Sursilvan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ils oriunds territoris linguistics dil cantun Grischun

Sursilvan er en dialekt av det romanske språket retoromansk (Rumantsch) som brukes i dalen Surselva i kantonen Graubünden i Sveits. Det uttales med trykk på endelsen -van og lang a. Siden bokstaven u blir uttalt som o i det norske ordet «ost», blir da riktig uttale av ordet sursilvan på denne dialekten : «sorsilván». Området skal dermed uttales med betoning slik : Sorsélva. (Når norske adjektivregler tas i bruk, kan sursilvan kalles surselvisk, evt. sursilvansk). Sursilvan tales fra Tschamut i vest og til Flem og Fidaz i øst, inkludert sidedalene Val Medel og Val Lumnezia.

På sursilvan bruker man betegnelsen romontsch (uttales rå´måntsch, trykk på siste stavelse ) om språket rumantsch.

Sursilvan er den dialekten med flest brukere innen sveitsisk retoromansk. Teller man med utflyttere fra Surselva som nå bor andre steder i Sveits, er antallet personer som kan snakke, lese og skrive sursilvan kanskje over 35 000. De fleste snakker også tysk.

Sursilvan er den dialekten som står lengst unna det man kan kalle for italienske dialektgrupper. Også nabodialekten i øst, sutsilvan, står langt unna norditalienske dialekter. (De 2 engadinske, ofte kalt ladinske, dialektene putèr og vallader, står litt nærmere norditalienske målføre). Lydene y (ü) og ø (ö) er helt fraværende i sursilvan. Lyden «æ» finnes kun i landsbyen Vuorz.

Sursilvan uttales i all hovedsak slik som det skrives. Det er kun noen få uttaleregler, og som i alle romanske språk skal trykket være på siste stavelse, unntatt når ord ender på trykklett vokal, enkelte entalls- og flertallsendelser for substantiv, de fleste verbendelser og noen tallord.

Talehastigheten på retoromansk er betydelig saktere enn det som er tilfelle for dets romanske slektninger fransk og spansk.

Surselva består av områdene Tujetsch, Val Medel, Cadi, Foppa og Val Lumnezia.

Følgende områder i Surselva er tyskspråklige : Obersaxen (Sursaissa), sidedalen Valsertal (Val Sogn Pieder) og sidedalen Safiental (Val Stussavgia).

Undervarianter[rediger | rediger kilde]

Kart over Surselva

Innen Sursilvan finnes noen undergrupperinger som baserer seg mest på uttale og i vesentlig mindre grad på ordvalg. Tar man utgangspunkt i geografien fra øverst til nederst i Surselva, det vil si fra vest mot øst, er disse undervariantene som følger
( jamfør detaljert kart[død lenke] ) :

Område Områdets tyske navn Steder
Tujetsch Tavetsch Tschamut, Selva, Dieni, Rueras, Camischolas, Sedrun, Bugnei og Mumpé-Tujetsch.
Sidedalen Val Medel Medels Soliva, Curaglia, Fadretsch, Mutschnengia, Platta, Baselgia, Drual, Matergia, Pardé, Fuorns, Acla, Pardatsch, Sogn Gions.
La Cadi Die Cadi Strekninga Mustér / Disentis, Segnas, Mumpé-Medel, Disla, Cavardiras, Pardomat, Laus, Cumpadials, Reits, Sumvitg, Surrein, Rabius, Campliun, Trun, Darvella, Tiraun, Zignau, Schlans, Dardin. Svak tendens til å uttale noen trykksterke i-er som "åi".
Breil Brigels Breil ligger på et vippepunkt. Her er noen likheter med strekninga Mustér – Zignau, men gjerne flere likheter med strekninga Danis - Fidaz. I Breil er det en større tendens til å uttale diftongen «ei» , noen lange i-er og noen lange e-er som «åi».
Vuorz Waltensburg Kun her finner vi lyden «æ». Ellers mange likheter med strekninga Rueun – Fidaz.
La Foppa Die Gruob Strekninga Danis, Tavanasa, Andiast, Pigniu, Rueun, Surcuolm, Siat, Flond, Schnaus, Ladir, Ruschein, Luven, Glion / Ilanz, Sevgein, Riein, Castrisch, Schluein, Sagogn, Falera, Lags / Laax, Flem / Flims, Fidaz.
Sidedalen Val Lumnezia Das Lugnez Stedsnavn vest for elva Glogn / Glenner : Cumbel, Murissen / Morissen, Peiden, Vella, Rumein, Degen, Prada, Vattiz, Vignogn, Lumbrein, Silgin, Pruastg, Surin, Nussaus, Vrin, Cons, Ligiazun, Sogn Giusep, Puzzatsch.

Stedsnavn øst for elva Glogn / Glenner : Pitasch, Duin / Duvin, Masauns, Sutscheins, Camuns, Runs, Uors, Surcasti, Tersnaus, Sogn Martin.

