Tarai

Tarai (også transkribert som Terai, et ord som egentlig betyr fuktig) er i Nepal navnet på den smale stripa av flatt, tropisk eller subtropisk land, som ligger helt i sør, langs grensa til India.

Tre store dalfører som har tilsvarende klima og topografi og ligger i retning øst-vest mellom åsene litt nord for det sammenhengende Tarai, blir kalt indre Tarai (Inner Tarai på engelsk). Dalene er, fra øst til vest, Siwaliks/Churia, Chitwan og Dang.

Tarai skiller seg både fysisk, kulturelt, økonomisk og politisk fra resten av Nepal.

Området kalles også Madhesi, et ord som samtidig brukes om den tradisjonelle befolkninga i Tarai. I norsk Wikipedia behandler stikkordet Madhesi bare befolkninga.

Tarais geologiske opprinnelse

Geologisk er Tarai oppstått som en utvida del av Ganges-deltaet.

Mange elver renner bratt ned fra Himalaya og Tibet. De unge fjellene her er lette å slite ned, elvene river med seg enorme mengder masse, og har skåret ut voldsomme elvedaler i retning nord – sør.

Nede på sletta samles de i Ganges eller bielver til Ganges, som tvinges østover for å renne ut i havet. Disse elvene synker bare slakt i sim vodere fart mot havet, går ofte over sine bredder, og har lagt igjen et kilometertjukt lag med sediment, som har gjort denne sletta både fruktbar og svært flat. Både landskap og elver er fullstendig forskjellig fra åsene (Pahar) og høyfjellet (Prabat) lengre mot nord, som utgjør mesteparten av Nepals territorium.

Indre Tarai er danna ved at det engang lå store sjøer mellom Mahabharat- og Siwalik-kjedene, som går fra øst til vest rett nord for Tarai. Sediment fylte opp sjøbunnen, elvene skifta løp, og de tre store indre-Tarai-dalene blei til.

Tarais geografi

Tarai strekker seg over 1000 km langs sørgrensa mot India.

Derfra strekker Tarai-sonen seg nordover, fra 5 km på det smaleste til 50 km på det breieste.

Totalt regnes Tarai til å være mellom 17% og 23% av Nepals territorium (grensa mellom hva som er Tarai og hva som er de lavere åsene er ikke knivskarp).

Mesteparten av Tarai ligger mellom 100 og 200 moh. Laveste punkt, Kechana Kalan i Jhapa-distriktet, er 70 moh. Jhapa er samtidig Nepals sørøstligste distrikt og avslutninga av Tarai mot øst.

Historie. Grensa mot India

Mesteparten av flatlandet rundt Ganges som Tarai er en del av, tilhører staten India. Men ei bit av dette flatlandet helt i nord blei erobra av staten Gorkha (som seinere skifta navn til Nepal) da den ekspanderte kraftig i alle retninger seint på 1700 – og tidlig på 1800- tallet.

Denne ekspansjonen stoppa da Gorkha tapte en krig mot det engelske Østindiske Kompaniet tidlig på 1800-tallet, og staten måtte gi fra seg mye land. Bare ei smal stripe av Tarai blei igjen innafor grensene..

Som takk for innsatsen fra Gorkha mot opprørerne i det store opprøret i India i 1857, fikk Gorkha tilbake et stykke av Tarai som engelskmennene tok i 1816. Etter det har Nepals grense mot India i Tarai ligget fast.

Distriktene i Tarai

Disse distriktene er i offisiell nepalsk statistikk regna til Tarai (fra øst til vest):

Østregionen: Jhapa, Morang, Sunsari, Saptari, Siraha.

Sentralregionen: Danusa, Mahottati, Sarlahi, Rautahat, Bara, Parsa, Chitwan.

Vestregionen: Nawalparasi, Rupandehi, Kapilvastu.

Midtvestregionen: Dang, Banke, Bardiya.

Fjernvestlige region Kailali, Kanchanpur.

