Diskusjon:Donald Trump

Kode?

En revisjon fra 8. nov. 2017 kl. 11:18 fra IP'en 77.95.75.100 har etterlatt en pussig bokstavkombinasjon på toppen av siden. Fordi flere etablerte brukere har vært innom siden uten å slette denne scrabble-raden, lurer jeg på om den tross alt kan ha noe der å gjøre! Det er grunnen til at heller ikke jeg tar frem viskelæret .... TorSch (diskusjon) 12. jan. 2018 kl. 12:52 (CET)

Jeg har fjernet koden, og satt tilbake et innlegg som ble feilaktig slettet. - 4ing (diskusjon) 12. jan. 2018 kl. 13:13 (CET)

Obamagate/Spygate

Flere kilder har bekreftet at FBI benyttet informanter og hemmelige agenter til å både avlytte og gjøre opptak av mennesker i Trump-kampanjen, og det er i tillegg slått fast at en av disse informantene jobbet for kampanjen. Fra Horowitz-rapporten, executive-summary, side XVI : "All of these CHS interactions were consensually monitored and recorded by the FBI. "[1] (CHS = Confidential Human Source) Fra factcheck.org: "Another FBI source “held a position in the Trump campaign,”" [2] Fra Politico: "The FBI had informants inside and associated with the Trump campaign (...)" [3] Fint om denne opplysningen kan bli stående da den har godt belegg i kildene og er relevant for påstandene i artikkelen.--Liten stor2 (diskusjon) 11. jun. 2020 kl. 09:45 (CEST)

Redigeringsforslag: administrasjon -> regjering

Artikkelen er låst for uregistrerte. Under avsnittet «Spygate» og «Obamagate» vil jeg foreslå å endre følgende setning (utheving av tekst som ev. endres):

Dette bygger på en antakelse om at etterforskningen av mulig russisk innblanding i valget i 2016 ble gjennomført av Obamas administrasjon for å undergrave påtroppende president Trump i overgangsperioden etter valget.

til

Dette bygger på en antakelse om at etterforskningen av mulig russisk innblanding i valget i 2016 ble gjennomført av Obamas regjering for å undergrave påtroppende president Trump i overgangsperioden etter valget.

Dette i tråd med norsk begrepsbruk (jamfør bl.a. artiklene Barack Obamas regjering og Donald Trumps regjering). 2001:4643:C09B:0:4D0E:DB9B:906B:2723 1. jul. 2020 kl. 00:18 (CEST)

Referanser II - oppdeling

Artikkelen har en pussighet helt nederst. Der fremkommer ytterligere referanser som er lagt inn blant annet i Litteraturseksjonen. Artikkelen vil ellers tjene på å bli delt opp ytterligere, samtidig som man lager en fornuftig navigasjonsmal for Trump-artikler. Trygve Nodeland (diskusjon) 16. aug. 2023 kl. 11:48 (CEST)

Fikset surr i referanser. Hilsen Erik d.y. 16. aug. 2023 kl. 14:13 (CEST)

Enig. Artikkelen kan godt deles opp, og detaljer flyttes til underartikler. Mal:Splitt kan brukes for å nominere til splitten. Hilsen Erik d.y. 16. aug. 2023 kl. 14:15 (CEST)

Mulig utskilling av (mer) stoff

• Presidentvalget i USA 2020
• Stormingen av den amerikanske kongressen 2021
• Spygate (vanskelig artikkel å arbeide med)
• Donald Trumps regjering - kan detaljer om politikken han sto for flyttes hit?

Hilsen Erik d.y. 16. aug. 2023 kl. 14:26 (CEST)

Staten New Yorks sivile søksmål mot Donald Trump-konsernet (2019–)

...er meget stor, drøyt 170 000 baits, eller hva det nå kalles. Jeg tar meg derfor den frihet å flytte den siste meget nyttige utvidelsen til Markuswestermoen til vedkommende spesialartikkel. Det dreier seg konkret om en prosessuell avgjørelse. Den er viktig, men den dreier seg altså ikke om et hovedspørsmål i saken. Det er et stort antall prosesser, som hver og en av dem genererer et stort antall enkeltavgjørelser. Mitt forslag er at vi forbeholder hovedartikkelen for de viktigste avgjørelsene. Men det er supert at noen følger med. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. okt. 2023 kl. 09:52 (CEST)

Takk for det - jeg burde ha tenkt på det selv. Det er forøvrig ikke lett å følge med for det skjer så mye. Trump kan bli president igjen, og da vil denne artikkelen bli enda viktigere. Markuswestermoen (diskusjon) 4. okt. 2023 kl. 13:22 (CEST)

Enig. Trygve Nodeland (diskusjon) 4. okt. 2023 kl. 13:41 (CEST)

Kandidatur til valget i 2024

Etter min oppfatning er detaljeringsgraden i det nåværende avsnitt nr. 2 for høy. Jeg mener at hele avsnittet kan tas bort. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. des. 2023 kl. 15:30 (CET)

Attorney general, stats- eller regjeringsadvokat?