  • Cadi er regionsnavnet på Øvre Surselva rundt Mustér.
  • Geografisk sett omfatter Cadi også Tujetsch, Val Medel, Breil, Danis og Tavanasa til tross for at disse stedene språklig sett er egne enheter, eller regnes med til naboområdet.
  • Likeså omfatter Foppa geografisk også Vuorz og Pitasch.
  • Foppa er regionsnavnet på Nedre Surselva rundt Glion.
  • Cadi inndeles ofte i en øvre og en nedre del : Sursassiala og Sutsassiala. Til Sursassiala regnes Tujetsch, Val Medel og Mustér. Til Sutsassiala regnes stedene fra Cumpadials og ned til Tavanasa.

Cadi, Foppa, konfesjon og skriftlig sursilvan[rediger | rediger kilde]

De eldste kjente tekster fra det retoromanske språkområdet som helhet før år 1500 er i dag få. Tekstene og dokumentene hadde kristent, politisk og juridisk innhold. Retoromansk som sådan var gjennom hele middelalderen først og fremst et muntlig språk der lite ble skrevet ned, eventuelt at det skrevne materialet er gått tapt. I all hovedsak var tysk skriftspråket som ble brukt i stat, forvaltning og rettsvesen. Den definitive overgangen til å bli skriftspråk skjedde på 1500-tallet i kjølvannet av reformasjonen i Europa. Det begynte da å bli skrevet ned tekster på forfatternes egen regionale dialekt, siden det da verken eksisterte noen felles skriftnorm eller ordbøker for det retoromanske språk.

Etter reformasjonen forble det øvre Surselva, Cadi, katolsk. En del steder rundt Glion i nedre Surselva, Foppa, og Duvin i Val Lumnezia ble reformert til protestantisk lære. Dette, i tillegg til at det uansett var litt uttaleforskjell innad i Surselva, gjorde at det utkrystalliserte seg 2 skrifttradisjoner av sursilvan allerede på begynnelsen av 1600-tallet : Én protestantisk og én katolsk skriftvariant. Siden Mustér var et kulturelt sentrum i det katolske Cadi, ble dette utgangspunktet og grunnlaget for den katolske skriftvarianten. Uttalen i og stedene rundt det kulturelle senteret Glion i Foppa dannet grunnlaget for den protestantiske skriftvarianten. Det bør her nevnes at forskjellen mellom disse to ikke var av stort omfang, og begrenset seg til at noen ord ble skrevet litt forskjellig, ofte som følge av at de første forfatterne ikke hadde noen rettskrivningsordbok å forholde seg til, og at de hadde vokst opp med ulike dialekter. Her er de mest vanlige forskjellene :

Norsk Protestantisk ortografi Katolsk ortografi Mest brukt i dag
Dag gi di begge
God dag bien gi bien di begge
Mandag gliendisgis gliendisdis begge
Tirsdag margis mardis begge
Fredag vendergis venderdis begge
Gud Deis Dieus, Diu katolsk form
Og a, ad e, ed katolsk form
Den latinske delingsartikkelen da de protestantisk form
Lov, høyre drech dretg katolsk form
Å si gir dir begge

Tradisjonen med at sursilvan ble skrevet på 2 målformer holdt seg fra 1600-tallet og fram til den første halvdelen av 1900-tallet. I dag er skriftspråket blitt ganske enhetlig og moderne, og av stilistiske grunner og "rettskrivningsreformer" gjennom årene har dagens ortografi røtter fra begge de 2 opprinnelige målformene. Gamle, arkaiske former som var karakteristiske for de 2 skriftvariantene og som er flere hundre år gamle benyttes ikke lenger. De få forskjellene som ennå lever er blant annet gi / di for dag / ukedager og gir / dir for verbet "å si". Disse variasjonene er ikke stort verre enn stilnivåene man finner innenfor bokmål : "En dame hentet boken sin i Jans hus" og "ei dame henta boka si i huset til Jan".

Eldste kjente tekster[rediger | rediger kilde]

Man antar at det ble skrevet på sursilvan også før 1600-tallet. Indirekte beviser nyheten om forbundsavtalen fra år 1549 mellom "Det grå forbund" (senere del av kanton Graubünden) og Kongen av Frankrike, som ble oversatt til både retoromansk og tysk, at det ble skrevet på sursilvan allerede på 1500-tallet. Disse dokumentene på sursilvan er dessverre gått tapt.

  • Det eldste kjente trykkverk som er skrevet på den protestantiske målformen er ilg Vêr Sulaz da pievel giuvan fra 1611 av Steffan Gabriel.
  • Det eldste kjente trykkverk som er skrevet på den katolske målformen er In Cuort Muossament et Introvidament De Quellas Causas, las qualas scadin fidevel Christan è culpantz da saver fra 1615 av den italienske Gion Antoni Calvenzano fra Lombardia, et verk i stor grad fri for italianismer i språket. Calvenzano gav først ut samme bok i 1611 på et sutsilvanpreget språk, men da fullt av italianismer i språket.