Ut fra en geografisk definisjon på skillet mellom Tarai og åsene i Nepal, som går ut på at åsene er landskaper som ligger minst 500 moh, eventuelt at skillet går mellom subtropisk og temperert klima, vil visse av disse distriktene inneholde områder som regnes til åsene. Det fins også distrikter innafor som delvis regnes til det indre Tarai.

Befolkning

Se også: Madhesi

Tharais tette jungler med ville dyr, og den store utbredelsen av malaria, gjorde lenge at Tarai stort sett var dominert av ei urbefolkning som b.a. har naturlig malaria-resistens.

Men med utviklinga av nye, effektive og billige malaria-medisiner og verdensmarkedets og særlig det indiske markedets økende behov, har det vært kraftig innvandring til Tarai.

Innvandrere kommer både fra åsene i nord, der befolkninga vokser og det er stor fattigdom og jordhunger, og over den porøse grensa mot sør, fra et India der det er stor mangel på jord og arbeid.

Ifølge folketellinga i 2001 var tallet på innbyggere i Tarai 11 212 453, mot 10 251 111 i åsdistriktene og 23 151 423 i hele landet. Ettersom mange innbyggere i Tarai ikke hadde papirer, og tilflyttinga til Tarai har fortsatt etterpå, er det klart at at litt over halvparten av Nepals befolkning nå bor i det lille Tarai-området.

Befolkninga var fordelt mellom 7 223 723 i de to østlige regionene (som er dominert av indo-madhesi-befolkning), og 3 978 730 i de tre vestlige regionene (der tharu-folket står noe sterkere).

Utenom den urbane Katmandudalen er også den kraftigste veksten i Nepals større byer i Tarai.

Nasjonaliteter

Tharu er betrakta som den største etniske gruppa innafor urbefolkninga i Tarai.

Før 1950 dominerte de og andre gamle befolkningsgrupper distriktet fordi de er immune mot malaria. Etter at malariamedisin blei tilgjengelig, og innvandring både fra åsene i Nepal og fra India har økt, har deres andel av befolkninga i området gått tilbake.

De er i hovedsak buddhister. De snakker i dag i indoeuropeiske dialekter, men språket deres inneholder spor av eldre tibetansk-burmesiske språk.

Ifølge folketellinga i 1991 hørte 5,4% av totalbefolkninga i Nepal til Tharu-minoriteten. Et annet anslag er 6,5%. Grovt anslått blir det mellom 1 og 2 millioner.

Andre tradisjonelle nasjonaliteter.

Et stort antall mindre nasjonaliteter fins i Tarai. De snakker mange forskjellige religioner som ofte ikke viser noe indre slektskap, og holder fast på tradisjonelle religioner. Noen smågrupper er fortsatt jegere og sankere i junglene. Her fins også små grupper med mørk hud som kan stamme fra urbefolkninga på det indiske subkontinentet.

Tilsammen er såkalte «etniske grupper» eller «stammefolk» (tribals) i Tarai anslått til 9% av Nepals befolkning. Dette blir litt under 2, 5 millioner.

Madhesi er et navn som brukes i to betydninger:

I videre forstand, om både urbefolkningene og folk med indisk kultur i Tarai.

I snever forstand, befolkning av indisk herkomst som snakker språk som er nær beslekta med hindi.

Den indisk-kulturelle madhesi-befolkninga omfatter både grupper som har bodd i landet lenge og nye innvandrere. (Noen ganger regnes også Tharu-befolkninga som en del av Madhesiene.) Madhesi-aktivister har hevda at de er over halve befolkninga i landet.

Madhesi-befolkninga er for det meste hinduer. Den tradisjonelle hinduismen deres skiller seg fra den statlige Gorkha-prega hinduismen, som inneholder fester som feirer Gorkhas overhøyhet og kongehuset.

Størstedelen av Nepals muslimer, som særlig fins i sentrale og østlige Tarai, hører også til i denne gruppa. Det fins også små grupper av tilhengere av Sikh- og Jain-religionene.

Et anslag over Madhesi-befolkninga som tilhører hinduismen, islam eller andre indiske religioner er noe over 20% – 5 – 6 millioner. Madhesi i videste betydning av ordet er anslått til over 30% – 8 millioner eller mer.

