellom Badogliokuppet og den tyske okkupasjon, hjalp legasjonen mange rømte krigsfanger til å komme seg ut av Italia.[5]
I 1946 mottok hun opptatt i Gravridderordenen.[6]
Etter Roma[rediger | rediger kilde]
Kiernan ble senere irsk høykommissær og senere første ambassadør i Australia, og senere i Vest-Tyskland, Canada og USA. I 1961, mens de bodde i Ottawa, spilte Murphy inn «The Queen of Connemara» produsert av Kenny Goldstein. Murphy og Kiernan kjøpte en bondegård i Jasper i Ontario, nær Rideau Canal. Der bodde hun for det meste av sin gjenværende levetid, også etter at Kiernan ble postert til USA.[7] Thomas Kiernan døde i desember 1967.
I 1969 var Murphys helse svært svekket. I november solgte hun gården i Canada og vendte tilbake til Irland. Hun bodde i et lite hus i Strawberry Beds, del av forstaden Chapelizod ved Dublin. Hun fikk et massivt hjerteslag og døde 11. februar 1971.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 006071[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 83945[Hentet fra Wikidata]
- ^ O'Hara, s. 25,26
- ^ O'Hara, p. 43
- ^ O'Hara, s. 113-132
- ^ «Notable Irish Members (Historic): Delia Murphy Kiernan». Arkivert fra originalen 6. februar 2016. Besøkt 30. januar 2016.
- ^ O'Hara, s. 179
- ^ O'Hara, s. 189
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- O'Hara, Aidan (1997). I'll live till I die. Leitrim: Drumlin Publications. ISBN 1-873437-17-X. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 30. januar 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]