Diftongen "åi"[rediger | rediger kilde]

Tendensen med å uttale enkelte ord med diftongen "åi", som ikke finnes i skriftbildet, kan illustreres med følgende eksempler :

Norsk Sursilvan Breil og Cadi unntatt Tujetsch
Min idé Mia idea måia idåia
Hans, hennes, sin (fem.) sia såia
lotterier lotterias låtteråias
stedet Breil Breil Bråil
vei, gate via våia
politi polizia pålitsåia
det vil si quei vul dir / gir quei vul dåi
å si dir / gir dåi
så, således, slik aschia, schia aschåia, schåia
derfor perquei perquåi

Diftongen "åi" inntreffer i noen ord som har "ei" eller trykksterk "i" i skriftbildet. Denne tendensen er sterkere i Breil, og svakere fra Val Medel, Mustér og ned til Zignau ( Val Medel, Mustér, Cumpadials, Sumvitg, Surrein, Rabius, Trun, Schlans, Zignau ).

Dialekten i Tujetsch (tuatschin)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: tuatschin

Om dialekten i Tujetsch som kalles tuatschin er det en egen artikkel.

Dialekten i Val Medel (medelin)[rediger | rediger kilde]

Dialekten "medelin" i Val Medel står mellom den i Mustér og den i Tujetsch. Generelt gjelder at medelvarianten av sursilvan har stort samsvar i konsonantismen med tuatschin i Tujetsch, og stort samsvar i vokalismen med dialekten i Mustér. Medelin har også en diftong som best kan gjengis som "ØU", eventuelt "AØ".
En god del av befolkningen har skarre-r i Val Medel.

  • En reportasje fra Curaglia i Val Medel er tilgjengelig her.
Medelin Sursilvan
bidja buca
cheu
perquåi perquei
deesch diesch
tge tgi
ple pli
de di
se ei (presens 3. person entall av "esser")
puspe puspei
pletost plitost
cantøun cantun
Grischøun Grischun
Sedrøun Sedrun (i Tujetsch)
døuamelli duamelli
øuter auter
bandøuna banduna
persøuna persuna

Uttalen i Vuorz (Waltensburg)[rediger | rediger kilde]

I landsbyen Vuorz er uttalen ganske lik den man finner fra Danis og ned til Flem.

  • Det store unntaket er at i Vuorz finner man lyden "æ" der øvrig sursilvan som regel har "-ia-", "-a-" eller "-e-".
  • Et nyhetsmagasin ledet av Nadja Cadonau fra Vuorz kan høres her. (Oz a las sis, il magazin d´infurmaziun dal Radio Rumantsch).
  • Et intervju med Erich Cadonau fra Vuorz kan sees her.
Norsk Sursilvan Vuorz
7 siat sæt
17 gissiat gisæt *(1)
den tredje (fem.) la tiarza la tærza
nabobygda Andiast Andiast Andæscht
jord, land tiara tærra
(en) reise viadi viædi
å være esser æsser
vi er nus essan nos æssen
dere er vus essas vos æssas
å bygge baghegiar *(1) bagedzjæ *(1)
å vinne gudignar *(2) godinjæ *(2)
å engasjere seg s'engaschar *(2) sengaschæ *(2)
åpen (mask.) aviert avært
fin (fem.) biala bælla
mye, mange bia
flere (mask.) biars bærs
halv (fem.) mesa mæsa
den venstre (fem.) la seniastra la sanæschtra
vindu finiastra finæschtra
(for)middag rundt kl 12.00 miezgi *(1), miezdi mæsgi *(1)
en halvtime ina mesura ina mæsora
onsdag mesjamna mæsæmma
uke jamna (jamma) æmma
helg fin d'jamna (fin d'jamma) fin dæmma
hatt capiala kapælla
hunnkalv vadiala vadælla
eventyr diala dælla
feiring, selskap, fest fiasta fæschta
  • Forklaring til *(1) : Bokstavkombinasjonen gi uttales som j-en i det engelske navnet "John", og gjelder for hele sursilvan.
  • Forklaring til *(2) : Sursilvan har 4 konjugasjonsklasser i verbene. Disse 4 baserer seg på infinitivsendelsen. Tre av endelsene : -AR, -ER og -IR har trykk på denne (siste) stavelsen, mens derimot den fjerde infinitivsendelsen, -ER, har ikke trykk fordi trykket ligger på stavelsen foran (nest siste stavelse). På sursilvan uttales ikke "R" i infinitivsendelsen i verb som ender på trykksterk -AR, -ER og -IR. Men : i den trykksvake endelsen -ER (som skrives identisk med den trykksterke -ER) blir "R" uttalt. Det betyr at slike verb må læres utenat.
  • Verbene i konjugasjonsklassen med trykksvak ER-endelse har veldig ofte et stort samsvar med franske verb som ender på -RE og katalanske verb som ender på -RE.

