Hopp til innhold

The Specials

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Specials
The Specials på scenen i 2013.
OpphavCoventry, Storbritannia (1977)
Musikalsk karriere
SjangerSka, new wave
Aktive år1977–
Plateselskap2 Tone Records, Chrysalis, Virgin Records
Nettstedhttps://www.thespecials.com
IMDbIMDb
Medlemmer
Jerry Dammers
The Specials på Commons

The Specials var et ska-band fra Coventry i England som hadde sin storhetstid på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Den klassiske besetningen besto av Jerry Dammers (keyboard), Terry Hall (sang), Roddy Radiation (gitar), John Bradbury (trommer), Horace Panter (bass), Lynval Golding (gitar og sang) og Neville Staples (sang). The Specials regnes, sammen med band som The Selecter og Bad Manners, for å være grunnleggerne av den såkalt andre bølgen av ska. Denne skilte seg fra den første bølgen ved at den trakk inn elementer av punk. The Specials hadde flere hits, deriblant «Gangsters», «Too Much Too Young», «A Message to you, Rudy» og «Ghost Town».

Bandet ble startet som The Coventry Automatics. Dette ble snart endret til The Coventry Specials, Special A.K.A. og til slutt til The Specials. Etter at Joe Strummer så en konsert med dem, ble de i 1978 invitert til å være oppvarmere for The Clash på deres turné, noe som ga dem en viss berømmelse. De valgte imidlertid å gi ut debutsingelen «Gangsters», som nådde nummer 6 på de britiske listene, på sitt eget selskap, 2 Tone Records. På denne singelen het de fortsatt Special A.K.A.. B-siden var for øvrig instrumentalen «The Selecter», som skulle bane veien for bandet med samme navn.

Samme år ga de ut sitt selvtitulerte debutalbum, produsert av Elvis Costello. På dette albumet hadde de også med seg ska- og reggae-legenden Rico Rodriguez, noe som ga bandet stor kreditt. Singelen «Too Much Too Young» nådde 1.-plass på de britiske listene, men skapte også en del kontroverser siden den oppfordret til bruk av prevensjon. Mens den lekne ska-lyden dominerte på debutalbumet, var det flere impulser på oppfølgeren More Specials som kom i 1980. Denne regnes derfor vel så ofte som en new wave-utgivelse. Den oppnådde heller ikke forgjengerens popularitet, men «Ghost Town» ble likevel bandets andre og siste nummer 1-hit i Storbritannia.

Bandet var imidlertid preget av interne stridigheter, og gikk i oppløsning mot slutten av 1981. Etter en pause samlet imidlertid Dammers Radiation, Bradbury og Panter, i tillegg til Stan Campbell og fortsatte som Special A.K.A. disse spilte inn LP-en In the Studio i 1984. Her var også singelen «Nelson Mandela», som nådde nummer seks på de britiske hitlistene og som også gjorde det bra i andre land. Singelen bidro også til å fremme kampen for å frigi Nelson Mandela i Storbritannia. Dammers valgte imidlertid å trekke seg ut etter dette for å prioritere politisk aktivisme, og bandet falt sammen.

The Specials har imidlertid vært gjenforent i ulike konstellasjoner senere. En versjon holdt det gående mellom 1994 og 1998, og ga ut LP-ene Today's Specials og Guilty 'Til Proved Innocent. Senere har også andre kontellasjoner gitt ut Skinhead Girl og Conquering Ruler. Flere konsertalbum og samlere har også kommet posthumt.

Etter at de forlot bandet i 1981 startet Staples, Golding og Hall bandet Fun Boy Three, som oppnådde en viss suksess i Storbritannia, men som i dag først og fremst er kjent som det bandet som fikk Bananarama frem i lyset. Hall startet senere bandet The Colourfield, før han startet på en solokarriere, der han blant annet har samarbeidet med Dave Stewart fra Eurythmics. Medlemmer av The Specials spilte også på tidlig 1990-tall sammen med medlemmer fra The Beat under navnet Special Beat, og Golding har siden 2005 spilt i The Beat. Flere av medlemmene er fortsatt aktive musikere, dog på et lavere nivå.

