Sylvia Kristel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sylvia Kristel
Sylvia Kristel 1990.jpg
FødtSylvia Maria Kristel
28. sep. 1952[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Utrecht[5]Rediger på Wikidata
Død17. okt. 2012[1][2][6][7]Rediger på Wikidata (60 år)
Haag[8][9]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse SkuespillerRediger på Wikidata
Partner(e) Ian McShane (19771980), Hugo Claus (19731977)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket NederlandeneRediger på Wikidata
Gravlagt UtrechtRediger på Wikidata
Aktive år19732010
IMDbIMDb

Sylvia Kristel (født 28. september 1952 i Utrecht, død 17. oktober 2012 i Amsterdam) var en nederlandsk skuespiller og modell. Hun ble verdenskjent som tittelrolleinnehaver i Emmanuelle-filmene på 1970-tallet. Hun spilte i rundt 50 filmer.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Første år[rediger | rediger kilde]

Kristel i finalen som Miss TV Europe i 1973.

Kristel ble født i Utrecht i Nederland som den eldste datteren av en søskenflokk på tre. Foreldrene var kroverten Jean-Nicholas Kristel og hans kone Piet.[10][11] Hennes foreldre skilte seg da hun var fjorten år gammel, etter at faren hadde forlatt familien til fordel for en annen kvinne. «Det var sørgeligste som noen gang skjedde meg,» uttalte hun senere, om hendelsen da hun 14 år gammel overrasket faren i seng med en annen kvinne enn moren.[12] Faren lot moren stå på bar bakke etter skilsmissen, og så snart Kristel kunne sluttet hun på skolen for å tjene penger. Hun hadde en rekke lite tilfredsstillende kontorjobber.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Kristel begynte som modell da hun var sytten, og da hun var tyve år overtalte hennes mor henne til å delta i skjønnhetstevlingen Miss TV Holland, som hun vant. Hun kom til London for å delta i den europeiske finalen av Miss TV Europe i 1973, og tok også her førsteprisen. Hun var flerspråklig, og snakket nederlandsk, engelsk, fransk, tysk og italiensk. Etter dette startet filmkarrieren hennes. Først fikk hun rollen som lederen av en gjeng opprørske jenter; rollen var svært voldelig og seksuelt antydende. I sin neste film spilte hun en modell som ofte var naken eller dusjet. I den tredje filmen spilte hun en sanger som blant annet måtte rømme ved å klatre over et gjerde uten en tråd på kroppen.[12]

Hun ble verdenskjent i 1974 for tittelrollen i mykpornofilmen Emmanuelle, som fortsatt er en av de mest sette franske filmene noensinne.[13] I denne første Emmanuelle-filmen er rollefiguren «Emmanuelle» en hjemmeværende hustru av en fransk ambassadefunksjonær i Thailand. Av kjedsomhet blir hun involvert i forskjellige former for seksuell utfoldelser. Hun får en rekke seksuelle erfaringer med begge kjønn, til slutt med den eldre Mario som med sin egen sexfilosofi fungerer som hennes seksuelle mentor. Etter suksessen med Emmanuelle spilte hun flere roller som trakk veksler på dette seksuelt provokative inntrykket; mest kjent er rollen i film basert på D.H. Lawrences roman Lady Chatterleys elsker som hadde premiere i 1981, og en film fra 1985 om den kvinnelige spionen Mata Hari, som også hadde mange nakenscener. Hennes Emmanuelle-image fulgte henne til USA, hvor hun spilte rollen som «Nicole Mallow», en hushjelp som forførte en tenåringsgutt, i sexkomedien Private Lessons i 1981.[14] En annen opptreden i amerikansk film var en kort komisk rolle i The Nude Bomb i 1980.

Sylvia Kristel under en innspilling av en dokumentar om hennes liv, i Paris september 2007.

Selv om Private Lessons var en av de mest innbringende uavhengige filmene i 1981 (rangerte som nummer 28 i amerikanske nasjonale brutto),[15] skal Kristel selv etter signende sett lite til inntektene, og fortsatte å spille inn filmer. Hun spilte rollen som Emmanuelle for siste gang tidlig på 1990-tallet. I mai 1990 opptrådte hun i TV-serien My Riviera; opptakene ble gjort ved hennes hjem i Saint-Tropez i Frankrike, og i et intervju med forfatteren og regissøren Michael Feeney Callan fortalte hun om sitt liv og sin erfaringer. I 2001 hadde hun en liten rolle i filmen Forgive me, den nederlandske regissøren Cyrus Frischs debut. I mai 2006 mottok Kristel en pris ved Tribeca Film Festival i New York for regien av den animerte kortfilmen Topor and Me, skrevet av Ruud Den Dryver. Etter en pause på åtte år spilte hun i filmen Two Sunny Days (2010), og det samme året spilte hun moren til trioen Lescano, en populær italiensk sanggruppe av tre søsken på 1930-tallet, i TV-serien Le ragazze dello swing.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Sylvia Kristel», RKD kunstner-ID 263021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 34015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Filmportal.de, Filmportal-ID 5206809168044913a420493d4b991e39, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave, Find a Grave 99123755, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Biografiprofil hos Filmreference.com
  11. ^ «Sylvia Kristel: Family and Companions»[død lenke], Yahoo! Movies
  12. ^ a b Sylvia Kristel interview, The Telegraph 18. oktober 2012
  13. ^ «Emmanuelle (1974)». JPBox-Office.
  14. ^ Anmeldelse av Private Lessons i The New York Times, 30. august 1981
  15. ^ 1981 Yearly Box Office Results
  16. ^ «Le ragazze dello swing», IMDB

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]