Terje Anderssøn Mørland
| Terje Anderssøn Mørland | |||
|---|---|---|---|
 Terje Mørland ca. 1930 | |||
| Født | 20. aug. 1854[1] Arendal | ||
| Død | 5. juli 1937[2] (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Samlingspartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1934) | ||
Terje Mørland (født 20. august 1854 på gården Lille Mørland, Moland i Arendal, død 5. juli 1937 i Arendal) var verftseier, sagbrukseier, trelasthandler, stortingsrepresentant og skipsreder.
Tidlig liv og karriere[rediger | rediger kilde]
I brev titulerte han seg i voksen alder oftest som T.A. Mørland (Terje Anderssøn Mørland). Han begynte tidlig å interessere seg for seilskipsbygging og begynte å jobbe på verft i Stokken, Saltrød i dag.
Der ervervet han seg skipsbyggingskompetanse og fikk et godt rykte. Han leide inn arbeidslag og fungerte selv som formann, slik fikk han inntekt og begynte å planlegge sin egen fremtid. Han hadde en plan om å selv bygge et seilskip av typen bark. Skipet ble påbegynt i 1880 og ferdigstilt i 1881 ifølge DNV og fikk navnet SICHEM, bygget ved Strengereid, på leid slipp.
Eget verft ble etablert, og han fikk således også tittelen trelasthandler, som han benyttet på Stortinget. Det kan virke som om skipsreder ikke var en så adekvat tittel i stortingsperioden.
De påfølgende årene ble det mange skip, 23 nybygg og 5 innkjøpt, inntil det siste skipet med navnet SAMBO som ble ferdigstilt i 1920. Sambo var det eneste seilskipet bygget av T.A. Mørland på eget verft på Nedre Gartha ved Strengereid, som hadde motor. Han omtalte SAMBO som sitt smertens barn, da dette skipet førte med deg mange tunge stunder, i form av teknisk maskin- og propelltrøbbel.
Sagbruk og Skipsverft[rediger | rediger kilde]
Bruk no.1[rediger | rediger kilde]
Garthaverven med dampsaga lå på Nedre Gartha (13-14 km øst for Arendal) ved Strengereid. På det meste sies det at 100 personer arbeidet der. Saga hadde egen kjøledam for dampmaskinen, og hadde utrustning til å trekke tømmeret opp av vannet via tømmerrenna. Verven lå et steinkast unna, og hadde muligheten til å bygge 2 seilskip om gangen. Garthaverven sies å ha utført den siste mastereisningen på et nybygd selskip i distriktet, dette var «SAMBO», T.A. Mørlands siste skip. Sagbrukets hovedbygning ble flyttet til ytre Dyvika etter at skipsbyggingen opphørte på Nedre Gartha. Dette var starten på Dyvik Bruk & Trelast som senere ble etablert og driftet av T.A. Mørlands sønn, Finn Magne Mørland.
Bruk no.2[rediger | rediger kilde]
Dyvik Bruk lå i Dyvika 6 km øst for Arendal. Fabrikkeier T.A. Mørland, fløtingsinspektør Lidvard Midttun og disponent G. Blichner tok over bruket i 1921 under navnet A/S BOX. Dette selskapet moderniserte bedriften betydelig. T.A. Mørlands sagbruk som stod på Nedre Gartha i Holt, ble revet og flyttet til ytre Dyvika, hvor det ble forsynt med 2 oppgangssager. Drivkraften ble fra nå av lagt om fra damp til elektrisk kraft. Som på så mange områder ble det også for trelastforretningene vanskelige år fra midten av tyveårene og utover. Grunnet en sterk oppskriving av den norske krone, falt trelastprisene i utlandet meget sterkt, og brukene ble liggende inne med tildels store lager av tømmer som var innkjøpt til høye priser. En rekke bruk i distriktet fikk føle denne påkjenningen og flere av dem innstilte driften eller gikk over på nye eiere. Dette gikk hardt utover brukenes kapital, og et par bruk i distriktet fikk også statsgaranti for å holde driften gående. Også A/S BOX fikk føle påkjenningen, og i 1928 trådte Blichner og Midttun ut av firmaet og overtok stillingene henholdsvis som forretningsfører i Arendal Trygdekasse og fløtningsinspektør i Nidarå Fellesfløtning. Firmaet fortsatte så sin virksomhet i årene framover som familieselskap under T.A. Mørlands ledelse. Bruket ble drevet jevnt og trutt, om enn ikke i samme målestokk som før. Det ble foretatt forskjellige lastekjøp på "stuv", liksom bruket også hadde en rekke store leieskurer. I årene 1930-31 skar man således ca. 10 000m³ for Songe Tresliperi. Da markeds- og prisforholdene i utlandet og på Vestlandet var vanskelig på skurlast, og det ved siden herav på det lokale salgsmarkedet ble drevet en skadelig priskonkurranse som umuliggjorde regningssvarende drift, besluttet man i desember 1935 å stanse driften av bruket inntil videre.
Etter fabrikkeier T.A. Mørlands død sommeren 1937 ble spørsmålet om avvikling av A/S BOX aktuelt. Mørlands nest yngste sønn, trelasthandler Finn Magne Mørland, som hadde vært ved bruket noen år, meldte seg da som kjøper av bruket med tilhørende tomter, strandrettigheter m.v., og eiendommen gikk da over på hans hender.
Fabrikkeier[rediger | rediger kilde]
I den mest velstående perioden, kjøpte han også Bomuldsvarefabrikken i Arendal, og fungerte som disponent fra 1901.
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
Terje Mørland ble valgt inn på Stortinget for perioden 1906 – 1909, for Samlingspartiet. I stortingsperioden gikk ikke Bomuldsvarefabrikken så godt, og han søkte avskjed for å ivareta fabrikken og rederivirksomheten.
Kommunalpolitisk aktivitet: Ukjent periode: ordfører Holt herredsstyre.
Offentlige verv: Forlikskommissær- Holt (1890–1900)
Samfunnsengasjement[rediger | rediger kilde]
Terje Mørland hadde også en lang rekke verv innen kristelige organisasjoner, samt barnevernsinstitusjoner så som Barbu barnehjem (Tromø sogns børnehjem) og senere Arendal guttehjem (senere kjent som Nyli gård / Nyli barnevernsenter) begge i Arendal og satt i styrene til begge hjemmene. Han var også sterkt engasjert i å etablere 2 folkehøyskoler i Agder, Risøy ungdomsskole for sjømenn samt kjøpet av øya fra staten, i tillegg til oppstarten av Sørlandets kristelige ungdomsskole. Han satt også i styrene til begge disse skolene.
Portretter[rediger | rediger kilde]
-
Portrett ca. 1875. -
Portrett ca 1905 -
Portrett ca 1930
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gaute Mørland: Familie Memoarer
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) Skipsbygging i Stokken
- (no) Norsk Skipsfartshistorisk Selskap
- (no) Skuteregisteret Aust Agder Arkivet
- (no) Aust-Agder Kulturhistorisk senter
- (no) Anders Beer Wilse (1865 – 1949), en av Norges viktigste fotografer
- (no) Norsk Sjøfartsmuseum
- (no) Gårdsmatrikkelen for 1886 og 1838