The Specials var et band med medlemmer med ulik etnisk bakgrunn, og anti-rasisme har gjennom hele bandets eksistens vært et viktig tema, og det var blant annet med på Rock Against Racism. Bandet var også svært kritiske til Margaret Thatcher. Konsertalbumet Live at the Moonlight Club, som ble spilt inn dagen før Thatcher ble valgt, åpner med linjene «It's the eve of the elections, and it's up to you» («Det er valgkvelden, og det er opp til dere»), og deres innspilling av Bob Dylans klassiker «Maggie's Farm» til b-siden av «Do Nothing» er en henvisning til dette. Bandet har også tatt opp andre temaer, som prevensjon, politibrutalitet, karrierejag, krigsforbrytelser og klasseskiller, i tillegg til noe lettere temaer.

Etter Special A.K.A. organiserte Dammers Artists Against Racism, som i 1986 avholdt Freedom Festival på Slapham Common der 250.000 mennesker deltok og som på Mandelas 70-årsdag i 1988 arrangerte en konsert med artister som Harry Belafonte, Stevie Wonder, Dire Straits, Whoopi Goldberg, Tracy Chapman, Eurythmics og Simple Minds på Wembley Stadium i London som ble fulgt av hundrevis av millioner mennesker på fjernsyn i over 60 land. Sammen med sistnevnte fremførte Dammers «Nelson Mandela». En tilsvarende konsert ble også arrangert to år senere, da Mandela var satt fri og kunne delta.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Album

[rediger | rediger kilde]
  • Specials (1979)
  • More Specials (1980)
  • In the Studio (som Special A.K.A.) (1984)
  • Today's Specials (1996)
  • Guilty 'Til Proved Innocent! (1998)
  • Skinhead Girl (2000)
  • Conquering Ruler (2001)

Livealbum

[rediger | rediger kilde]
  • Live at The Moonlight Club (1997)
  • Peel Sessions (1987)
  • Blue Plate Specials (1999)
  • Ghost Town: Live at Montreaux Jazz Festival 1995 (1999)

Samlere

[rediger | rediger kilde]
  • The Singles Collection (1991)
  • Coventry Automatics Aka the Specials: Dawning of a New Era (1994)
  • Too Much Too Young: The Gold Collection (1996)
  • Concrete Jungle (1998)
  • Best of The Specials (1999)
  • Very Best of the Specials and Fun Boy Three (2000)
  • Ghost Town (2004)
  • Stereo-Typical: A's, B's and Rarities (2005)
  • Greatest Hits (2006)

Singler

[rediger | rediger kilde]
  • "Gangsters" (1979) UK #6 – som Specials A.K.A. – B-siden med The Selecter
  • "A Message To You Rudy"/"Nite Klub" (1979) UK #10
  • "The Special A.K.A. Live!" – ("Too Much Too Young"/"Guns Of Navarone"/"Long Shot Kick De Bucket"/"Liquidator"/"Skinhead Moonstomp") (1980) UK #1 – EP
  • "Rat Race"/"Rude Boys Outa Jail" (1980) UK #5
  • "Stereotype"/"International Jet Set" (1980) UK #6
  • "Do Nothing"/"Maggie's Farm" (1980) UK #4
  • "Ghost Town" (1981) UK #1
  • "The Boiler" (1982) UK #35
  • "War Crimes (The Crime Remains The Same)" (1983) UK #84
  • "Racist Friend" (1983) UK #60
  • "Nelson Mandela" (1984) UK #9 – (Free Nelson Mandela)
  • "What I Like Most About You Is Your Girlfriend" (1984) UK #51

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Specials&oldid=23220195»