Hopp til innhold

Thea Louise Stjernesund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thea Louise Stjernesund
FødtThea Louise Stjernesund
24. nov. 1996[1][2]Rediger på Wikidata (29 år)
Lørenskog
BeskjeftigelseAlpinist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongepokal (2021)
Kongepokal (2026)
SportAlpint[3]
Klubb(er)Hakadal Idrettslag[2]

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Alpint
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Sølv Milano Cortina 2026 Storslalåm
Bronse Beijing 2022 Lagkonkurranse
Alpint Verdensmesterskap
Gull Cortina 2021 Lagkonkurranse
SølvMéribel 2023Lagkonkurranse
BronseMéribel 2023Parallellstorslalåm
Alpint Junior-VM
Bronse Sotsji 2016 Lagkonkurranse

Thea Louise Stjernesund (født 1996) er en norsk alpinist fra Lillestrøm som representerer Hakadal Idrettslag.

Under junior-VM 2016 i Sotsji i Russland tok hun en bronsemedalje i lagkonkurransen bak Slovenia og Sverige, på lag med Kristin Lysdahl, Timon Haugan og Marcus Monsen. Hun tok bronse i slalåm under norgesmesterskapet i alpint 2015. Under norgesmesterskapet i alpint 2016 tok hun bronse både i slalåm og storslalåm. Under NM 2017 tok hun bronse i kombinasjonen, og under NM 2018 tok hun bronse i storslalåm.[4] Hun debuterte i verdenscupen i alpint 27. oktober 2018, da hun kom på niendeplass i storslalåm i Sölden i Østerrike.[5]

Hun kjørte på det norske laget som tok gull i lagkonkurransen under VM i alpint 2021 i Cortina. De øvrige på laget var Kristina Riis-Johannessen, Sebastian Foss Solevåg og Fabian Wilkens Solheim, samt Kristin Lysdahl som skadet reserve. Det var andre gang en norsk kvinne ble verdensmester i alpint. Den første var Inger Bjørnbakken i 1958. Under norgesmesterskapet i alpint 2021 på Oppdal vant hun både slalåm og storslalåm og fikk tildelt kongepokalen for seieren i storslalåm.[6]

Stjernesund fikk sin første pallplass i verdenscupen individuelt da hun ble nummer to i parallellslalåm i Lech 13. november 2021. Hun kjørte på Norges lag som tok bronse i lagkonkurransen i vinter-OL 2022 i Beijing. I VM 2023 i Méribel kjørte hun på Norges lag som tok sølv i lagkonkurransen, og hun tok bronse i parallellstorslalåm. I VM 2025 i Saalbach-Hinterglemm kom hun på fjerdeplass i storslalåm, én hundredel bak Paula Moltzan. I Vinter-OL 2026 i Cortina tok hun sølv i storslalåm da hun delte 2.-plassen med Sara Hector fra Sverige.

Verdensmesterskap

[rediger | rediger kilde]
Mesterskap Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon Parallell-
storslalåm
Lag
Sveriges flagg 2019 Åre   18.-plass 34.-plass 5.-plass
Italias flagg 2021 Cortina   DNS2 22.-plass DNQ Gull
Frankrikes flagg 2023 Courchevel   8.-plass 13.-plass Bronse Sølv
Frankrikes flagg 2025 Saalbach-Hinterglemm   4.-plass DNF 7.-plass

Olympiske leker

[rediger | rediger kilde]
Leker Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon Lag
Kinas flagg 2022 Beijing 6.-plass 15.-plass Bronse
Italias flagg 2026 Milano Cortina Sølv DNF

Verdenscupen

[rediger | rediger kilde]
  • 0 seire
  • 5 pallplasser – (4 i storslalåm, 1 i parallellstorslalåm)
Sesong Dato Sted Disiplin Plass
2021/22 13. november 2021Østerrikes flagg Lech/ZürsParallellstorslalåm2.
2022/23 19. mars 2023Andorras flagg SoldeuStorslalåm2.
2023/24 17. mars 2024Østerrikes flagg Saalbach-HinterglemmStorslalåm3.
2024/25 21. februar 2025Italias flagg SestriereStorslalåm3.
2025/26 29. november 2025USAs flagg Copper MountainStorslalåm3.

Medaljer i norske mesterskap

[rediger | rediger kilde]
PlasseringØvelseÅr
GullStorslalåm2021[7]
GullSlalåm2021[7]
SølvStorslalåm2019[8]
BronseStorslalåm2016, 2018[9][10]
BronseSlalåm2015, 2016[9][11]
BronseSuperkombinasjon2017[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. www.teamnor.no[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 data.fis-ski.com[Hentet fra Wikidata]
  3. Ski-DB.com, Ski-DB utøver-IDthea_louise_stjernesund_nor_426193, besøkt 10. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. «STJERNESUND Thea Louise - Biographie». data.fis-ski.com (på engelsk). Besøkt 27. oktober 2018.
  5. VG.no - Knallstart for alpinistene: fire norske topp ti, besøkt 27. oktober 2018.
  6. Hansen, Truls-Jarle (28. juni 2021). «Fikk endelig kongepokalen». Varingen (på norsk). Besøkt 1. desember 2022.
  7. 1 2 NM 2021
  8. Egil Svendsby (red.) Sportsboken 2019, s. 184. Vigmostad & Bjørke. ISBN 978-82-419-1946-6.
  9. 1 2 Egil Svendsby (red.) Sportsboken 2016, s. 216. Vigmostad & Bjørke. ISBN 978-82-419-1334-0.
  10. Egil Svendsby (red.) Sportsboken 2018, s. 183. Vigmostad & Bjørke. ISBN 978-82-419-1722-6.
  11. NM 2015
  12. Egil Svendsby (red.) Sportsboken 2017, s. 183. Vigmostad & Bjørke. ISBN 978-82-419-1487-4.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata