Swami Sri Ananda Acharya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Swami Sri Ananda Acharya
Født29. desember 1881[1]
Bengal
Død8. mai 1945[1] (63 år)
Alvdal
Beskjeftigelse Lyriker, filosof
Nasjonalitet Britisk India

Byste av Baral utstilt i Alvdal kommunehus. Utført av Ragnhild Butenschøn 1959.
Barals grav på Tronfjell.

Swami Sri Ananda Acharya (født 29. desember 1881 i Bengal, Britisk India, død 8. mai 1945 i Alvdal), (hans opprinnelige navn fra fødselen var Surenda Nath Baral), var en indisk filosofiprofessor, yogi og poet. Han kom til Norge i desember 1914, og bosatte seg på Tronsvangen i Alvdal i september 1917. Der bodde han til sin død, fredsdagen 8. mai 1945. Han er lokalt i Nord-Østerdalen mest kjent under navnet Baral.

Sri Anandas liv[rediger | rediger kilde]

Sri Ananda ble født i byen Hugli-Chinsurah, 40 km nord for Kolkata i Vest-Bengal i India som eldste sønn av Sauravamayi og Gobardhan Baral. Han ble en sannyasin allerede i tidlig ungdom, men under påvirkning fra sin åndelige lærer Swami Sivanarayana Paramahamsa, studerte han filosofi og avla magistergrad i logikk ved Universitetet i Calcutta. I 1910 ble han utnevnt til professor i logikk og filosofi ved Maharajas College i Burdwan. I 1912 reiste han til Europa for å lære Vestens mennesker «Shanti Veda – Fredens Visdom». Han holdt en rekke forelesninger på universiteter og høyskoler i London, Kristiania og Stockholm om Indias gamle filosofi og livsvisdom, og han var den første inder som ga en systematisk fremstilling av indisk filosofi i Vesten.[2]

I Norge besøkte han bl.a. Telemark, Hardangervidda, Valdres, Gudbrandsdalen og Jotunheimen, før han i 1917 dro til Alvdal (den gang Lille Elvedal) i Nord-Østerdalen og bosatte seg på ei seter på Tronsvangen oppunder fjellet Tron. Dette stedet kalte han Gaurisankarseter – oppkalt etter Gaurisankar, et av de høyeste fjellene i Himalaya. Her bodde han fram til fredsdagen 8. mai 1945 da han i samme time som freden ble forkynt over hele verden, gikk inn i en tilstand som i India kalles samadhi og etter en periode på over tre uker «forlot sitt legeme for godt». Han ble erklært død den 13. juni 1945.

Hos seg på Gaurisankar hadde han også boende to engelske damer – miss Amy L. Edwards (1878–1947) og miss Ellen Margareth Jewson (1879–1954). I tillegg hadde han den norske ingeniøren Einar Beer (1887–1982) boende der. Beer hadde møtt Sri Ananda i Kristiania i 1915 og ble grepet av hans filosofi. Han forlot sin velsituerte, borgerlige tilværelse og bosatte seg sammen Sri Ananda på Tronfjell. Einar Beer opprettet i januar 1975 Swami Sri Ananda Acharya Stiftelse for å føre Sri Anandas livsverk og ideer videre – blant annet ideen om et fredsuniversitet på Tronfjell.

I Alvdal var Sri Ananda blant annet i nær kontakt med forfatteren Arne Garborg som periodevis bodde med sin hustru på Kolbotn ved Savalen i Alvdal fram til sin død i 1924. Både Garborg og forfatteren, presten og anarkisten Ivar Mortensson-Egnund fra Alvdal oversatte Sri Anandas dikt til bokmål og nynorsk, og bidro også til oversettelse av gamle indiske skrifter (Ramayana) som Sri Ananda først hadde oversatt fra sanskrit. Sri Ananda ble naturlig nok en svært særpreget person i den lille Alvdalsbygda når han med sin store turban kom ridende på sin hvite hest Valkari (uttales Bålkari). Men han var ingen fjern og opphøyet filosof – han var svært folkekjær og hadde mye besøk, bl.a. tok han ofte imot skoleklasser i sitt hjem og trakterte barna med boller og kakao.

Sri Ananda er gravlagt på Tron i ca. 1400 meters høyde over havet, nedenfor Trontoppen og med utsikt mot Snøhetta og Savalen. I 1979 reiste Einar Beer et minnesmerke over Sri Ananda på Flattron (1300 moh.) på Tronfjell ved det stedet der Fredsuniversitetet er planlagt.

Sri Anandas filosofiske grunntanker[rediger | rediger kilde]

Sri Anandas hovedbudskap i hele sin levetid var vektleggingen på den indre, åndelige vei for å skape harmoni og fred. Menneskene må først og fremst finne freden i seg selv for dergjennom å skape fred i verden.