@Asav Jeg ser du har lagt inn statsadvokat på Letitita James. Det er en liten nøtt, det der. Den aktuelle saken er slik det nå fremgår av teksten, sivil. Det ville i norsk terminologi derfor vært aktuelt å kalle henne for riksadvokat. En statsadvokat i Norge tilhører som kjent påtalemyndigheten. Den amerikanske attorney general har både sivile saker og straffesaker, litt avhengig av hvilken jurisdiksjon vi taler om. Jeg har valgt å gå utenom, og bare kalle henne attourney general. Nå er han tilsynelatende dømt til en bot, så akkurat helt "sivil" er saken heller ikke. Men jeg tror at det ville vært regjeringsadvokaten som i Norge ville ført saker på vegne av for eksempel Forbrukerombudet. Du må gjerne si noe mer innsiktsfullt en meg, for det er ikke mye jeg vet om dette! Trygve Nodeland (diskusjon) 19. feb. 2024 kl. 09:11 (CET)

Tja, jeg er enig i at dette er en liten nøtt. I USA har man som kjent både en føderal regjering og en slags statsmakt på delstatsnivå med f.eks. egne senat. Den føderale regjeringen har to advokater på høyeste nivå, attorney general, som samtidig også er justisminister og solicitor general, hvis etat fører saker for høyesterett på regjeringens vegne; dette siste kan forsåvidt også attorney general gjøre i eksepsjonelle saker. Hva angår delstatene og D.C., har de også, som du ganske riktig påpeker, egne attorney generals (state attorney generals), som dagsaktuelle Letitia James.

Efter min oppfatning vil det være riktig å omtale det føderale vervet attorney general som riksadvokat, siden vedkommende representerer hele «riket» USA, i likhet med den norske riksadvokaten, enda parallellen nok halter litt. Statsadvokatene i Norge ligger på et lavere nivå enn Riksadvokaten, og er – i likhet med USAs delstatsadvokater – fordelt geografisk (pluss Økokrim). Av denne grunn har jeg oversatt delstatsvervet attorney general til «statsadvokat», også fordi jeg ikke forutsetter at alle lesere har like god innsikt i engelsk juridisk terminologi. Hva angår den norske regjeringsadvokaten, vil jeg mene at den amerikanske parallellen er solicitor general.

TL;DR? Min vurdering: Føderal attorney general: Riksadvokat (og justisminister) – Attorney general i delstater: Statsadvokater – Regjeringsadvokat: Solicitor general. Asav (diskusjon) 19. feb. 2024 kl. 12:28 (CET)

Bare for ordens skyld: Jeg mente innledningsvis å si at det ville vært naturig å kalle henne for regjeringsadvokaten i Norge, enda jeg skrev riksadvokaten. Sistnevnte er statsadvokatenes overordnede, som vi er enige om. Til faktum: Jones omtales som attourney general i kildene. Min tanke var å holde meg til begrepet på engelsk for ikke å si noe feil. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. feb. 2024 kl. 12:48 (CET)

Kanskje man kunne skrive «Attorney general (Statsadvokat)»? Asav (diskusjon) 19. feb. 2024 kl. 12:52 (CET)

Det blir ikke helt galt. Det forekommer i de norske kildene, men jeg er ærlig talt usikker på hvor godt informert kildene er - hvor pålitelige de er i denne sammenheng! Trygve Nodeland (diskusjon) 19. feb. 2024 kl. 13:16 (CET)

Eventuelt motsatt? Trygve Nodeland (diskusjon) 19. feb. 2024 kl. 14:06 (CET)

Trump tapte?

Hvorfor står det dette i artikkelen? Han tapte på grunn av valgfusk, som har blitt påpekt gjentatte ganger både i USA og internasjonalt. Fusk er fusk, så man kan ikke si at Trump tapte i 2020. Det ble oppstandelse i USA etter forrige presidentvalg: Det demokratiske partiet hadde vedtatt at ingen legitimasjon krevdes ved valget, og mange stemte flere ganger på samme (demokratiske) kandidat. Trump var egentlig vinneren i 2020, men ble frarøvet seieren fordi Demokratene hadde opphevet alle kontrollinstanser ved stemmegivning. I 2024 prøver de seg på samme taktikk, men det er nå avslørt - derfor vil Trump heldigvis komme tilbake som president, slik han egentlig skulle for fire år siden. --200.46.122.3 6. mar. 2024 kl. 04:42 (CET)