The Southern Vampire Mysteries

The Southern Vampire Mysteries, også kjent som The Sookie Stackhouse Novels er en bokserie skrevet av Charlaine Harris.

Den første boken ble publisert i 2001, og bokserien er nå grunnlaget for TV-serien True Blood som går på HBO.

Handlingsreferat

To år før den første romanens tidslinje i 2002, har vampyrer over hele verden avslørt seg, via TV, for resten av verden som virkelige skapninger. Det har blitt utviklet et syntetisk blod-produkt (som ble markedsført som «True Blood») som gir tilstrekkelig næring for vampyrer, og derfor behøver de ikke leve av vanlig menneske-blod. Over hele verden blir reaksjonen på at vampyrene som står frem, blandet. Politikken i muslimske land er død og tortur for alle vampyrer de oppdager.

I de fleste afrikanske nasjoner, samt Argentina og Bosnia nekter å erkjenne vampyrers eksistens. Enkelte nasjoner, deriblant Frankrike, Tyskland og Italia, anerkjenner vampyrer som ekte. De blir ikke utsatt for tortur, men vampyrene får ikke samme rettigheter som vanlige menneskelige innbyggere. Land som Canada, Japan, Mexico, skandinaviske land, Sveits, Storbritannia og USA er litt mer tolerante. I USA får ikke vampyrer visse rettigheter, for eksempel muligheten til å inngå giftermål.

I stedet for å erkjenne legenden om at vampyrer er tidligere avdøde mennesker som har stått opp fra de døde, insisterer vampyrene på at de rett og slett er offer for en medisinsk tilstand som gjør dem allergiske mot sollys - og påvirker deres kosthold. Vampyrer er bleke og kalde, har ufattelig styrke og hastighet, og har skarpe sanser for hørsel, luktesans og syn. Dette gjør det enkelt for vampyrene å beskytte seg selv. Vampyrer kan også kontrollere mennesker (sett på som en form for hypnose) og de kan indusere fullstendig, eller delvis, hukommelsestap hos mennesker under hypnose. Noen få vampyrer kan til og med fly på egen hånd. Andre vampyrer kan besitte andre krefter eller evner.

Vampyrenes hoggtenner kommer frem når de er sulten, ser blod, er seksuelt opphisset eller trenger å slåss. Alle vampyrer er tvunget til å adlyde sin individuelle maker. Vampyrer eldes ikke, og kan overleve de fleste former for fysisk skade. Men de kommer til å dø hvis de blir satt på krusifiks, utsettes for sollys, brennes av ild, tappes fullstendig for alt blod (hvis de ikke behandles umiddelbart) eller blir halshugget. Sølv er også svært giftig for dem.

Fangbangers, de menneskelige kult-følgerne fascinert av vampyrer, inkluderer frivillige som er villige til å bli bitt for å gi frisk næring til vampyrer. Blod fra vampyrer er ettertraktet av mennesker for å blant annet forbedre deres styrke, helbrede sår eller øke attraktiviteten. Men på grunn av mangelen på villige vampyr-donorer, angriper menneskelige «drenere» vampyrer og tapper alt blodet deres. Blodet selges deretter som et stoff, i hetteglass på svartebørs. Blodet kan være svært avhengighetsskapende, og kan forårsake psykotiske eller morderiske raseri-utbrudd av menneskelige brukere ved første gangs bruk. Det er svært uforutsigbart hvilke mennesker som vil bli berørt på denne måten.

Vampyr-blod

Vampyr-blod gitt til et dødt menneske, i kombinasjon med noen magiske ord, kan gjenopprette det tidligere mennesket. Selv om mange vampyrer i dette universet forsøker å leve blant vanlige mennesker, men de forblir veldig hemmelighetsfulle om seg selv. Vampyrene deler det kontinentale USA inn i fire divisjoner (eller klaner) og hvert område blir representert med et symbol: Hvalen, Fjæren, Tordenbolten eller Øyet. En divisjon består av flere områder, som blir kontrollert av en enkelt vampyr kjent som kongen eller dronningen. Hvert område blir også delt inn i mindre områder (tidligere kjent som lener) hver kontrollert av en sheriff som skylder troskap til den regjerende monarken.

Etterspørselen etter vampyr-blod har vært økende på svartebørsene, ettersom blodet er veldig kraftig og vanedannende for mennesker. Styrken til blodet avhenger av blodets alder (hvor lang tid det har gått etter at blodet ble fjernet fra en vampyr) alderen til vampyren som blodet er fjernet fra, og den individuelle kjemien til den som tar imot blodet.

Vampyr-blod hos mennesker gir følelsen av makt, økt styrke, mye bedre syn og hørsel, økt seksuell lyst, og forbedret fysisk utseende. Men resultatene er også notorisk uforutsigbare, og varierer fra person til person. Noen mennesker blir sprø - til og med morderiske - på grunn av blodet. Vampyrer hater «drenere» og brukerne av dette tappede blodet. Et hetteglass med blod kan vanligvis koste mellom 200 dollar og 400 dollar, men prisen er blant annet avhengig av vampyrens alder.

Magiske feer

Feer blir fremstilt i serien som vakre, med spisse ører og blank, tynn hud. Fysisk er feer overmenneskelig sterke. De er tøffe, grusomme og utrolig langlivede, men ikke helt udødelige. Feer kan drepes med enten sitroner, lime eller jern. Når en fe dør, ligger det aldri noe lik igjen, bare et glitrende pulver (også kjent som «fe-støv») og kroppen deres bare forsvinner. Feens ånd reiser deretter til det nest eldste familie-medlemmet deres, for å fortelle dem om feens død. Feenes etterliv kalles for «The Summerlands»

Feer er utrolig hemmelighetsfulle om deres egen rase, skikker, interaksjoner eller samfunn. De bor normalt i en fe-verden, kalt Faery, men det finnes portaler og døråpninger mellom deres verden og menneske-verdenen. De som har fe-blod i seg, men som ikke er fullblodsfeer, er immune mot virkningene av jern, sitroner eller lime, samtidig som de fremdeles har noen av de attraktive egenskapene til feer.

#	Tittel	Originaltittel	Utgitt
1	Dødsjakt i Louisiana	Dead Until Dark	2001
2	De Udødeliges Assistent	Living Dead In Dallas	2002
3	De dødes klubb	Club Dead	2003
4	Dødelig fare	Dead To The World	2004
5	Kamp til døden	Dead As A Doornail	2005
6	På død og liv	Definitely Dead	2006
7	Død og begravet	All Together Dead	2007
8	Dødelig maktkamp	From Dead To Worse	2008
9	En skjebne verre enn døden	Dead And Gone	2009
10	Død i familien	Dead In The Family	2010
11	Dødens Time	Dead Reckoning	2011
12	I dødens grep	Deadlocked	2012
13	Død for alltid	Dead Ever After	2013

Autoritetsdata