Manuel de Arriaga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Manuel José de Arriaga

Manuel José de Arriaga Brum da Silveira (født 8. juli 1840 i HortaAsorene, død 5. mars 1917 i Santos-o-Velho, Lisboa) var en portugisisk advokat, sikter, politiker, president og den første statsadvokaten i Portugal.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det vites lite om hans tidlige liv unntatt at han ble født inn i en aristokratisk familie som sønn av Sebastião de Arriaga Brum da Silveira og Maria Cristina Pardal de Arriaga som i tillegg til Manuel fikk fem barn til. Arriagas far var en rik kjøpmann fra Lisboa.

Den unge Manuel var barnebarn av general José Sebastião de Arriaga Brum da Silveira, og han var grandnevø av en dommer i Portugals Høyesterett. Arriaga giftet seg i en alder av 30 år og seks barn ble født, to gutter og fire jenter.

I ungdommen studerte Manuel de Arriaga rettsvitenskap ved Universitetet i Coimbra. Der kom han i berøring med republikanske ideer. Hans begeistring for republikanerne førte til en stor konflikt med faren, som av denne grunn gjorde ham arveløs.

Politiker[rediger | rediger kilde]

I 1890 ble han arrestert for en kort tid på grunn av deltakelse i republikqanske demonstrasjoner. I 1891 ble han valgt inn i ledelsen for Partido Republicano. I 1892 blre han innvalgt for republikanerne til det pottugisiske parlament, Cortes. Han var aktiv i debatter angående reformering av utdanning, straffeloven og fengsler.

Etter revolusjonen av 1910 ble han først rektor for universitetet i Coimbra, og deretter generalstatsadvokat. Dessuten ble han valgt til representant til den forfatningsgivende nasjonalforsamling. Etter at denne i 1911 hadde vedtatt en ny republikansk forfatning, seiret han ved de første presidentvalgene i pakt med den nye forfatning over sin motkandsdat Bernardino Machado. Denne tilhørte også det republikanske parti og representerte dets radikale fløy (tilhengere av Afonso Costa), og som konstituerte seg senere som Partido Democrático.

Arriaga ble dermed etterfølger etter Teófilo Braga, som hadde fungert som overgangspresident etter kong Emanuel IIs abdikasjon.

Han ble dermed den første ordinære president i den første portugisiske republikk. Han satt som president i Portugal mellom den 24. august 1911 og 26. mai 1915 og han ble etterfulgt av Teófilo Braga som satt i en overgang litt over to måneder før han ble etterfulgt av Bernardino Machado som var president frem til 1917.