Innvandrere fra åsene.

Resten av befolkninga er innvandra fra åsene etter 1950. Tarai-befolkninga med sånn bakgrunn er anslagsvis noe over 3 – 4 millioner. Om dem brukes også samlebegrepet pahade (egentlig folk fra åsene, folk fra Himalaya kalles alternativt også himal.)

De tilhører forskjellige nasjonalitets- og språkgrupper. Mange av dem er parbatiya, andre tilhører etniske minoritetsgrupper (tradisjonelt kalt hill and mountain tribes) men historisk vil deres fellesspråk stort sett ha vært nepali før de innvandra til Tarai.

Jordbruk, industri og miljøproblemer

Innvandringa har bidratt til at Tarai er den delen av Nepal som har utvikla seg raskest.

Malariamedisin har gjort det mulig å legge mye nytt land under plogen, og Tarai-jordbruket har vokst raskere enn i åsene ovafor. 53% av det som nå regnes som Nepals dyrkbare mark, ligger i Tarai.

Tarais nærhet til India og gode kommunikasjoner, særlig sammenlikna med de ofte veiløse distriktene i åsene, gjør at mesteparten av de produktive industri-investeringene havner her.

Den svært raske industrielle utviklinga i India vil sannsynligvis føre til at denne utviklinga fortsetter, og Tarais befolkning og økonomi vil vokse enda mer i forhold til resten av Nepal.

Utviklinga av jordbruk og industri fører også til raskt økende miljøproblemer, bl.a. uthogging av den svært artsrike, ofte tidligere urørte jungelen som fortsatt dominerte Tarai for 50 år siden.

Kommunikasjoner

Nepals eneste sammenhengende riksvei øst-vest ligger i Tarai.

Høyere oppe har de enorme og dype dalene til nå gjort det håpløst å bygge noen hel riksvei i denne retninga, særlig for et fattig land som Nepal.

Dette gjorde tidligere at at for å reise fra en dal i åsene til en annen måtte de reisende først dra sørover ned i lavlandet, så over i India for å dra lengre strekk mot øst eller vest, og til slutt nordover igjen i dalen de skulle til.

Dette førte også til at dersom det var opprør vest i Nepal, måtte regjeringa i Katmandu-dalen i åsene i vest ha tillatelse fra regjeringa i Delhi for å sende tropper i transit gjennom India.

I borgerkrigene i 1950 til 1951 og 1961 til 1962 saboterte India transitten, for å svekke nepalske regjeringer Delhi ikke likte. Derfor fikk kong Mahendra, som var Indias fiende i 1961-62, bygd ferdig kong Mahendra-riksveien (Mahendra Rajmarg) gjennom Tarai med utenlandsk hjelp på 1960- og 1970-tallet.

Sjøl om veien blei bygd av politiske og militærstrategiske grunner, gjør den det nå ihvertfall i teorien mulig å reise landveien fra åsene i det fjerne øst til åsene i det fjerne vest. (I dag er fly ofte et mer praktisk alternativ.)

Nepal har nå bare ei kort jernbanestrekning. Den går fra grensa mot India og noen få kilometer nordover, og er bygd for å lette eksport fra Tarai til India.

Regional og nasjonal undertrykking

Historisk sett ligger makta i Nepal i Katmandu, som ligger i åsdistriktet i den østlige delen av landet. I de siste 250 åra har Katmandu vært dominert av en politisk overklasse med røtter i den lille fjellstaten Gorkha, som snakker nepali.

Etter at Tarai-området har tatt over som den delen av landet som har den mest dynamiske økonomien, der mesteparten av industrien er, veksten i jordbruket er sterkest og over halve befolkninga bor, er motsetningene mellom hovedstaden og Tarai blitt sterkere.

Politikere fra Tarai hevder at området betaler over 70% av skattene, men får mindre enn 20% av statsbudsjettet tilbake. De hevder også at madheshi-befolkninga har under 5% av statsfunksjonærene og er kraftig underrepresentert i valg.