Skarre-R[rediger | rediger kilde]

Sursilvan er nok den eneste av de 5 hoveddialektene i rumantsch ( retoromansk ) hvor skarre-r heller er regelen enn unntaket i mange landsbyer. Dette er tilfelle for de fleste landsbyene fra og med Breil og oppover mot Tujetsch, det vil si vestover. Passerer man fjellet i Tujetsch er ikke veien lang til fransktalende romanere, og som kjent er skarre-r i fransk et typisk språkmerke. Men det finnes altså enkelte familier i alle landsbyene på strekninga fra Breil og opp til Tujetsch som har valgt rulle-r i sin uttale fremfor skarre-r. I Tujetsch er det nok flere som har rulle-r og færre har skarre-r.

I nedre deler av Surselva øst for Breil er rulle-r som regel mest utbredt. Noen få har skarre-r her, og de kan vanligvis lokaliseres til stedene Ruschein, Morissen og Lags / Laax.

Uttalen av diftongen «EI»[rediger | rediger kilde]

Det kanskje viktigste og mest «avslørende» kjennemerket som deler sursilvan i to større undervarianter, er uttalen av diftongen «ei». Fra Tujetsch og ned til Breil blir denne diftongen uttalt «ai». Noen i Breil har imidlertid en tendens til å gi «ai»-uttalen en «åi»-farget uttale. Fra Vuorz og ned til Flem / Flims inkludert de fleste stedene i sidedalen Val Lumnezia uttales diftongen «ei» som «ei». En del steder i Val Lumnezia uttales "ei" som "ai".

Uttalen av ordet JEU[rediger | rediger kilde]

Et annet viktig kjennemerke for todelinga av sursilvan følger nesten i fotsporene til ei / ai-uttalen. Det er uttalen av ordet «jeu» som betyr «jeg». Fra Flem / Flims og opp til Breil og Danis-Tavanasa uttales det som det skrives. Dette gjelder også for sidedalen Val Lumnezia. Fra Zignau, Schlans, Trun og opp til Mustér / Disentis uttales det som «jao». I Tujetsch uttales «jeu» som «jo» ( o-en som i det norske ordet «mor» ).

Verb[rediger | rediger kilde]

Som i de andre romanske språk foregår konjugasjon (bøyning) av verb i person, tall, tid og modus også i retoromansk. Det finnes 4 hovedklasser av verb på sursilvan. Dette kommer av de fire infinitivsendelsene -AR, -ER (trykksterk), -ER (trykksvak) og -IR. Infinitivsendelsene -AR og -IR er alltid trykksterke.
For regelmessige verb som ikke har vokal- eller konsonantendringer i presens, ser bøyningsmønsteret slik ut :

1. konjugasjon : -AR 2. konjugasjon : -ER 3. konjugasjon : -ER 4. konjugasjon : -IR
infinitiv → å reservere å se å selge å reise, dra
person ↓ infinitiv → reservar veser, ver vender partir
1. jeg jeu reservel vesel vendel partel
2. du ti reservas vesas vendas partas
3. han, hun el, ella reserva vesa venda parta
1. vi nus reservein vesein / vesin vendein / vendin partin
2. dere vus / Vus reserveis veseis / vesis vendeis / vendis partis
3. de els, ellas reservan vesan vendan partan
  • Trykksterk infinitiv-R uttales ikke på sursilvan (dette fenomenet gjelder også for sutsilvan, unntatt dialekten i Val Schons sør i Sutselva).
  • Konjugasjonsklasse 2 har trykksterk endelse -ER, og konjugasjonsklasse 3 har trykksvak endelse -ER.
  • Ikke alle verb i klasse 2 og 3 har begge endelsene -ein / -in og -eis / -is som valgfrie i flertall. Noen verb har kun den ene endelsen ( enten -ein, -eis eller -in, -is ).
  • Bøyningsendelsen i første og andre person flertall (nus, vus) er alltid trykksterk. Alle andre bøyningsendelser er trykksvake.
  • Verbene i konjugasjonsklasse 3 med trykksvak ER-endelse har veldig ofte et stort samsvar med franske verb som ender på -RE og katalanske verb som ender på -RE.


Presensform med infix[rediger | rediger kilde]

En del verb fra 1. og 4. konjugasjonsklasse får infixen -ESCH i presens. Denne er trykksterk. Dette betyr at den aldri opptrer i bøyningsmønsteret til nus, vus, siden endelsene her allerede er trykksterke :

-AR -IR
å gratulere å slutte
infinitiv → gratular finir
jeu gratuleschel fineschel
ti gratuleschas fineschas
el, ella gratulescha finescha
nus gratulein finin
vus, Vus gratuleis finis
els, ellas gratuleschan fineschan

Delvis regelmessige verb i presens[rediger | rediger kilde]

Et typisk kjennetegn på retoromansk verbbøying, og særlig den sursilvanske verbbøyinga, er at stammevokalen ofte forandrer seg til en annen vokal eller en diftong i presens. Dette er en omlyd, og er også kjent på bokmål i verbene "kunne-kan, vite-vet" og på nynorsk i verbet "koma-kjem". Noen få verb forandrer også en konsonant samtidig for at uttalen skal samsvare bedre til vokalforandringa. Disse verbene kan deles i to grupper :

  • I den første gruppen forandres ikke vokalen i bøyningsmønsteret til nus, vus, det vil si at vokalen i infinitiv er den samme i nus, vus. Her forandres én eller to vokaler i bøyningsmønsteret til jeu, ti, el/ella, els/ellas.
  • I den andre gruppen forandres vokalen i bøyningsmønsteret til nus, vus.

