Så grønn en drakt, så rik en duft

Så grønn en drakt, så rik en duft
Originaltittel		Sommarpsalm / En vänlig grönskas rika dräkt
Sjanger		Salme
Tekst		Carl David af Wirsén
Komponist		Waldemar Åhlén
Basert på		Jes 40,3-8

Forsatspapiret til Åhlens originalnoter. Åhlen betegnet den som Sommarsång.

Så grønn en drakt, så rik en duft (sv. Sommarpsalm, men mer kjent som En vänlig grönskas rika dräkt) er en salme av den svenske forfatter og litteraturkritiker Carl David af Wirsén (1842-1912) fra 1889. Teksten er oversatt til norsk av Øystein Thelle.

Salmedikteren

Carl David af Wirsén, som var sekretær i Svenska Akademien i perioden 1879-1912, ble i 1883 leder av salmebokskomiteen og fikk ansvaret for en ny salmebok. Forslaget til ny salmebok ble utgitt i 1889. Han hadde gitt ut en del diktsamlinger, blant annet verket Dikter i 1876, og i 1889 utga han diktsamlingen Kristna högtids- och helgdagar. En samling sånger och psalmer, med vakre illustrasjoner av Jenny Nyström.

Teksten

Wirséns salme kom med i salmebokstillegget av 1921, Nya psalmer 1921, etter hans død. Den samlingen inneholdt også fire andre salmer som var skrevet av Wirsén, men Sommarpsalm er den mest kjente han har skrevet. Salmen har etterhvert fått en spesiell plass i Sverige; sammen med Den blomstertid nu kommer pleier den å stå på repertoaret for skolenes sommeravslutning.

Salmen er inspirert av midtsommerdagens gammeltestamentlige lesetekst fra Jesaja 40, som frem til 1953 var sammenfallende med St. Hansdagen (24. juni). Selve teksten fra Jesajaboken er en profeti som trøsteprofeten fremsier, hvor der veien gjennom ørkenen forberedes og Guds herlighet skal åpenbares. Motivet i Så grønn en drakt henter sin kraft fra det forkynnelsen om at mennesket er om gresset («Alt kjøtt/alle mennesker er gress»), men Guds ord står fast til evig tid (Jes 40,6-8). Det er et motiv som er dobbeltsidig; sommerens liv og vekst, som samtidig minner oss om livets forgjengelighet og død. Det som lodder dypest er allikevel frelsen fra Gud, som i den svenske original er forsiktig antydet i paradis hvor Gud/Kristus vil omplante mennesket og «der inget vissnar mere». Det er mest alminnelig å synge de 3 første vers, noe som fører til at salmen beholder skapelsesmotivet. I Sverige synges også salmen i bryllup og da ofte med kun de 2 første vers. Salmen har da mistet sin kristne karakter og blir en betraktning over naturen og sommeren. Dette bruksmønster gjenspeiler at de 3 første vers har en lysere tone og de 2 siste har en mørkere tone.

Første og andre vers

De to første versene i den svenske originalen er naturlyrikk og understreker Midtsommerdagens tema i Sverige, som er skapelsen (fra 2000).

En vänlig grönskas rika dräkt
har smyckat dal och ängar.
Nu smeker vindens ljumma fläkt
de fagra örtesängar.
Och solens ljus
och lundens sus
och vågens sorl bland viden
förkunna sommartiden.(1. vers)

Sin lycka och sin sommarro
de yra fåglar prisa.
Ur skogens snår, ur stilla bo
framklingar deras visa.
En hymn går opp
av fröjd och hopp
från deras glada kväden,
från blommorna och träden. (2. vers)

Tredje og fjerde vers

Tredje og fjerde vers introduserer en teologisk ramme for skaperverket; alt det skapte er underlagt forgjengeligheten, og Guds ånd (som i den svenske bibeloversettelsen heter «Herrens vind») som kan blåse ut livet, kan også blåse liv i alt. Det skjer ved Guds ord (jf. v3).

Allt kött är hö, allt flyktar här
och snart förvissna gräsen.
Hos dig allena, Herre, är
ett oförgängligt väsen.
Min ande giv
det nya liv,
som aldrig skall förblomma,
fast äng och fält stå tomma. (4. vers)

Femte vers

Det siste verset handler om frelsen. Det er Kristus («min vän», jf. Høys 2,16) som omplanter oss og holder oss fast i et ubrytelig bånd. Det er en dempet og mer kryptisk sammenfatning av det kristne frelsesverk. Og til sist introduseres det kristne håp, som kontrasterer alt det forgjengelige, der hvor skapelsen er underlagt livet og lyset. En evig sommertid.

Gjendiktninger

Salmen er oversatt til både norsk og dansk.

