Theopompos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Theopompos (gresk: Θεόπομπος; ca. 380 – ca. 315 f.Kr.)[1] var en gresk historiker og retoriker. I henhold til den britiske historikeren Robin Lane Fox var Theopompos «en mann som skrev sladder, ikke historie».[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Khíos og i sin tidlig ungdom synes det som om han tilbrakte en tid i Athen sammen med sin far. Faren var blitt sendt i eksil på grunn av sympatier med folket i Lakonia. Her ble han elev av Isokrates og gjorde store framskritt i retorikk.

Til å begynne med ser det ut til at han baserte seg på samtidige taler som han ble så dyktig i at han i 352-351 fikk taleprisen gitt av Artemisia II av Karia til ære for hennes ektemann, selv om Isokrates selv var blant konkurrentene. Det skal ha vært rådet til hans lærer som til slutt bestemte hans karriere som historiker, en karriere som han var særlig kvalifisert for på grunn av hans rikelige arv og hans brede kunnskap om menn og steder. Gjennom innflytelsen til Aleksander den store fikk han vende tilbake til Khíos rundt 333 og fungerte en tid som en av lederne til aristokratene i byen. Etter at Aleksander døde ble han igjen sendt i eksil og fant tilflukt hos Ptolemaios i Egypt hvor det ser ut til at han ble kjølig mottatt. Det er usikkert når han døde, kanskje en gang rundt 315 f.Kr.[1]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Hans skrifter var hovedsakelig historiske, og ble i stor grad sitert av senere skribenter. Han skrev blant annet et sammendrag av Herodotos’ Historie (at han var forfatteren er omdiskutert);[3] Hellenerne (Ἑλληνικά); Historien om Filip; og flere panegyriske tekster og formanende taler, det fremste av disse av Brev til Aleksander. Teksten «Angrep på Platon» og avhandlingen «Om fromhet», som er kjent i fragmenter og sitater, er tidvis referert til som adskilte verker, men var kanskje bare to av mange digresjoner i historien om Filip. Siste nevnte om livet til Aleksanders far, Filip II av Makedonia (360‑336 f.Kr.) er hans mest omfattende verk. Det omfatter utredninger og digresjoner om historiske figurer og skikker til ulike land og folkeslag. Det var herfra den romerske historikeren Pompeius Trogus i Historiæ Philippicæ skaffet det meste av sitt materiale.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Colby, Frank Moore; Williams, Talcott (1905): The New International Encyclopædia, 9, s. 233
  2. ^ Fox, Robin Lane (1973): Alexander the Great, s. 49, 57.
  3. ^ Christ, M. R. 81993): «Theopompus and Herodotus: A Reassessment» i: The Classical Quarterly, New Series, s. 47–52

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]