Tenarus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herakles, Kerberos og Eurydike på en hydria av Ørnemaleren, ca. 525 f.Kr., i dag i Louvre, Paris.

Tenaros eller Tenarus (gammelgresk: Ταίναρος; latin: Tenarus) var en antikk gresk by i regionen LakoniaPeloponnes. Den lå på en odde som i dag heter Kapp Matapan.

En stor grotte i nærheten av byen ble betraktet som nedgangen til dødsriket Hades. Gjennom denne hadde den greske helten Herakles dratt ut helveteshunden Kerberos med tre hoder, som voktet inngangen til underverdenen, i hans tolvte storeverk.[1] Gjennom denne åpningen hadde også Orfeus ført nymfen Eurydike tilbake til de levendes verden.[2] Grunnet denne tilknytningen til underverdenen, har de dødes rike tidvis fått betegnelsen «Tenaros» eller «Tenarus» blant klassiske forfattere.[3]

Tenaros var kjent i antikken for en grønn marmor som var høyt verdsatt, foruten også for purpursneglen som ga fargestoffet til den verdsatte lakedaimonske purpurfargen. Lakedaimonia var et annet navn for Sparta som Tenaros var innenfor sfæren av. Byen var også kjent for en annen marmorstein, som på latin ble kalt for Marmor Taenarium, og som utmerket seg for sine røde og svarte elementer.[4][5]

I dag er Tenaros et arkeologisk sted.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Cerberus», Perseus.tufts.edu
  2. ^ «Myth of Orpheus and Eurydice», Vcu.edu
  3. ^ «Tenarus», Encyclopaedia Americana.
  4. ^ Porter, Mary Winearls (1907): «What Rome was Built with: A Description of the Stones Employed in Ancient Rome», Encyclopaedia Americana.
  5. ^ Fosbroke, Thomas Dudley (1843): Encyclopedia of Antiquities, 2, M. A. Nattali, s. 1059
  6. ^ «Archaeological Site of Tenaros», Wondergreece.gr