Thilo Sarrazin
| Thilo Sarrazin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. feb. 1945[1][2] (81 år)Gera (Gau Thüringen, Nazi-Tyskland)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker, bankier, essayist, sakprosaforfatter, diplomutdanning | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[4] | ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität (1967–1973; doktorgradsveileder: Fritz Voigt, akademisk grad: Doktorgrad i statsvitenskap, studieretning: samfunnsøkonomi) Gymnasium Petrinum Recklinghausen (–1965; akademisk grad: abitur) | ||
| Ektefelle | Ursula Sarrazin (1974–) | ||
| Far | Hans-Christian Sarrazin | ||
| Mor | Mechthild Sarrazin | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1973–2020; avslutningsårsak: eksklusjon)[5][6] | ||
| Nasjonalitet | tysk | ||
| Utmerkelser | Sappho-prisen (2013)[7] | ||
| Nettsted | www | ||
| Berlin Senator for Finans | |||
| 17. januar 2002-30. april 2009 | |||
| Forgjenger | Christiane Krajewski | ||
| Etterfølger | Ulrich Nußbaum | ||
Thilo Sarrazin (født 12. februar 1945 i Gera i Tyskland) er en tysk politiker (SPD), tidligere styremedlem i den tyske sentralbanken.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Thilo Sarrazins far var lege, og moren datter av en vestprøyssisk godseier. Hans forfedre var franske huguenotter fra Burgund, mens bestemoren hans var engelsk, og en annen stamfar italiensk.[8] Han har forklart at navnet hans betyr «sarasener» (det vil si muslim) og er vanlig i Sør-Frankrike, «fra de arabiske sjørøverne som ble kalt «sarasenere» i middelalderen». Han har omtalt seg selv som «en europeisk blanding».[9]
Han vokste opp i Recklinghausen i Vest-Tyskland hvor han ble uteksaminert fra det lokale gymnaset før han avtjente sin militærtjeneste. Fra 1967 til 1971 studerte han økonomi ved universitetet i Bonn og tok doktorgraden. Fra november 1973 til desember 1974 arbeidet han for Friedrich Ebert-stiftelsen og ble aktiv i SPD.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Mellom 1975 og 2010 virket han innen statsforvaltningen. Dertil var han fra 2000 til 2001 i ledende stilling ved Deutsche Bahn. Fra 2002 til april 2009 var SPD-medlemmet Sarrazin finanssenator i Berlins senat (delstatsregjering) og deretter til slutten av september 2010 medlem i direksjonen for Deutsche Bundesbank, Tysklands sentralbank.
Sarrazin er blitt kjent for sine oppfatninger innenfor sosial- og befolkningspolitikk. Han er forfatter av boken Deutschland schafft sich ab («Tyskland avskaffer seg selv»).[10] Boken utkom i august 2010 og solgte over 1 millioner eksemplarer i Tyskland.[11] Her beskriver han hvordan innvandring fra Midtøsten og Afrika skader landet. Boken ble startskuddet for en omfattende integrasjonspolitisk debatt som kulminerte i og med at forbundskansler Angela Merkel i en tale i november samme år konstaterte at det politiske prosjekt som tok sikte på å innføre multikultur i Tyskland, hadde «mislyktes totalt».[12][13]
Sarrazin fikk atter medienes oppmerksomhet i mai 2012 da han påstod at Angela Merkels europolitikk var motivert av skyldfølelse for andre verdenskrig og holocaust.[14] Uttalelsen kom i samband med utgivelsen av hans nye bok, Europa braucht den Euro nicht: Wie uns politisches Wunschdenken in die Krise geführt hat («Europa trenger ikke euroen: Hvordan politisk ønsketenkning har bragt oss opp i krisen»), hvor han argumenterer for at Tyskland burde tre ut av eurosonen.
Sammen med nesten 137 000 andre tyskere, deriblant tusenvis av tyske intellektuelle og akademikere som den syrisk-fødte professoren Bassam Tibi, den jødiske forfatteren Henryk Broder,[15] og forfatteren Uwe Tellkamp, underskrev Sarrazin «Felleserklæring 2018» med advarsel mot masseinnvandring, og krav om endring av flyktningepolitikken: «Vi uttrykker vår solidaritet med dem som fredelig demonstrerer for gjenopprettelsen av rettsstatsprinsippet ved vårt lands grenser.» Rundt 55 000 ulovlige innvandrere tok seg inn i Tyskland i 2017; hver måned ble 15 000 innvandrere smuglet inn i landet via Balkan, og øvrigheten satt i 2018 med flere hundretusener uavsluttede asylsaker etter masseinnvandringen i 2015.[16] Pr 2024 sitter fortsatt 5 000 flyktninger på den nedlagte lufthavnen Tegel i Berlin, i det som er Europas største migrantleir til en pris av 500 millioner euro pr år, for 8 000 sengeplasser i telt.[17]
SPD innledet en eksklusjonsprosess mot Sarrazin med grunnlag i rasistiske uttalelser. Saken ble brakt inn for retten. I juli 2019 vant partiet frem i første instans, med sitt krav om å kunne ekskludere Sarrazin.[18]
Utvalgte verker
[rediger | rediger kilde]- Deutschland schafft sich ab[død lenke] (2010)
- Europa braucht den Euro nicht (2012)
- Der neue Tugendterror. Über die Grenzen der Meinungsfreiheit in Deutschland. Deutsche Verlags-Anstalt, München 2014, ISBN 978-3-421-04617-8
- Wunschdenken. Europa, Währung, Bildung, Einwanderung – warum Politik so häufig scheitert (2016)
- Feindliche Übernahme: Wie der Islam den Fortschritt behindert und die Gesellschaft bedroht (2018)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024002, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.spiegel.de, besøkt 31. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.tagesschau.de, besøkt 31. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ verkets språk engelsk, www.trykkefrihed.dk, besøkt 14. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Koch, Tanit (11. oktober 2009). «Thilo Sarrazin ist ein großer Integrationserfolg». Die Welt (på German). Besøkt 5. september 2010.
- ↑ Rosenthal, John (1. september 2010). «The Saracen and the Jews». The Weekly Standard. Arkivert fra originalen 4. september 2010. Besøkt 5. september 2010.
- ↑ Biografiske opplysninger, Amazon.com
- ↑ With Words on Muslims, Opening a Door Long ShutNew York Times, 12. november 2010
- ↑ Slackman, Michael (12. november 2010). «With Words on Muslims, Opening a Door Long Shut». nytimes.com. The New York Times.
- ↑ Skarin, Anna (17. oktober 2010). «Angela Merkel: «Mångkulturen har misslyckats totalt»». expressen.se. Expressen.
- ↑ Paterson, Tony (22. mai 2012). «Former Bundesbank board member claims Germany's European policy is motivated by Holocaust guilt». independent.co.uk. The Independent.
- ↑ Henryk Broder: «Vi er alle traumatisert», antisemitismus.net
- ↑ Tobias Stern Johansen: «Tusenvis av tyske akademikere protesterer mot ulovlig innvandring», Kristeligt Dagblad 18. april 2018
- ↑ Til Biermann: «Europas største flyktningeleir ligger midt i Berlin», Bild 24. september 2024
- ↑ tagesschau.de. «Schiedskommission der Partei: SPD darf Sarrazin ausschließen». tagesschau.de (på tysk). Besøkt 12. juli 2019.