Teófilo Braga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Teófilo Braga

Joaquim Teófilo Fernandes Braga (født 24. februar 1843 i Ponta DelgadaAsorene, død 28. januar 1924 i Lisboa) var en portugisisk republikansk politiker, forfatter og dramatiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, ekteskap[rediger | rediger kilde]

Teófilo Braga var sønn av Joaquim Manuel Fernandes Braga (sannsynlkigvis barnebarn av en av kong D. João Vs uekte barn), fra Braga, og Maria José da Câmara e Albuquerque, fra øya Santa Maria, en annen etterkommer av potugisisk adel (sannsynligvis nedstammet fra Infanta D. Urraca, som slektsforskeren Ferreira Serpa har vist). Teófilo var den 13. etterkommer av Diogo Gonçalves Travassos, far av D. Pedroog de Violente Velho Cabral, datter av Almourols kommandant Gonçalo Velho, og etterkommer av dikteren Cristovão Falcão, greve av Avranches.

Hans moer hadde syv barn - Teófilo var den yngste. Tre av dem døde i spebarnsalderen, de andre som levde opp var Luís, João Fernandes og Maria José.[1] Teófilos faer ble enkemann da Teófilo var bare tre år gammel. Moren døde da hun bar 31 år.

Faren var først artilleriløytnant og kommandant i Mosteiros, og forlot høren etter Evoramonte-konsesjonen. Ubemidlet opprettet han en nautisk-matematisk skole i Ponta Delgada, og fant senere en stilling på en lokal ungsomsskole i Ponta Delgada.[1] To år etter gjengiftet faren seg med Ricarda Joaquina Marfim Pereira. Hun hadde en klart negativ innstilling mot den unge Teófilo.[2] To døtre ble født av dette ekteskapet (Maria da Glória og Maria do Espírito Santo). I sin ungdom var Braga preget av sin mors tidlige død.

Han giftet seg i 1878 med Maria do Carmo Xavier og de hadde tre barn sammen, som alle sammen døde i ung alder.

Litteraturkarriere[rediger | rediger kilde]

Braga utgav ved 16 års alder diktsamlingen Folhas verdes. Han ble juris doktor ved universitetet i Coimbra i 1868 og var deretter fra 1872 professor i moderne litteratur ved Curso superior de lettras i Lisboa. I 1890 ble han innvalgt i det portugisiske vitenskapsakademi.

Braga var en uvanlig produktiv forfatter], men han skrev alt for hastig til at alle resultatene av hans innsats skulle bli av like gedigen kvaltetet. I tillegg til en stor mengde arbeider i bokform takk han å skrive bidrag til en mengde innlandske og utenlandske tidsskrifter.

Særlig åndrike er hans dikt Stella Matutina (1863; et bibelsk epos), Visão dos tempos (1864, et slags verdensaltets og menneskeslektens epos, i Victor Hugos stil), Torrentes (1868), med flere.

Mer betydelig var Braga imidlertid som litteraturhistoriker. Hans bredt anlagte Historia da litteratura portugueza (i form av monografier, 16 bind, 1870-80; ny, utvidet utgave) overtreffes i anvendelighet av de kortere handbøkene Theoria (Manual, Curso} da historia da litteratura portugueza. Med de samtidige forfattere beskjeftiger han seg i Modernas ideias na litteratura portugueza (2 bind, 1892).

Han utgav til nasjonalskalden Camões' 300-årsjubileum en fortjenstfull Bibliographia camoniana (1880). Stor fortjeneste høstet Braga som den egentlige grunnleggeren av portugisisk folklore. Alerede i studentårene samlaet han sitt lands folkeviser, romanser og sagn. Av dithørende arbeider må nevnes Cancioneiro popular (1867), Contos tradicionaes do povo portuguez (2 bind, 1883) og O povo portuguez nos seus costumes, crenças e tradições (2 bind, 1886).

På det filosofiske område introduserte han Auguste Comtes positivisme i Portugal ved særlig utgitte skrifter og artikler i tidsskriftet «O positivismo» (1800-86); dens ånd råder også i Bragas diktsamling Miragens seculares (1884).

I samme ånd forfattet han en verdenshistorie, Historia universal (2 bind, 1878-82), som ble gjenstand for sterke angrep. Han skev også Coimbra-universitetets historie (3 bind, 1892-97).

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I politisk henseende var Braga radikal og en av det demokratiske partis ledere. Han ble ved monarkiets fall i Portugal i oktober 1910 gjort til den nye republikkens provisoriske president og forble dette frem til presidentvalget etter den nye forfatningen ble antatt i august 1911. Ved dette valget tapte han for Manuel de Arriaga.

Da så Arriaga av helsegrunner gikk av den 29. mai 1915, ble Braga gjort til president for det gjenstående av dennes embetstid, til den 6. oktober samme år. Som president klarte han ikke å utøve stor innflytelse på det urolige politiske liv i Portugal.

Han er gravlagt i klosteret Jerónimos i Belém som ligger like utenfor Lisboa.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • José B. Carreiro: Vida de Teófilo Braga. Arquipélagos, Coimbra 1955.
  • A. do Coelho: Teófilo Braga. Simôes, Lissabon 1921.
  • Carlos Consiglieri: Teófilo Braga e os republicanos. Vega, Lissabon 1987.
  • Amadeu J. Carvalho Homem: A ideia republicana em Portugal. O contributo de Teófilo Braga. Livraria Minerva, Coimbra 1989, ISBN 972-9316-10-4.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lúcia Costa Melo Simas, 2007
  2. ^ Of his stepmother, Teófilo would recount that his worst experiences of instances when he was kicked by the stepmother for showing her affections, and of a situation where he would take revenge by tying her boot-strings together. Simas (2007) also referred to instances when Téofilo would cry passionately at the grave of his departed mother, promising to be successful and never to succumb to despair.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Teófilo Braga – bilder, video eller lyd