Theodor Larsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Theodor Larsen
Født1841Rediger på Wikidata
Død1892Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseBøddel Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Theodor Larsen (født 1841 i Gjerdrum, død 16. mars 1892[1]) var Norges siste skarpretter. Han var laborant ved Rikshospitalets patologiske avdeling, med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste henrettelsene etter den sivile straffelov i Norge, alle med øks.[2][3]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Han ble født i 1841 i Gjerdrum, død 1892. Larsen bodde i Rødfyllgade i Christiania. (Rødfyllgade lå der hvor Oslo City idag befinner seg).[4]

Yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Larsen ble ansatt som Norges skarpretter etter at Samson Isberg sluttet i 1864.[5]

Forbrytere henrettet av Theodor Larsen
Henrettet Dato Forbrytelse Offer Motiv Rettersted
Olaves Andersson 17. juli 1868 Rovmord Margrete Vestvollen Ran Lillestrøm, Skedsmo
Jakob Alexander Jakobsen Wallin 25. januar 1876 Mord Erik Hammer Hevn Bergen
Sofie Johannesdotter 18. februar 1876 Giftmord 3 personer Krangel, hat og tyveri Halden, Østfold
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen 25. februar 1876 Rovmord Even Dæhlin Ran Løten, Hedmark

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagbladet, 17. mars 1892, s. 1.
  2. ^ Christopher John Harris (desember 2001). «En offentlig halshogging i Bergen for 125 år siden». Digitalarkivet og Statsarkivet i Bergen. Arkivert fra originalen 14. august 2012. Besøkt 8. januar 2008. 
  3. ^ «Straffemåter. Den siste henrettelse i Skedsmo». Vardeåsen Storvel. Arkivert fra originalen 16. oktober 2005. Besøkt 8. januar 2008. 
  4. ^ Carsten Berg Høgenhoff (mars 1999). «Slekten Sommer fra Nes på Romerike». Carsten Berg Høgenhoff og Steinar Winnem. Arkivert fra originalen 10. februar 2007. Besøkt 8. januar 2008. 
  5. ^ Erik Oluf Melvold. «Temahefte 4: Priess og Simonsen». Prosjekt "Oslo-patriot". Besøkt 8. januar 2008.