Teratoscincus

Teratoscincus
	Teratoscincus scincus
	Nomenklatur
	Teratoscincus; Strauch, 1863
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Krypdyr
Orden	Skjellkrypdyr
Familie	Gekkoer
Gruppe	Sphaerodactylidae
	Økologi
Antall arter:	6
Habitat:	ørken
Utbredelse:	Asia
	Inndelt i
	Teratoscincus bedriagai; Teratoscincus keyserlingii; Teratoscincus microlepis; Teratoscincus przewalskii; Teratoscincus roborowskii; Teratoscincus scincus;

Teratoscincus er en særpreget slekt gekkoer med seks arter, som er utbredt i ørkenstrøk i Sentral- og Sørvest-Asia. De har store øyne, og glatte skjell, som minner om dem hos skinker.

En trodde tidligere at denne gruppen bare var fjernt beslektet med andre gekkoer, og de var plassert for seg selv i underfamilien Teratoscincinae i den store familien Gekkonidae. De er nå plassert i familien Sphaerodactylidae, men skiller seg her ut ved å alltid legge to egg om gangen. Slekten oppstod antakelig i Arabia, og krysset Tethyshavet samtidig som Det indiske subkontinent kolliderte med Asia for 40 til 50 millioner år siden. Etter hvert som de høye fjellkjedene i området er dannet, har populasjonene blitt splittet, og nye arter har oppstått.

To arter, T. bedriagai og T. microlepis lever i Sørvest-Asia sør for Kopet Dag og Hindukush i Iran, Afghanistan og Pakistan. To arter finnes i ørkenene i Vest-Kina og Mongolia, T. przewalski i Taklimakan og Gobi, og T. roborowskii i Turfandepresjonen.

Den femte arten, T. scincus, er ifølge nyere forskning bare utbredt i Turanbekkenet øst for Det kaspiske hav. Teratoscincus-populasjonene på den iranske høyslette, og i de østlige delene av Arabia ble tidligere blitt regnet som en underart av T. scincus, men analyse av mitokondrielt DNA tyder på at de bør regnes som en egen art, T. keyserlingii.

Ytterligere en art, T. toksunicus, ble beskrevet fra Xinjiang i 1989. Den er knapt nok nevnt i seinere litteratur, så om det er vanskelig å avgjøre om denne arten er gyldig.