Tarquinio Merula
| Tarquinio Merula | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. nov. 1595 Busseto | ||
| Død | 10. des. 1665[1][2][3][4] (70 år) Cremona[5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, organist, fiolinist, musikkpedagog | ||
Tarquinio Merula (1595–1665) var en italiensk komponist og organist fra tidligbarokken.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Tarquinio Merula var organist i Lodi fra 1616 til 1622, deretter ble han kapellmester ved Santa Maria Maggiore i Bergamo og i 1623 hofforganist hos kong Sigismund III av Polen i Warszawa. Merula vendte tilbake til Italia i 1628 og ble organist og konsertmester ved Sant'Agata og kapellmester ved Cattedrale di Cremona. Fra 1633 til 1642 bekledte han i sine tidligere poster i Bergamo, og fra 1652 til sin død var han på ny ved katedralen i Cremona.
Takket være Amati-familien hadde Cremona allerede fra andre halvdel av 1500-tallet vært et betydelig senter for bygging av strykeinstrumenter, og etterspørselen etter instrumentalmusikk var stor blant områdets adelige og patrisiere. Merula og Niccolò Corradini var blant de komponister som dekket behovet for både kirkelig og verdslig musikk.
Musikk og betydning[rediger | rediger kilde]
Merula var en nøkkelfigur i den tidlige utviklingen av musikkformer som modnet senere i barokk-æraen: variasjoner over generalbass, sinfonia, kantate, arie og sonateformene da chiesa og da camera.
I kirkemusikken brukte Merula mange av Monteverdis teknikker, men utviklet også selv motetter for solostemme akkompagnert av strykere. I utgivelser fra 1639, 1640 og 1652 finnes messer over en ostinat bass, eksempelvis formene ruggiero og romanesca. Noe av Merulas musikk minner om Giovanni Gabrielis concertato-stil. En moderne følelse for tonalitet er gjennomgående.
Merulas verdslige musikk inkluderer madrigaler med instrumental ledsagelse, ofte bruker han Monteverdis stile concitato-teknikk, og formalt peker han framover mot den senere barokke kantateformen med oppdelingen i aria og resitativ. Han skrev en opera, La finta savia (1643), basert på en libretto av Giulio Strozzi. De flerstemmige instrumentalverkene, som canzoni, balli og sonater, hører til de mest bemerkelsesverdige eksemplene på fiolin- og triosonate-litteraturen fra tiden før 1650.
Verk[rediger | rediger kilde]
- op. 1 Canzoni A Quattro voci per sonare con ogni sorte de stromenti Musicali. Venezia 1615
- op. 4 Il Primo Libro de Madrigaletti. Venezia 1624
- op. 5 Il Primo Libro de madrigali concertai for 4 til 6 stemmer og b.c.. Venezia 1624
- op. 6 Il Primo Libro de Motetti e Sonate. Venezia 1624
- op. 7 Satiro e Corisca dialogo musicale for 2 stemmer og b.c. Venezia 1626
- op. 8 Libro secondo de de concerti spirituali con alcune sonate. Venezia 1628
- op. 9 Il secondo libro delle Canzoni de suonare a tre. Venezia 1639
- op. 10 Madrigali et altre musiche concertate a 1–5, libro secondo. Venezia 1633 og 1635
- op. 11 Pegaso, opera musicale, salmi, motetti, suonate a 2-5 voci, libro secondo . Venezia 1637 og 1640
- op. 12 Canzoni, overo sonate concertante per chiesa e camera..., Libro terzo. Venezia 1637
- op. 15 Concerto … messi, salmi … concertati, 2–8, 12 voci e stromenti. Venezia 1639
- op. 16 16 Arpa Davidica … salmi, et messe, a 4.. Venezia 1640
- La finta savia, Oper, Venezia 1643, med libretto av Giulio Strozzi
- op. 17 Il quatro libro delle canzoni da suonare. Venezia 1651
- op. 18 Il terzo libro delle salmi et messa concertati, a 3–4. Venezia 1652
- I tillegg oppbevares manuskript med motetter i Stadtarchiv Aachen, i biblioteket Liceo Musicale i Bologna og in Biblioteca dell Accademia dei lincei e Corsianni i Roma og manuskripter med klaviaturmusikk i Zentralbibliothek Solothurn og i Staatsarchiv des Kantons Uri i Altdorf.
Innspillinger[rediger | rediger kilde]
- Tarquinio Merula: Su la cetra amorosa ~ Arie e capricci. Venetia 1633, 1638, innspilling med Montserrat Figueras, Ton Koopman, Rolf Lislevand, Jordi Savall og andre. Alia Vox AVSA 9862.
- Dolcissimo sospiro med den norske sopranen Tone Wik inneholder to stykker av Merula
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 80355[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 1044096, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Merula,_Tarquinio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Willi Apel: Italienische Violinmusik im 17. Jahrhundert. Steiner 1983, ISBN 3-515-03786-1
- Stephen Bonta: «Tarquinio Merula», Grove Music Online ed. L. Macy (Accessed January 9, 2005), Grove Music Online Arkivert 16. mai 2008 hos Wayback Machine.
- Manfred Bukofzer, Music in the Baroque Era. New York, W.W. Norton & Co., 1947. ISBN 0-393-09745-5
- Eleanor Selfridge-Field, Venetian Instrumental Music, from Gabrieli to Vivaldi. New York, Dover Publications, 1994. ISBN 0-486-28151-5
- Joachim Steinheuer, Chamäleon und Salamander, Kassel-Basel-London-New York-Prag 1999. ISBN 3-7618-1428-3
- «Tarquinio Merula» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
- A. Sutkowski (red.) T. Merula: Opere complete, (1974). Komplettutgave av Merulas verk.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Verk av og om Tarquinio Merula i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Tarquinio Merula i International Music Score Library Project
- Sanger av Merula, sopranen Phoebe Jevtovic Rosquists websider