Eksempler på vokalendringer i presens for den første verbgruppen er :

Forandring av stammevokalen (omlyd) i presens (ikke for nus, vus)
a e, i, o, u, au, ei, ia, uo
e a, i, o, u, ei, ia, ie
i a, e, o, u, ai, au, ei, ia, iu
o uo
u a, o, au, ie, iu, ua, ue, uo
Dobbel vokalforandring (to steder i samme verb)
Vokalforandring og metathese av R (R bytter plass)
Metathese av R men uten vokalforandring
  • Noen få verb forandrer også en konsonant samtidig for at uttalen skal samsvare bedre til vokalforandringa.
  • Selv om disse verbene har omlyd i presens, er de ikke irregulære / uregelrette verb. For at verbet skal være irregulært / uregelrett, må hele verbets stamme forandre seg, altså en indre morfologisk forandring for vokaler og konsonanter. Det uregelrette verbets stamme er da tydelig forandret fra infinitiv til presens. For enkelte verb fortsetter sågar endringen i de ulike presensformene av verbet i entall og flertall (omlyd), og likeledes spranget fra presens til preteritum og perfektum (avlyd).


Følgende tabeller viser eksempler på verb fra den første gruppen som har vokalendringer og metathese av R i presens :

Endring → a → e a → i a → o a → u a → au a → ei a → ia a → uo e → a e → i
Infinitiv → sgarflar barschar clamar rugadar saltar zavrar emparar tschugalar paterlar buserar
jeu sgreflel brischel clomel ragudel saultel zeivrel empiarel tschaguolel patarlel busirel
ti sgreflas brischas clomas ragudas saultas zeivras empiaras tschaguolas patarlas busiras
el, ella sgrefla brischa cloma raguda saulta zeivra empiara tschaguola patarla busira
nus sgarflein barschein clamein rugadein saltein zavrein emparein tschugalein paterlein buserein
vus, Vus sgarfleis barscheis clameis rugadeis salteis zavreis empareis tschugaleis paterleis busereis
els, ellas sgreflan brischan cloman ragudan saultan zeivran empiaran tschaguolan patarlan busiran


Endring → e → o e → u e → ei e → ia e → ie i → a i → e i → o i → u i → ai
Infinitiv → cantergnar cuglienar tedlar serrar semiar ditgar spitgar gudignar sburbigliar plidar
jeu cantrognel cugliunel teidlel siarel siemiel datgel spetgel gudognel sbarbugliel plaidel
ti cantrognas cugliunas teidlas siaras siemias datgas spetgas gudognas sbarbuglias plaidas
el, ella cantrogna cugliuna teidla siara siemia datga spetga gudogna sbarbuglia plaida
nus cantergnein cuglienein tedlein serrein semiein ditgein spitgein gudignein sburbigliein plidein
vus, Vus cantergneis cuglieneis tedleis serreis semieis ditgeis spitgeis gudigneis sburbiglieis plideis
els, ellas cantrognan cugliunan teidlan siaran siemian datgan spetgan gudognan sbarbuglian plaidan


Endring → i → au i → ei i → ia i → iu o → uo u → a u → o u → au u → ie u → iu
Infinitiv → filtschar pinar zanistrar scungirar formar accumadar purtar entupar durmir luar
jeu faultschel peinel zaniastrel scungiurel fuormel accamodel portel entaupel diermel / dormel liuel
ti faultschas peinas zaniastras scungiuras fuormas accamodas portas entaupas diermas / dormas liuas
el, ella faultscha peina zaniastra scungiura fuorma accamoda porta entaupa dierma / dorma liua
nus filtschein pinein zanistrein scungirein formein accumadein purtein entupein durmin luein
vus, Vus filtscheis pineis zanistreis scungireis formeis accumadeis purteis entupeis durmis lueis
els, ellas faultschan peinan zaniastran scungiuran fuorman accamodan portan entaupan dierman / dorman liuan


Endring → u → ua u → ue u → uo To vokaler endres To vokaler endres To vokaler endres Vokal + R Vokal + R Kun metathese av R Kun metathese av R
Infinitiv → curclar encurir mussar dumandar suvanar murmignar tertgar duvrar barsar bargir
jeu cuarclel enquerel muossel damondel savunel marmugnel tratgel drovel brassel bragel
ti cuarclas enqueras muossas damondas savunas marmugnas tratgas drovas brassas bragias
el, ella cuarcla enquera muossa damonda savuna marmugna tratga drova brassa bragia
nus curclein encurin mussein dumandein suvanein murmignein tertgein duvrein barsein bargin
vus, Vus curcleis encuris musseis dumandeis suvaneis murmigneis tertgeis duvreis barseis bargis
els, ellas cuarclan enqueran muossan damondan savunan marmugnan tratgan drovan brassan bragian


