Sykepenger (Norge)
Sykepenger eller sykelønn i Norge skal kompensere bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer av folketrygden som er midlertidig arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Norge er, pr. 2018, det land i verden som har høyest sykefravær. Totalt kostet sykefraværet i Norge om lag 56 milliarder kroner i 2016.
Arbeidstakere[rediger | rediger kilde]
Arbeidstakere har rett til sykepenger fra første sykdomsdag. Fram til 16. sykdomsdag har arbeidsgiver plikt til å betale sykepenger som tilsvarer beløpet som arbeidstakeren ville hatt som lønn i det samme tidsrommet. Sykepenger i Norge skal kompensere bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer av folketrygden som er midlertidig arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.[1]
Fra 17. sykdomsdag til 48/50 uker etter oppstått sykdom eller skade betales sykepengene av folketrygden. Sykepengene utgjør 100 prosent av grunnlønn opptil 6 G. De fleste offentlige arbeidsgivere og større firmaer betaler arbeidstakeren full lønn og får refundert sykepengene opptil 6 G (2014: 530 220 kr) fra folketrygden.
Retten til sykepenger er betinget av at personen er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som kommer av egen sykdom eller skade. Det er et krav at vedkommende har vært i jobb i mer en fire uker. H*n må videre tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten. Minstekravet her er at inntekten overstiger en halv G. (Denne inntektsgrensen foreligger ikke i arbeidsgiverperioden).
Etter 50 ukers sykdom kunne pasienten tidligere få attføringspenger, rehabiliteringspenger, eller varig uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad. 1. mars 2010 ble ytelsene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av arbeidsavklaringspenger. Vanligvis kreves legeerklæring, eventuelt spesialisterklæring før ytelsen innvilges.
Siden 2006 har kiropraktorer og manuellterapeuter fått rett til å sykemelde de første 8 ukene. Denne retten er siden utvidet til 12 uker.
Selvstendig næringsdrivende[rediger | rediger kilde]
Selvstendig næringsdrivende får ikke sykepenger fra folketrygden de 16 første dagene av sykdomsperioden. Fra 17. dag utbetales sykepenger med 65 prosent av sykepengegrunnlaget. Selvstendig næringsdrivende kan tegne forsikring i folketrygden for å få bedre dekning. Premien fastsettes i prosent av sykepengegrunnlaget. Følgende tre alternativer finnes:
- 65 prosent fra og med første sykedag (2,0 prosent av sykepengegrunnlaget)
- 100 prosent fra og med 17. sykedag (3,1 prosent av sykepengegrunnlaget)
- 100 prosent fra og med første sykedag (10,4 prosent av sykepengegrunnlaget)
Utgifter[rediger | rediger kilde]
Norge er, pr. 2018, det land i verden som har høyest sykefravær.[2] Totalt kostet sykefraværet i Norge om lag 56 milliarder kroner i 2016.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Folketrygdloven § 8-1
- ^ «Norge har verdens høyeste sykefravær». faktisk.no. 9. april 2018. Besøkt 23. august 2018. «Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær.»
- ^ Ulf Andersen, Jon Petter Nossen, NAV (23. august 2018). «Arbeidsgiverne dekker 17 mrd. i sykepenger». Dagens Næringsliv. Besøkt 23. august 2018. «Når også sykepenger til selvstendig næringsdrivende med videre regnes med, utbetalte Nav i alt 39 milliarder i sykepenger i 2016, og dermed utgjør den totale kostnaden for sykefravær cirka 56 milliarder det året.»