Syrinslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Syrinslekta
Syrin (Syringa vulgaris)
Syrin (Syringa vulgaris)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Syringa
L.
Norsk(e) navn: syrinslekta,
syrin
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Lamiales
Familie: Oljetrefamilien
Antall arter: 12
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: tempererte deler av Eurasia
Arter:

Syrinslekta (Syringa) hører til oljetrefamilien.

De er løvfellende busker og små trær. Vinterknoppene er dekket av skjell. Bladene er motsatte, helrandete og er enkle, eller svært sjelden finnete. De eggformede blomsterstandene er endestilte eller sidestilte og består av mange små kvaster. Blomstene er tvekjønnede og duftende. De fire kronbladene er vokst sammen til en traktformet krone med fire fliker. Alle arter har to pollenbærere. Frukten er en elliptisk, brun kapsel som deler seg i to. Frøene er flate med en smal vinge.[1][2]

En antok tidligere at det var omtrent 20 arter i syrinslekta, men antall arter er redusert til 12 i en taksonomisk revisjon publisert i 2008.[3][4] Syrinslekta er utbredt i Afghanistan, India, Japan, Kashmir, Kina, Korea, Nepal, Pakistan, Sørvest-Asia og Sørøst-Europa.[1] Det er to europeiske arter, syrin (Syringa vulgaris) og ungarsk syrin (S. josikaea).[5]

Mange arter og kultivarer dyrkes i hager. De vanligst plantede i Norge er syrin, ungarsk syrin og nikkesyrin (S. komarowii, mer kjent som S. reflexa).[6][7] Syrin, ungarsk syrin og kinasyrin (Syringa × chinensis) finnes forvillet i Norge.[8]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Syringa». Flora of China. Besøkt 28. februar 2015. 
  2. ^ «Syrener». Den virtuella floran. Besøkt 28. februar 2015. 
  3. ^ J.Y. Chen (2008). A taxonomic revision of Syringa L. (Oleaceae). Cathaya; Annals of the Laboratory of Systematic and Evolutionary Botany and Herbarium, Institute of Botany, Chinese Academy of Sciences 17–18. s. 1–170. ISBN 9889968460. 
  4. ^ «World Check List Syringa». Kew Royal Botanic Gardens. Besøkt 28. februar 2015. 
  5. ^ «Syringa». Flora Europaea. Besøkt 28. februar 2015. 
  6. ^ Det Norske hageselskap (1998). Hageselskapets sortsliste (9 utg.). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 118–123. ISBN 82-504-2454-9. 
  7. ^ Den store hageboken. Det Beste. 1973. s. 561–562. ISBN 82-7010-019-6. 
  8. ^ Artsdatabanken – Syringa Arkivert 2013-09-14, hos Wayback Machine. Besøkt 28. februar 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]