Mens nepali er majoritetsspråket og språket som blir brukt mellom ulike andre språkgrupper i åsene og Himalaya, er hindi majoritetsspråket og språket som blir brukt i kommunikasjon mellom ulike språkgrupper i Tarai. Under det kongelige diktaturet fra 1960 til 1990 blei bruk av hindi i skoler og i radio forbudt. Også etter 1990 er hindi diskriminert. Den hinduiske og rojalistiske gorkha-nasjonalismen i Katmandu er for støtte til opplæring i det døde språket sanskrit, men mot opplæring i det levende språket hindi.

Kulturelt henger Tarai sammen med resten av Gangesdeltaet som ligger på den andre sida av grensa, og økonomisk er Tarai tett knytta til India. Madhesi-befolkninga er allment for ei åpen grense med størst mulig frihet til inn- og utvandring.

I Katmandu-dalen derimot har regjeringa vært for strengere kontroll med grensa mot India. Mange millioner (noen sier nær 4) har søkt nepalsk statsborgerskap i Tarai og venter på svar.

Blant nasjonale sjåvinister i Katmandu og åsene er det en tendens til å beskrive madhesi-befolkninga som et fremmedelement i Nepal, som føler lojalitet til arvefienden India.

Politisk opposisjon i Tarai

Kongresspartiet

Begge opprørene som Nepals Kongressparti starta for å gjennomføre parlamentarisk demokrati, det første i 1950 til 1951 og det andre i 1961 til 1962, tok utgangspunkt i at man organiserte væpna enheter på indisk territorium, som med støtte av regjeringa i Delhi fikk lov til å gå inn i Tarai.

Koirala-familien som har leda Kongresspartiet fra starten er fra det østlige Tarai. Dynastiets stamfar, Krisna Prasad Koirala, var fra byen Biratnagar, der han opprinnelig var tollfunksjonær.

UML

Nepals største legale kommunistparti og Kongresspartiets hovedkonkurrent, vanlig kjent som UML, har sine historiske røtter i det østligste og laveste distriktet i Tarai, Jhapa. Der forsøkte den såkalte Jhapeli-gruppa i 1971 å starte et bondeopprør etter naxalittisk mønster, da den hogde hodene av 8 godseiere. UMLs visestatsminister i regjeringa som blei oppretta i mai 2006, K. P. Sharma Oli, er et gammalt medlem av Jhapeli-gruppa som nå representerer Jhapa i parlamentet.

(UML har med tida fått sitt hovedfeste blant nepalitalende statsfunksjonærer i Katmandu-dalen og de østlige åsdistriktene, mens Kongresspartiet har sin hovedstyrke blant tradisjonelle eliter i åsene i vest. Både UML og Kongresspartiet anklages for å ignorere Tarai.)

Oppblomstringa etter 1990, NSP

Etter 1990 blei det oppretta flere titall grupper og partier som kjempa for rettighetene til forskjellige nasjonale minoriteter og diskriminerte regioner.

Det eneste av disse partiene som klarte å etablere seg og komme inn i parlamentet, er madeshi-partiet Nepal Sadbhavana Party (NSP), som bl.a ønsker regional autonomi for Tarai. Partiet blei stifta av en kongress-veteran fra revolusjonen i 1950 til 1951, Gajendra Narayan Singh.

NKP(Maobadi)

For Nepals Kommunistiske Parti (maoistisk) som starta et geriljaopprør på landsbygda i februar 1996, har Tarai vært både sosialt og militært viktig. Sosialt fordi her er det store fattigbondegrupper og rike storgodseiere. Det er derfor mulig å agitere for utdeling av jord, noe som er vanskelig i åsdistriktene der jordlappene er små. Militært bl.a. fordi NKP(M) utvikla et samarbeid med maoistiske opprørere på den andre sida av grensa. Det gjorde det mulig å få trening, behandling av sjuke og retrettmuligheter i India.

I første omgang ser det ut til at opprørerne satte seg fast i og okkuperte mange av de jungeldistriktene som fortsatt fins.