Følgende tabell viser eksempler på verb fra den andre gruppen som har vokalendringer og metathese av R i presens :

Endring → a → ua e → a e → i o → u au → u ei → e ei → u ia → e ie → i ue → u uo → u
Infinitiv → satiuer crer eleger solver sclauder entscheiver beiber piarder fierer quescher discuorer
jeu satiuel crei(g)el elegel solvel sclaudel entscheivel beibel piardel / perdel fierel queschel discuorel
ti satiuas crei(a)s elegias solvas sclaudas entscheivas beibas piardas / perdas fieras queschas discuoras
el, ella satiua crei elegia solva sclauda entscheiva beiba piarda / perda fiera quescha discuora
nus suatin cartein eligin sulvein / sulvin scludin entschevein / entschevin buein / buin perdein / perdin frin cuschein / cuschin discurrin
vus, Vus suatis carteis eligis sulveis / sulvis scludis entscheveis / entschevis bueis / buis perdeis / perdis fris cuscheis / cuschis discurris
els, ellas satiuan crei(a)n elegian solvan sclaudan entscheivan beiban piardan / perdan fieran queschan discuoran

Presens indikativ av viktige irregulære verb[rediger | rediger kilde]

Her er konjugasjonsmønsteret for presens indikativ til noen viktige irregulære verb i sursilvan :

infinitiv → å være å ha å komme, bli å gå å si å gi å gjøre å befinne seg, stå, bo, forbli å skulle å ville å måtte å kunne å vite (kunne)
person ↓ infinitiv → esser haver vegnir ir dir, gir dar far star duer vuler stuer puder saver
1. jeg jeu sun hai, vai vegn(el) mon(del), vom(el) ditgel, getgel dun(del) fetsch(el) stun(del) duei vi stoi pos sai
2. du ti eis has vegn(a)s vas di(a)s, gi(a)s das fas stas dueis vul stos pos sas
3. han, hun el, ella ei ha vegn va di, gi dat fa stat duei vul sto po sa
1. vi nus essan (ha)vein vegnin mein schein dein fagein stein duein (vu)lein stuein pudein savein
2. dere vus / Vus essas (ha)veis vegnis meis scheis deis fageis steis dueis (vu)leis stueis pudeis saveis
3. de els, ellas ein han vegnan van di(a)n, gi(a)n dattan fan stattan duein vulan ston pon san
  • Høflighetsformen "De" er 2.pers.plural : Vus.
  • Den, det (3.pers.entall) heter igl foran verb som begynner med vokal, og ei (noen ganger uttalt i) foran verb som begynner med konsonant.
  • "Det / den er" heter igl ei. Det spørrende utsagnet "Er den / det..." trekkes av vellydsgrunner sammen til Eisi / eis ei. ( Konstruksjonene Ei ei eller Ei igl brukes ikke).
  • Verbendelsene i 1. og 2. person plural (nus, vus) har i presens alltid trykk på siste stavelse, bortsett fra nus essan og vus essas, som har trykk på første stavelse.
  • Alle personendelsene av verbet duer ( å skulle ) er trykksterke.
  • Øvrige konjugerte (bøyde) verbformer ovenfor har trykk på første stavelse.
  • Det finnes (det er) heter ei dat på sursilvan (tilsvarende there is / there are på engelsk og es gibt på tysk).
  • Av og til hører man jeu sundel i talespråket til "jeu sun".
  • Ellas (de) betyr at alle er hunkjønn, og Els (de) betyr enten at alle er hankjønn eller at det er både kvinner og menn som omtales.
  • Bokstaven H i begynnelsen av et ord uttales som regel ikke.
  • Bokstaven R i infinitivsendelsen uttales ikke på sursilvan når infinitivsformen har trykk på siste stavelse. Av ovenfornevnte verb er det derfor kun "esser" som har uttalt R på slutten.
  • GL i ordet igl uttales som en palatal versjon av LJ som likner LJ i det norske ordet "medalje".
  • GN uttales som "nj", som i "España".
  • U uttales som den norske O.
  • O uttales som den norske Å.
  • ST uttales som "scht".
  • Gi og GE uttales som j-en i det engelske ordet "John", altså som "dzj".
  • TG uttales som TJ på norsk, som i ordene "tjære, tja".
  • EI uttales "ei" i Nedre Surselva og "ai" i Øvre Surselva.

Normal ordstilling er S-V-O (subjekt, verbal, objekt), S-V-Piv (subjekt, verbal, predikativ), S-V-Adv (subjekt, verbal, adverb). Hvis verbet settes før subjektet (inversjon) utelates ofte personendelsen -el i første person entall av verbet i muntlig språk :

  • Jeu fetschel quei (jeg gjør dette, S-V-O), men : Quei fetsch´jeu (dette gjør jeg, O-V-S).
  • Jeu stundel cheu ussa (jeg bor/står her nå, S-V-Adv), men : Ussa stun´jeu cheu (Nå bor/står jeg her, Adv-V-S-Adv).