Den danske gjendiktningen

Salmen ble gjendiktet til dansk av biskopen og salmedikteren Johannes Johansen (1925-2012) i perioden 1985–1996 (De tre første i 1985 og efter flere udgaver i 5 vers i 1996). Den danske versjonen bærer tittelen Det dufter lysegrønt af græs. Johansens versjon forholder seg forholdsvis fritt til Wirséns opprinnelige tekst, blant annet ved at de to første versene i større grad knytter an til troen på Gud. Samtidig er salmen blitt vesentlig mer grundtvigsk, hvor tekstens mørke undertoner kommer i bakgrunnen. Johansen knytter stadig an til Jesaja kapittel 40 (jf. v. 4), men kontrasten mellom det forgjengelige og uforgjengelige, liv og død er mindre fremtredende enn i den svenske originalteksten, og salmen fremstår som mer livsbejaende. Det skjer først og fremst ved at salmen eksplisitt fokuserer på Jesus Kristus. Jesus er det (fremtidige, uforgjengelige) ord som kommer og skaper en evig sommer (jf. Jes 40,8). Salmen har fått et mer eskatologisk fokus, som er meget tydelig med allusjoner til Johannes Åpenbaring («en ny himmel og en ny jord», jf. Åp 21,1 og «Kom, Herre Jesus!», jf. Åp 22,20):

Ja, Jesus Kristus er det Ord,
der skaber liv af døde,
så ny blir himmel, ny blir jord.
en verden grøn af grøde.
Kom, Jesus, snart,
og gør det klart:
den morgenstund, du kommer,
da gryr en evig sommer. (5. vers)

Johansens oversettelse er tatt med i Den danske salmebog på nr. 725, i avsnittet «Årstiderne», og har vunnet innpass som en kjær forsommersalme. Den er også tatt inn i Høyskolesangbogen på nr. 325 (19. udgave).

Den norske gjendiktningen

På norsk bærer salmen tittelen Så grønn en drakt, så rik en duft. Den ble oversatt av den norske presten, organisten og salmedikteren Øystein Thelle (1939–) i 1995. Øystein Thelle er trofast mot Wirséns svenske tekst, men gjør enkelte valg underveis som minner om den danske gjendikteren Johansens oversettelse. Det gjelder for eksempel siste vers, hvor han også kontrasterer denne sommer med evighetens sommer. Et særpreget trekk ved siste verset er trøsteteologien, hvor han får frem at Gud «gir oss alt tilbake». Forgjengelighetsperspektivet, som preger vers 3 og 4, blir utvidet slik at det ikke frelsen er kun å være omplantet til evighetens rike eller sommer, men også en sommer som seirer og hvor vi igjen skal blomstre (jf. v4).

La falme verdens prakt og glans,
la all den lyst forsvinne,
Min venn er min, og jeg er hans,
vår kjærlighet skal vinne!
Så syng det ut,
Snart skaper Gud:
en sommer uten make,
og gir oss alt tilbake. (5. vers)

Thelles oversettelse ble tatt med i salmebokstillegget Salmer 97 som salme nr. 136, og i Norsk Salmebok som nr. 845, i avsnittet «Årstidene». Siden den ble innlemmet i Salmer 97 i 1997 har salmen blitt populær også i Norge.

Salmen er også oversatt til engelsk, og da i 2 versjoner. Den første, «The earth adorned in verdant robe», er oversatt av ekteparet Carolyn Jennings og Kenneth Jennings (vv.1-3), samt Folmer E. Johansen (vv. 4-5). Salmen er tatt inn i salmeboken The Covenant Hymnal: a worshipbook (utgitt 1996) på nr. 648. Den andre, A rich, fine robe of pleasent green, er oversatt av John Irons.

Melodier

Da Wirséns tekst ble tatt inn i Nya Psalmar 1921 ble en melodi av organisten Severus Gastorius (1647-82), en melodi som også blir brukt til den svenske salmen På Gud, och ej på eget råd. Melodien ble skrevet omkring 1675, og senere bearbeidet av Johann Pachelbel.

I 1935 publiserte den svenske komponisten og organisten Waldemar Åhlén (1894-1982) en melodi i samlingen De ungas kör som han benevnte Sommersång. Melodien ble fremført første gang til en skoleavslutning 8. juni 1933, men mye tyder på at Åhlen skrev melodien allerede på 1920-tallet mens han var organist i Högalidskyrkan («en vacker majsöndag»). Der var han organist i årene 1923-28. Åhlens skrev melodien fordi han ikke anså Gastorius melodi som «tillräckligt glad i förhållande till texten». I 1985 forelso salmebokskomiteen i Sverige å erstatte Gastorius' melodi med Åhlens melodi. Da hadde den også fortrengt Gastorius' melodi fullstendig. Den hadde også spredt seg hurtig i resten av Norden, særlig etter at den ble trykt til det fellesnordiske korseminar Nordklang i 1977.

Melodien er en lys, dansende, gyngende melodi i 6/4-takt. Den består grunnleggende av 4 takter i a-avsnittet (), som gjentas lettere variert for så å kulminere i det litt lengre b-avsnittet med en jublende og glad oppgang med et hvilende punktum i siste takt.

Resepsjon og innspillinger

Salmen er en del av Sveriges sommerrepertoar, og er kanskje mest kjent i Norge fra den svenske kronprinsesse Victoria og Daniel Westlings vielse i juni 2010.

Den svenske a cappella-gruppen The Real Group innstpilte en versjon av salmen på albumet Stämning i 2002, og salmen lå på Svensktoppen i seks uker.

I Norge ble salmen fremført av koret Cantilena i NRK-programmet Salmeboka minutt for minutt i 2014, i forbindelse med utgivelsen av Norsk Salmebok 2013.

Eksterne lenker

• En vänlig grönskas rika dräkt - den svenske originaltekst i den svenske Wikikilden
• Så grønn en drakt, så rik en duft Arkivert 2. juni 2021 hos Wayback Machine. - den norske oversettelse hos norsksalmebok.no
• Det dufter lysegrønt af græs - den danske oversettelse hos salmer.dk