Sverdrup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sverdrup er en norsk slekt som opprinnelig stammer fra en landsby i Sønderjylland med samme navn. Slekten kom til Norge med fogd Peder Michelsen på begynnelsen av 1600-tallet.

Navn og stamfar[rediger | rediger kilde]

Stedsnavnet ble skrevet Schwerderup i 1463 og Swerubt i 1587. Det kommer av mannsnavnet Sver (Sverre) og -drup, samme ord som -torp (svensk) og tilsvarer til en viss grad -rød/rud (norsk og sørsvensk) og betyr rydning/utflytterbebyggelse. Stedsnavnet har altså ingen sammenheng med ordet sverd.

Som slekten Sverdrups eldste kjente stamfar regnes Peder Michelsen, kongens fogd i Idd og Marker ved Halden i 1624. Hans barn tok slektsnavnet Sverdrup. Fogd Peder var oldefar til den yngre stamfar, Peter Jacob Sverdrup.

Den delen av slekten Sverdrup som er mest kjent starter med Peter Jacob Sverdrup på Laugen i Nærøy (født i Hærø, 172895), sønn av Jørgen Andersen Sverdrup og Margrethe Pedersdatter Angell. Han er den yngre stamfar for de nåværende Sverdrup`er. Han var utdannet jurist og kom i 1748 til Nærøy i Namdalen, – opprinnelig med en juridisk løpebane i sikte. Da han i 1752 inngikk ekteskap med den meget velstående Else Marie Meyer, kom han i besittelse av betydelige jordegods, som han siden utvidet med gårder, og sogar flere kirker. I 1763 kjøpte han Laugen, hvor han siden hadde sin herskapelige bopel, og da styrte sine jordgods som var de største nordenfjells. Han giftet seg 2. gang i 1761 med Hilleborg Margrethe Schultz, datter av den formuende godseier Jacob Schultz i Romsdalen. Som et eksempel på rikdommen etter Peter Jacob Sverdrup, ble det i skiftet etter hans død registrert sølvtøy for 640 riksdaler.

Kjente medlemmer[rediger | rediger kilde]

Blant kjente medlemmer er

Sverdrup-familiens våpenskjold tegnet i sen 1800-talls stil

Slektsvåpen[rediger | rediger kilde]

Slektens våpenskjold ble først tatt i bruk av presten Lauritz Sverdrup i Vang i 1650. Det har skjold delt i blått og sølv. I 1. felt tre oppvoksende naturlige roser, og i 2. felt en tredelt busk med blad. På hjelmen er hjelmtegnet en «væpnet» (harniskkledt) arm som holder et sverd.

Opprinnelig var det en rosegren istedenfor sverdet, og rosegrenen finnes i seglet fra 1796 for Bernt Ancher Sverdrup (Nissen & Aase).

Overrettsprokurator Hans Sverdrup brukte i 1730 et segl med i ovalt skjold en naturlig rose mellom to palmegrener (?) som alle vokser opp fra en gressbakke. Hjelmtegnet er den harniskkledte armen som holder rosegrenen (Hans Krag).

Eidsvollsmannen Georg Sverdrups segl på Grunnloven den 17. mai 1814, har våpen med i skjoldet initialer og på hjelmen en arm med en sabel.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]