Og som alltid før i grammatikk gjelder dette :

Person og tall Subjektspronomen (personlig pronomen)
1.person entall (singularis) jeg den talende
2.person entall (singularis) du den tiltalte
3.person entall (singularis) han, hun, den, det den omtalte
1.person flertall (pluralis) vi de talende
2.person flertall (pluralis) dere de tiltalte
3.person flertall (pluralis) de de omtalte

Verb i retoromansk har 4 modus :

Modus
Indikativ (igl indicativ)
Imperativ (igl imperativ)
Konjunktiv (il conjunctiv)
Kondisjonalis (il cundiziunal)

Opprinnelsen til verbendelsen -EL i sursilvan[rediger | rediger kilde]

For første person entall (jeu) indikativ presens og preteritum er bøyningsendelsen -EL i de aller fleste verb. Unntaket er noen få uregelrette verb og hjelpeverbene der -EL enten mangler eller er valgfri. Denne bøyningsendelsen finnes også i deler av Tumleastga i Sutselva. Språkhistorisk hadde latin i dette tilfellet bøyningsendelsen -O. Men siden denne endelsen fra det latinske grunnlaget hadde falt vekk i muntlig tale, mistet første person presens indikativ dens endingsmorfem i alle konjugasjonsklassene. Uten bøyningsendelse opptrer verbene i første person presens indikativ i de eldste bevarte tekstene fra hele det retoromanske språkområdet i Graubünden. Eksempler er :

latin gammelsursilvan gammelvallader
rogo rog roug
tim(e)o tem temm
mitto met
aud(i)o aud

Konsonantgruppene ble beholdt, eventuelt desonorisert, selv om verbet mistet sin personendelse i første person :

gammelsursilvan gammelputèr gammelvallader
angrazch ingrazch ingratzg

Dette gjelder også i de engadinske dialekter putèr og vallader ved kombinasjonen konsonant + R eller L som i gammelputèr ataidl (av og til dukker formen alegre opp). Denne tilstanden er beholdt i de fleste retoromanske dialekter også i dagens språk, for eksempel vallader : eu cumpr, eu alegr, eu aintr, eu sofl, eu taidl.

I sursilvan derimot utviklet det seg fram mot 1710 to varianter av endingsmorfem i verb for første person entall indikativ, nemlig -A og -EL. Formen -A er utvilsomt overtatt som endelse fra tredje person entall (el, ella). Det som kan ha medvirket til endelsen -A var likheten mellom endelsene i første og tredje person entall i imperfektum : -ABAM → -ava og -ABAT → -ava : Jeu midava, el/ella midava. En annen påvirkning kunne være inversjon av pronomen og verb (at verb settes foran subjektspronomen) og elisjon av endelsen -A i tredje person. Av dette ble verbendelsen -A tilføyd til verbene i første person entall, helt analogt til tredje person entall : mid´el / el mida og mid jeu / jeu mida.

I det sursilvanske skriftspråket ble verbendelsen -A i første person entall ikke valgt, eventuelt ikke foretrukket. I dagligtalen holdt nok denne endelsen lenger stand i Tujetsch og Val Lumnezia (Gartner, 1883, s.109-110, og Stimm, 1980, s.641-642). I skriftspråket ble endelsen -EL foretrukket, slik som i dagligtalen i det øvrige Surselva. Endelsen -EL utvikla seg rundt år 1700 i Cadi med Mustér som sentrum. Opphavet til -EL kom fra verb som hadde kombinasjonen konsonant + L i verbstammen, og som endte opp med dette i første person entall presens. Eksempler er verbene AFFL-ar og TREMBL-ar i infinitiv. Rekkefølgen konsonant + L som endelse i et ord eller verb i presens var intet problem i de øvrige retoromanske dialektene, men i sursilvan ble denne rekkefølgen i slutten av verbet ikke gangbar eller brukelig. I sursilvan ble det i stedet skjøvet inn en E mellom konsonanten og L. I det 17. århundre var verbendelsen i første person entall gjennomgående jeu affel, jeu trembel. Imidlertid forble rekkefølgen konsonant + L uforandret ved inversjon : affl´jeu, trembl´jeu. Gjennom påvirkning eller overlapping av begge formene begynte afflel og tremblel å opptre. Nå var det mulig å sette verbformene inn i det faste bøyningsmønsteret for presens indikativ : jeu trembl-el, ti trembl-as, el/ella trembl-a osv. Samtidig muliggjorde det en tolkning av trembl-EL som verbstamme + endingsmorfem for første person entall indikativ i presens og imperfektum.

