Hopp til innhold

Terry Moore

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Terry Moore
I filmen Bak fasaden (1957).
FødtHelen Luella Koford
7. januar 1929 (95 år)
Glendale, California, USA
BeskjeftigelseSkuespillerinne
Utdannet vedGlendale High School
Ektefelle
  • Glenn Davis (1951–1952)
  • Eugene McGrath (1956–1958)
  • Stuart Cramer (1959–1972)
  • Richard Francis Carey (1979–?)
  • Jerry Rivers (1992–2001)
Partner(e)Howard Hughes (1949–1976)
Barn2; inkludert Grant Cramer
NasjonalitetUSA
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år1940–
Nettstedwww.terrymoore.com
IMDbIMDb
Terry Moore på Commons

Helen Luella Koford (født 7. januar 1929), bedre kjent som Terry Moore, er en amerikansk skuespillerinne. Hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle for rolletolkningen sin i filmen Kom tilbake, lille Sheba (1952). Moore har også spilt i filmer som Fantomet i Afrika (1949), Pappa Stankelben (1955), Bak fasaden (1957) og Tre glade rekrutter (1959).

Barndom

[rediger | rediger kilde]

Helen Luella Koford ble født 7. januar 1929 i Glendale i California. Hun vokste opp i en mormonsk familie i Los Angeles. Etter å ha jobbet som barnemodell hadde hun sin filmdebut i Maryland i 1940. Hun brukte artistnavnene Judy Ford, Jan Ford og January Ford, før hun til slutt begynte å bruke Terry Moore i 1948.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Moore jobbet med radio på 1940-tallet, blant annet som Bumps Smith på The Smiths of Hollywood. Hun har også spilt i flere suksessfulle filmer, inkludert Fantomet i Afrika (1949), Kom tilbake, lille Sheba (1952) (som hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle for) og Bak fasaden (1957). Den 6. juli 1953 var Moore på forsiden av Life, under tittelen «Hollywood's Sexy Tomboy».

På 1950-tallet spilte Moore i en rekke filmer, blant annet A Christmas Wish (1950), Two of a Kind (1951), Mann på stram line (1953), Pappa Stankelben (1955), Between Heaven and Hell (1956), Bernardine (1957), Tre glade rekrutter (1959) og Hvorfor må jeg dø? (1960). Hun spilte også gjesteroller i TV-serier som The Red Skelton Show, Climax!, Ford Television Theatre, The United States Steel Hour og Studio One.

Utover 1960-tallet dukket Moore stadig sjeldnere opp i filmer. Blant filmene hun spilte inn i denne perioden er Platinum High School (1960), She Should Have Stayed in Bed (1963), Sorte sporer (1965), Waco (1966) og En mann ved navn Dagger (1967). Moore spilte også gjesteroller i TV-serier som Burke's Law, The Virginian og Checkmate. Fra 1962 til 1963 spilte hun rollen som Connie Garrett, datteren til en rancheier, i westernserien Empire. Moore spilte rollen som Venus i tre episoder av TV-serien Batman i 1967.

På 1970-tallet spilte Moore i filmer som Quarantined (1970), Katastrofealarm på Highway 5 (1976) og Freeze Bomb (1978). På 1980-tallet tok karrieren hennes seg opp igjen. Hun spilte små roller i B-filmer, samt gjesteroller i TV-serier som Kjærlighetsskipet, Fantasy Island og Knight Rider. I en alder av 55 år lot Moore seg avbilde naken for august 1984-utgaven av Playboy. Bildene ble tatt av Ken Marcus.

I 2014 spilte hun en gjesterolle som Lilly Hill i krimserien True Detective, med Matthew McConaughey i hovedrollen.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

I 1951 giftet Moore seg med den amerikanske fotballspilleren Glenn Davis. Ekteskapet varte i tre måneder og de ble formelt skilt året etter.[1] Deretter var hun gift med forsikringsmannen Eugene McGrath fra 1956 til 1958.[2] Året etter giftet Moore seg med forretningsmannen Stuart Cramer, som hun var gift med frem til 1972.[1] Ekteskapet med Cramer resulterte i to sønner, inkludert Grant Cramer, som senere ble skuespiller.

Den 10. mai 1979 giftet Moore seg med aksjemegleren Richard Francis Carey. Han skal ha forsvunnet fra hennes hjem tre dager senere, og Moore anklaget ham for å ha svindlet henne for over 200 000 dollar.[3] I et intervju med People i 1983 hevdet Moore at ekteskapet ikke hadde vært gyldig, ettersom Carey fortsatt var gift med en annen da de giftet seg. Careys advokater hevdet imidlertid at han hadde skilt seg før han giftet seg med Moore.[1] Året etter ble Carey funnet skyldig i å ha svindlet 21 investorer, inkludert Michael Reagan, sønnen til president Ronald Reagan, men frifunnet for å ha svindlet Moore.[4] I 1992 giftet Moore seg med Jerry Rivers, som hun var gift med frem til hans død i 2001.

På 1940-tallet var Moore samboer med Howard Hughes.[5] Etter Hughes' død i 1976 hevdet Moore hadde de hadde giftet seg i all hemmelighet, og aldri skilt seg. Alle dokumenter som kunne bevise giftemålet hadde angivelig blitt ødelagt.[6] Selv om Moore ikke kunne framlegge noen bevis for sitt angivelige ekteskap med Hughes, fikk hun utbetalt en pengesum fra arvingene hans i 1983.[7] Hun skrev to bøker om Hughes: The Beauty and the Billionaire (1984) og The Passions of Howard Hughes (1996). Sistnevnte er en forkortet lydbokversjon, der hun selv har fortellerstemmen.

Moore beskriver seg selv som en «hengiven mormoner».[8]

Filmografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
År Pristittel Kategori Film Resultat
1953 Oscar Beste kvinnelige birolle Kom tilbake, lille Sheba Nominert
1994 Stjerne på Hollywood Walk of Fame 7076 Hollywood Blvd. Vant

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Green, Michelle (5. september 1983). «Hoping to Make a Comeback, Terry Moore Cashes in on Her New Role as Mrs. Howard Hughes». People. Arkivert fra originalen 7. juni 2016. Besøkt 16. april 2015. 
  2. ^ «Actress Terry Moore wins part of Hughes' wealth». The Telegraph. 25. mai 1983. 
  3. ^ «Reagan's Son Fraud Victim». Eugene Register-Guard. 20. november 1981. 
  4. ^ «Stockbroker Found Guilty Of Swindling Michael Reagan». The Dispatch. 11. januar 1984. 
  5. ^ Hack, Richard (2007). Hughes: The Private Diaries, Memos and Letters; The Definitive Biography of the First American Billionaire. Phoenix Books, Inc. s. 187–200. ISBN 978-1-59777-549-6. 
  6. ^ Parish, James Robert (2006). The Hollywood Book of Breakups. Wiley. s. 201. ISBN 0-471-75268-1. 
  7. ^ «Hughes Estate Settles With Actress Terry Moore». Toledo Blade. 25. mai 1983. 
  8. ^ Moore, Terry (1984). The Beauty and the Billionaire. Pocket Books. s. 342. ISBN 0-671-50080-5. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Terry_Moore&oldid=24391999»