«Intet i dette universum er forgjeves. Alt har til hensikt å frigjøre – å bygge opp et fredens slott for alt liv i håpet om den mektige fullbyrdelsen av Hans allmakt, Hans allvitenhet. Hans åndsseier for fullkommengjøringen av Hans barns dyd og visdom således at hver sjel kan bli en perle av fullendt skjønnhet.» (Life and Nirvana, 1945)

Fredsuniversitetet[rediger | rediger kilde]

«Den mann som ikke har levd alene i fjellene har ennå ikke oppdaget sin sjel. Ensomheten gir fødsel til nytt liv.»

Sentralt i den åndelige arven etter Sri Ananda er ideen om å bygge et Fredsuniversitet på Tronfjell. Han skrev mer enn 30 bøker om blant annet poesi, filosofi og spiritualitet, og lanserte idéen om et fredsuniversitet i to bøker fra 1919 og 1921. «Fredsplatået» eller Flattron på Tronfjellet ble pekt ut som den ideelle plasseringen for det aller første fredsuniversitet.

Swami Sri Ananda Acharyas tanker er utgangspunktet for Mt.Tron University of Peace Foundation. Organisasjonen, som ble etablert i 1993 og ledes av Bjørn Pettersen, har som mål å realisere idéen om et Fredsuniversitet på Flattron. Den norske arkitektprofessoren Knud Larsen har tegnet forprosjektet til universitetet.

Sri Anandas tanke var at en rekke fredsuniversiteter skulle bygges på alle kontinenter på jorden, og at det i hvert universitet skulle være studenter fra alle land i verden. Alle studentene skulle leve sammen og hvert år forflytte seg til et nytt fredsuniversitet, til de til slutt hadde vært rundt hele jordkloden. På den måten ville de lære å kjenne hverandre og alle kulturene rundt om i verden, slik at alle raser, kulturer og nasjoner ble kjent med hverandre i fred. Etter endt studium ville studentene gå ut i verden og lære menneskene Fredens Visdom, og i vennskapets bånd knytte sammen alle folkeslagene i nord og sør, og i øst og vest. Bare på denne måten, mente Sri Ananda, kunne fred bringes permanent til denne krigsherjede planeten (Karlima Rani, 1921).

Vennskap mellom barn

«I unge hjerter fri for hat
er spiren lagt til fredens stat,
fra barn til barn på denne jord
kan kjærlighetens makt bli stor.
La barn i kjærlighet få bli
og krigens dager er forbi.»

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • The Samhita, Francis Griffiths, London 1913
  • Brahmadarsanam or Intuition of the Absolute, New York 1917
  • The Book of the Cave – Gaurisankarguha, Macmillan & co, London & New York, 1919
  • Snøfuglar (Himsuparna), dikt oversatt av Arne Garborg, Olaf Nordlis Forlag, Kristiania, 1919
  • Vartaskuggsjå – Det indiske speil, Olaf Nordlis Forlag, Kristiania, 1920
  • Kalkaram, Brahmakul, Alvdal, 1921
  • Saaledes talte Karlima Rani, Olaf Nordlis Forlag, Kristiania, 1921
  • Usarika (dikt), Brahmakul, Alvdal, 1921
  • Saki, Brahmakul (dikt), Alvdal, 1921
  • Cakrasakha, Brahmakul (dikt), Alvdal, 1921
  • Muktikanyaka (dikt), The Brahmakul, 1921
  • Ikschakschukongens kundskapskvæde, The Brahmakul, 1921
  • Yoga of Conquest, The Brahmakul, 1924
  • Rama-kvædet (Ramayana), til nynorsk ved Arne Garborg, H. Aschehoug & Co, Kristiania, 1922
  • Indledning til indisk kokkekunst, Fabritius & Sønners Forlag, Oslo, 1925
  • Profetinde Mudgåljani, Steenske Boktrykkeri Johannes Bjørnstad, Oslo, 1926
  • Girirani (dikt), Brahmakul, 1926
  • Arctic Swallows (dikt), Brahmakul, 1926
  • Vild-svaner (dikt), Brahmakul, 1926
  • Maiblomst (sangskuespill), Brahmakul, 1926
  • Sara and other poems (dikt), Brahmakul, 1927
  • Sommerkveldssange (sanger), Brahmakul, 1927
  • Vinternatsange (sanger), Brahmakul, 1927
  • Sæterjentens vårsange (sanger), Brahmakul, 1927
  • Åmåla (sangskuespill), Brahmakul, 1928

Utgitt av Einar Beer på Brahmakul forlag etter Sri Anandas død:

  • Kosmiske lysord, Brahmakul, 1957 (skrevet i 1930-årene)
  • Samadhi poems and Autumn Rains ( to diktsamlinger), Brahmakul, 1956 (skrevet 1941)
  • Pearl and Ruby Roses and other poems (dikt), Brahmakul, 1958 (skrevet 1942)
  • Life and Nirvana, Brahmakul, 1970 (skrevet 1942-45)
  • The Philosophy of the Upanishads, Einar Beer, Alvdal, 1976

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bjørn Pettersen (2018). Baral - Vismannen på Tronfjell – Swami Sri Ananda Acharya. Tronfjell Fredsuniversitet. ISBN 978-82-690326-1-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]