Thomas Erastus
| Thomas Erastus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Thomas Lüber 7. sep. 1524[1][2]  Baden[3] | ||
| Død | 31. des. 1583[4][5][2][6] (59 år) Basel[7] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, lege, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Basel Universitetet i Bologna | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
Thomas Erastus (opprinnelig Lüber, Lieber eller Liebler,[8] født 7. september 1524 i Baden, død 31. desember 1583 i Basel) var en sveitsisk lege og reformert teolog. Han forfattet 100 teser (senere redusert til 75) hvorved han argumenterte for at synder begått av kristne skulle straffes av Staten, og at kirken ikke skulle tilbakeholde sakramentene som en form for straff. De ble publisert etter hanss død, med tittelen Explicatio gravissimae quaestionis.
Hans navn ble senere applisert til erastianisme.[8]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Thomas Liebler, sønn av fattige bønder, studerte teologi ved universitetet i Basel i 1540 og ni år senere filosofi og medisin i Bologna (tre år) og Padova (seks år). I samsvar med humanistisk skikk hadde han allerede endret navn til «Erast» i Basel.[9]
Virke i Sveits og i Tyskland[rediger | rediger kilde]
Etter hjemkomsten ble Thomas Erastus livlege hos greven av Henneberg og i 1558 for kurfyrst Ottheinrich von der Pfalz (død 1559) og samtidig (ved siden av Jacob Curio) [annen]-professor i medisin ved Universitetet i Heidelberg.
I 1580 ble professor i medisin og senere også i moral i Basel. Han var en av de første som naturvitenskapelig protesterte mot astrologi og alkymi (i opposisjon mot Paracelsus og andre), men på den annen side selv stilte opp i forsvar for hekseprosessene.
Han ble kjent for sine medisinske skrifter[10] som inneholdt skarp tale mot Paracelsus, for eksempel Disputationum de medicina Paracelsi. Han tok i årelatingsstriden tok han stilling for Galen og imot Pierre Brissot (som støttet seg til Hippokrates og deltok i motstanden mot den arabiske galenismen som oppsto på 1500-tallet).
Erastus støttet innføringen av Heidelbergkatekismen med et skrift om brødsbrytelsen ved nattverden.[10]
Som teolog stilte han seg på Huldrych Zwinglis side i både teoretiske og praktiske kirkelige spørsmål, i sterk kontrast til kalvinismen. Spesielt førte han en hard kamp mot kirkens disiplinideer i den kalvinistiske retningen, der han sporet romersk-hierarkiske tendenser.
Etter hans død gikk renten fra en donasjon på 4000 gylden han hadde initiert til et stipend til to protestantiske studenter hver fra de teologiske og medisinske fakultetene ved universitetene i Basel og Heidelberg.
Et posthumt publisert skrift av Erastus om dette emnet[11] vakte en del oppsikt. Som et resultat har retning som krever at kirken skal underordnes staten, i Storbritannia blitt kalt «erastianism».
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Disputationum de medicina nova Philippi Paracelsi partes quattuor. Basel 1572–1575.
- Repetitio disputationis de Lamiis seu strigibus. Basel 1578, i Cinquecentine.de
- De cometis (latin). Basel: Peter Perna. 1580.
- Explicatio gravissimae quaestionis, utrum excommunicatio mandato nitatur divino an excogitata sit ab hominibus (Behandlung der sehr schwierigen Frage, ob eine Exkommunikation auf einen göttlichen Auftrag gestützt wird oder von Menschen erfunden ist.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118685066, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Erastus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Erastus, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0024281[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Thomas Erastus | Swiss physician and theologian». Besøkt 18. juli 2016.
- ^ Rolf Heyers: Dr. Georg Marius, genannt Mayer von Würzburg (1533-1606). 1957, s. 15.
- ^ a b Wolfgang U. Eckart: Erastus (Erast), Thomas. I: Wolfgang U. Eckart, Christoph Gradmann (utg.): Ärztelexikon. Von der Antike bis zur Gegenwart. 3. Auflage. Springer, Heidelberg/Berlin/New York 2006, ISBN 3-540-29584-4, s. 109 (doi:10.1007/978-3-540-29585-3).
- ^ Jfr. Rochus Leonhardt: Religion und Politik im Christentum: Vergangenheit und Gegenwart eines spannungsreichen Verhältnisses. Nomos, Baden-Baden 2017, ISBN 978-3-8487-2104-7, s. 201 (Mal:Google Buch)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Auguste Bonnard: Thomas Éraste et la discipline ecclésiastique (1894)
- Wilhelm Gass: i Allgemeine deutsche Biog. (1877)
- Gotthard Victor Lechler og R. Stehelin, i Albert Haucks Realencyklop. für prot. Theol. u. Kirche (1898).
- Ruth Wesel-Roth: Thomas Erastus: Ein Beitrag zur Geschichte der reformierten Kirche und zur Lehre von der Staatssouveränität [Veröffentlichungen des Vereins für Kirchengeschichte in der evang. Landeskirche Badens 15]. Lahr/Baden: Moritz Schauenberg, 1954.
- F. W. Bautz: Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon, 1, 1975, 1532 sg.
- R. C. Walton: «Der Streit zwischen T. Erastus und Caspar Olevian», in Monatshefte für Evangelische Kirchengeschichte des Rheinlandes, 37/38, 1988/89, 205-246
- C. D. Gunnoe: «Erastus and Paracelsianism», i Reading the Book of Nature, ved A. G. Debus, M. T. Walton, 1998, 45-66
- Charles Gunnoe: Thomas Erastus and the Palatinate: A Renaissance Physician in the Second Reformation. Leiden: Brill, 2011.
- J. Wayne Baker: «Erastianism in England: The Zürich connection», in Die Zürcher Reformation, a cura di A. Schindler, H. Stickelberger, 2001, 327-349