Tempelseter

Tempelseter
Land	Norge
	; Tempelseter; 60°16′12″N 9°24′21″Ø
	Tempelseter på Commons

Tempelseter er et område øverst i Eggedal i Sigdal kommune i Buskerud. Området har vært nevnt som turområde i hvert fall siden tidlig på 1900-tallet.^[1]^[2]^[3]^[4] Mot slutten av 1900-tallet begynte en omfattende utbygging av hytter på stedet.^[5]

Tempelbekken renner gjennom området.^[6]^[7]

Navnet

Navnet «Tempelseter» er kjent fra flere steder i Norge. Tempelseter i Sigdal var opprinnelig navnet på en seter som var i drift om sommeren; navnet kom trolig av at seteren lå under fjellet Tempelnatten.^[8] Ordet «natten» er en variant av ordet «nut», som er et synonym til fjell(topp); Tempelnattens høyeste punkt ligger 1030 meter over havet.^[7]

Referanser

↑ Reisehåndbok over Norge : Østlandet. Aschehoug. 1925. s. 160.
↑ Onsager, Nils (1953). Til fots. 1 : Fjellruter i Sør-Norge. Gyldendal. s. 95.
↑ Welle-Strand, Erling (1957). Norge rundt : Aftenpostens turist- og reisehåndbok : reisehåndbok, kart, stedsregister. Schibsted. s. 56.
↑ «Områder». eggedalturlag.no (på engelsk). Besøkt 29. januar 2024. «Tempelseter og omegn : Vi jobber for følgende områder: Sandvasseter, Skareseter, Skallandslia, Tempelseter-området til Åndalsbekken, Områdene mot Flå og Krødsherad»
↑ «Det tilgjengelige høyfjellet - Tempelseter». Visit Sigdal (på norsk). Besøkt 29. januar 2024.
↑ Thommessen, Erik W. (1997). «Norefjell : Høgevarde». Kremen av topper : 40 høge turmål i Sør-Norge. Valdres forl. s. 36. ISBN 8275620546. «Fra Tempelseter (Rute 125 i "Til fots"): Merka sti. Først et lite stykke på veg øst for Tempelnatten, og videre på sti langs Tempelbekken til Raudmyra.»
1 2 «I sol og regn på Norefjell». Tønsbergs Blad. 10. september 1988. s. 22. «Turen gikk opp fjellveien fra Tempelseter mellom Tempelnatten (1030 moh.) og Nordnatten på vestsiden.»
↑ Beito, Olav T. (1949). «Tempelen». Norske sæternamn. Aschehoug. s. 263. «Frå Sigdal vert uppgjeve at seteren ligg under Tempelnatten.»

Autoritetsdata

[1] Reisehåndbok over Norge : Østlandet. Aschehoug. 1925. s. 160.

[2] Onsager, Nils (1953). Til fots. 1 : Fjellruter i Sør-Norge. Gyldendal. s. 95.

[3] Welle-Strand, Erling (1957). Norge rundt : Aftenpostens turist- og reisehåndbok : reisehåndbok, kart, stedsregister. Schibsted. s. 56.

[4] «Områder». eggedalturlag.no (på engelsk). Besøkt 29. januar 2024. «Tempelseter og omegn : Vi jobber for følgende områder: Sandvasseter, Skareseter, Skallandslia, Tempelseter-området til Åndalsbekken, Områdene mot Flå og Krødsherad»

[5] «Det tilgjengelige høyfjellet - Tempelseter». Visit Sigdal (på norsk). Besøkt 29. januar 2024.

[6] Thommessen, Erik W. (1997). «Norefjell : Høgevarde». Kremen av topper : 40 høge turmål i Sør-Norge. Valdres forl. s. 36. ISBN 8275620546. «Fra Tempelseter (Rute 125 i "Til fots"): Merka sti. Først et lite stykke på veg øst for Tempelnatten, og videre på sti langs Tempelbekken til Raudmyra.»

[:0-7] 1 2 «I sol og regn på Norefjell». Tønsbergs Blad. 10. september 1988. s. 22. «Turen gikk opp fjellveien fra Tempelseter mellom Tempelnatten (1030 moh.) og Nordnatten på vestsiden.»

[8] Beito, Olav T. (1949). «Tempelen». Norske sæternamn. Aschehoug. s. 263. «Frå Sigdal vert uppgjeve at seteren ligg under Tempelnatten.»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]