NKP(M) laga i 2001 et program for oppdeling av Nepal i 8 nasjonale og territoriale autonome områder. To av disse områdene er i Tarai:

Tharuwan Autonome Region (vestre Tarai i Rapti og Mahakhali sone)
Madesh Autonome Region (Andwah-området i det sentrale Tarai, og Bhojpuri og Mithila Pradesh i det østlige Tarai)

Tidlig i 2003 oppretta opprørerne regjeringer i disse to autonome områdene.

Janatantrik Tarai Morcha (Tarais Demokratiske Bevegelse)

er en av flere frontorganisasjoner organisasjon som støtter maoistene. Det sto artikler om den i pressa i mai 2006. Det er ikke kjent når den blei oppretta eller nøyaktig hvor den opererer.

Tarai i Jana Andolan 2006

Under demokratiopprøret i april 2006 (kjent som Jana Andolan 2006) var det store demonstrasjoner i byene i Tarai. Disse demonstrasjonene fikk veldig stort omfang før demonstrasjonene i Katmandudalen, og gjorde at Tarai spilte en langt større rolle for forløpet av den demokratiske revolusjonen enn under Jana Andolan 1990.

Etter demokratiopprørets seier var det klart at Tarais politiske tyngde var større enn før. Demonstrantene sloss ikke bare mot kongens diktatur, men også for slutt på nasjonal og regional diskriminering av Tarai. NSP (A) som var med i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal og NKP(Maobadi) gikk begge inn for økte rettigheter for Tarai. En av de første og viktigste virkningene var at flere millioner innbyggere i Tarai for første gang fikk statsborgerskap i Nepal.

Men regjeringa til G.P. Koirala unnlot i forhandlinger med NKP(M) høsten 2006 å innfri forhåpningene om at Tarai nå også skulle få føderale rettigheter innafor Nepal. NKP(M), som hadde dette på sitt program, ga i siste omgang opp å få med dette i fredsslutninga med regjeringa i november 2006, og den nye overgangsgrunnlova som blei proklamert 15. januar 2007.

Dette viste seg å være en alvorlig feilvurdering av Tarai-befolkninga fra begge parter. Det utløste store protester, og spilte det politiske initiativet over i hendene på ekstreme sjåvinistiske og terroristiske grupper.

Nye, militante organisasjoner i Tarai

Janatantrik Terai Mukti Morcha er en organisasjon danna på grunnlag av en splittelse i ledelsen for maoistenes Tarai-front i 2004.

Ifølge nepalsk presse driver den bl.a. med pengeutpressing og kidnappinger. Den anklager NKP(M) for å svike madhesi-befolkningas interesser, og reiser Tarais atskillelse fra Nepal som et mulig alternativ. Sommeren 2006 var den innblanda i en væpna konflikt med maoistene.

I løpet av høsten blei det klart at gruppa var delt i to fløyer, som blei kjent som JTMM (Goit) og JTMM (Singh).

Madhesi Janaadhikar Forum (MJF) er en annen organisasjon, som sto bak store demonstrasjoner i det østlige Tarai i januar 2007. MJF er ikke ei militær gruppe, som de to JTMM-fraksjonene, og organiserer bl.a. lovlige demonstrasjoner i Katmandu.

Etter voldsomme demonstrasjoner med en del dødsfall, brenning av offentlige kontorer og partikontorer for Nepals Kongressparti, UML og NKP(M) osv., søkte regjeringa å få til forhandlinger med ledere i disse organisasjonene.

Madhesi Tigers er ei mindre, lokal gruppe i det østlige Tarai som brøyt ut av NKP(M) sommeren 2004. Seint i februar 2007 blei det kjent at den hadde kidnappa 11 pahade-innvandrere til Tarai som et ledd i et press for å få landsbyen deres til å flykte.

Se også

Eksterne lenker

Madhesis demand immediate citizenship (På engelsk. Madhesi-organisasjon krever statsborgerskap for 4 millioner. Fra Nepalnews.com juni 2006.)