Vasilij Zjukovskij
| Vasilij Zjukovskij | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. jan. 1783[1] Misjenskoje (Belyov Uyezd, Guvernementet Tula, Det russiske keiserdømmet)[2] | ||
| Død | 12. apr. 1852[1] (69 år) Baden-Baden[3] | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, lyriker, oversetter, skribent, litteraturkritiker, lærer | ||
| Utdannet ved | Moscow university boarding school | ||
| Ektefelle | Elizabeth Reitern (1841–)[4][5][6] | ||
| Far | Q116875033 | ||
| Barn | Alexandra Zhukovskaya[7] Paul von Joukovski | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Tikhvin gravlund | ||
| Medlem av | Det russiske vitenskapsakademi Towarzystwo Warszawskie Przyjaciół Nauk | ||
| Utmerkelser | 21 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
1. klasse av Sankta Annas orden 2. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 3. klasse av Sankt Vladimirs orden 2. klasse av Sankt Vladimirs orden Jernkroneordenen Den røde ørns orden Sivilfortjenstordenen Guelferordenen Fredriksorden Zähringerløvens orden Den hvite falks husorden Den nederlandske løves orden Nordstjerneordenen Dannebrogordenen 2. klasse med briljanter av Sankta Annas orden Pour le Mérite Sankt Vladimirs orden Sankt Stanislaus-ordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Vasilij Andrejevitsj Zjukovskij (født 9. februar 1783 /29. januar g.s. på godset Misjenskoje i guvernementet Tula i Russland, død 24. april 1852/12.april g.s. i Baden-Baden) var en russisk dikter.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Vasilij Zjukovskij var sønn av godseieren A. Bunin og en tyrkisk slavinne som var blitt tatt til fange av russiske soldater i Bender. Han ble oppkalt etter sin gudfar, men ble snart adoptert av sin fars familie. Ved 14 års alder ble han satt i Moskvas adlige universitetspensjon.
Under oppholdet der ble hans interesse for litterær virksomhet vekket.
Dikter[rediger | rediger kilde]
Fra 1797 fikk han trykket en rekke dikt i forskjellige publikasjoner. I alle dominerer en melankolsk tone, som stemte med tidens smak - det var den tid da det russiske publikum var henrykt over Karamzins Fattige Liza og dens mange etterligninger.
Etter avsluttet studiekurs isolerte han seg i sin hjemby og viet seg til omfattende studier av forskjellige lands litteratur. Han publiserte nå to verker som markerer epoker i den russiske litteraturs utvikling, dels elegien Den landlige kirkegården (1802), en fri omdiktning av Thomas Grays Elegy written on a country churchyard, hvis subjektive tonefall var noe for hans russiske samtid fullkomment nytt og som innen den russiske litteratur utgjør den første ansats til frigjøring fra pseudoklassisiteten, dels balladen Ljudmila (1808), en etterligning av Gottfried August Bürgers Lenore, et dikt ved hvilket romantikken holdt sitt inntog i russisk litteratur.
Oppholdet på landet ble avbrutt 1808-10, da Zjukovskij redigerte tidskriftet Vjestnik Jevropy i Moskva, og 1812, da han deltok i krigen mot Napoleon. Han skrev under felttoget i leiren ved Tarutin det patriotiske æresdiktet Sangeren i de russiske krigernes leir, et dikt som med ett slag gav ham et større ry enn hele hans forutgående diktning og som i tusentalls eksemplarer ble spredt i arméen og over landet. Dette dikt, sammen med en omarbeidelse av «God save the king», Bozje tsarja chrani, siden da russisk keiserhymne, foranlediget hans kall til det russiske hoff, der han i 1817 ble informator for et par av storfyrstinnene og 1825 lærer for storfyrst Aleksander.
Fra da av lite produktiv som originalskald, viet han seg flittig til oversettelsesarbeider, hvorved hans interesse for den europeiske litteratur ble ytterligere utviklet, også ved de utenlandsreiser han foretok som prinsens lærer. Blant hans reiser kan nevnes et besøk i Sverige i 1838, som resulterte i noen «svenske skisser», som skildret blant annet en sjøferd til Gripsholm. Hans oversettelser omfattende atskillige verk av Schiller, Byron, Bürger, samt Odysséen og delvis Iliaden, ble ansett som epokegjørende for den russieke litteratur.
Etter 1841, da Zjukovskij forlot sine hoffoppgaver, under hvilke han utøvde en stor innflytelse på den senere keiseren og benyttet seg av sin stilling i menneskevennlig ånd (blant annet inngrep han, skjønt med ringe fremgang, til dekabristenes gavn), bosatte Zjukovskij seh i Tyskland.
Hans levninger ble gravsatt ved siden av Karamzins i Aleksander Nevskij-klosteret.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Жуковский Василий Андреевич, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Жуковский Василий Андреевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ RBS / Zjukovskij, Vasilij Andrejevitsj[Hentet fra Wikidata]
- ^ RBS / Rejtern, Jevgraf (Gergard) Romanovitsj[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11110.htm#i111100, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Zjukovskij i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Vasily Zhukovsky – kategori av bilder, video eller lyd på Commons