Etter at dette var på plass, ble tendensen at denne endelsen ble overført og utvidet til verbene i alle de fire konjugasjonsklassene :

infinitiv → purtar midar temer metter udir
(presens →) jeu portel midel temel mettel audel

Dette ble gjort for å skape likhet i verbenes bøyningsmønster, og for å unngå lydlige forskjeller i verbstammenes endekonsonanter : Uansett hvilken konsonant verbstammen måtte ende på, skulle bøyningsendelsen være -EL. Bare ved noen få såkalte uregelrette verb og ved hjelpeverb uteble tilføyelsen av -EL, eventuelt gjort valgfri ved noen av disse verbene. Også når verbet settes foran subjektspronomenet jeu er det vanlig å sløyfe endelsen -EL : damond jeu, entscheiv jeu.

Litteratur :[rediger | rediger kilde]

  • Bündnerromanisch : Interne Sprachgeschichte 1, s. 770-771.
  • Stimm 1980, s. 633-658, med forklaringer, årsaker og begrunnelser.

Reportasjer og intervjuer[rediger | rediger kilde]

Sursilvan på internett[rediger | rediger kilde]

Hvis man følger RTR sine sendinger på radio og TV via internett, kan det være lærerikt og nyttig å vite på forhånd at følgende ansatte snakker sursilvan :

Tujetsch Val Medel Mustér - Zignau Breil Vuorz Danis - Flem Val Lumnezia
Marlene Leupi Prisca Bundi Gaby Degonda Otmar Seiler Georgina Janki Alice Bertogg Erwin Caduff
Angela Hendry Hubert Giger Marionna Lombriser Adrian Camartin Nadja Cadonau Erwin Ardüser Clau Solèr
Valentin Schmed Claudia Cathomen
Giusep Giuanin Decurtins Sandra Carisch
Andreas Wieland Claudio Spescha
Linus Livers Eligi Derungs
Isabella Wieland Renato Alig
Prisca Bigliel Hugo Schär
Sandra Monn Patrick Capaul
Roger Alig Gion Tschuor
René Spescha Christa Soliva
Paula Nay Josefina Gaudenz
Alexi Monn Martina Werro
Gabriela Desax Flurina Cajochen
Sabrina Hug
Michel Decurtins
Esther Berther
Rosvita Barenius
Manuela Morgenthaler
Flavio Huonder
Gion Hosang
Gion Caviezel
Bernard Bearth
Peter Kreiliger
Ursin Lechmann
Alexi Baselgia
Corina Schmed
Daniela Jeitziner
Gionduri Maissen
Mirco Manetsch

Inndeling etter hvordan R realiseres :

Med rulle-R Med skarre-R
Claudia Cathomen Gaby Degonda
Marionna Lombriser Sandra Carisch
Alice Bertogg Gabriela Desax
Nadja Cadonau Flavio Huonder
Georgina Janki Alexi Monn
Hugo Schär Sabrina Hug
Erwin Caduff Valentin Schmed
Claudio Spescha Manuela Morgenthaler
Hubert Giger Sandra Monn
Erwin Ardüser Gion Hosang
Marlene Leupi Paula Nay
Mariano Tschuor Adrian Camartin
Linus Livers Esther Berther
Angela Hendry Andreas Wieland
Patrick Capaul Isabella Wieland
Eligi Derungs Otmar Seiler
Roger Alig Prisca Bigliel
René Spescha Gion Tschuor
Clau Solèr Michel Decurtins
Martina Werro Gion Caviezel
Arno Camenisch Giusep Giuanin Decurtins
Mirco Manetsch
Peter Kreiliger
Bernard Bearth
Corina Schmed
Ursin Lechmann
Prisca Bundi
Flurina Cajochen
Renato Alig
Alexi Baselgia
Daniela Jeitziner
Gionduri Maissen
Rosvita Barenius

Eksempler på sursilvan[rediger | rediger kilde]

Jeu hai entupau ella sonda vargada = jeg har møtt henne forrige lørdag

Nus vein telefonau ad els = Vi har ringt til dem

Jeu clomel tei dallas siat = Jeg ringer deg klokka syv

Jeu dun il cudisch alla scolasta = Jeg gir boka til lærerinna

Pren tia collega cun tei = Ta din kollega med deg

Jeu vesel memez el spieghel = Jeg ser meg selv i speilet ( maskulin )

Jeu vesel memezza el spieghel = Jeg ser meg selv i speilet ( feminin )

Ins discuora romontsch en quei vitg = Man snakker retoromansk i denne landsbyen

Ins sa buca dir quei aschia = Man kan ikke si dette slik.

Ella ha capiu ei immediat = Hun har forstått det straks

Igl ei bi oz = Det er fint i dag

Oz eis ei stau bi = I dag har det vært fint

Igl ei las otg = Den ( klokka ) er åtte

Eis ei gia las otg ? = Er den allerede åtte ?

Il referat che ti has fatg ei staus interessants = Referatet som du har gjort ( laget ) har vært interessant

Il vitg, danunder ch´els vegnan, ei fetg bials = Landsbyen som de kommer fra, er veldig fin

Quei ch´ella ha detg, constat buc = Det som hun har sagt, stemmer ikke

A tgi has ti telefonau ? = Til hvem har du ringt ?

Fai tgei che ti vul = Gjør hva du vil

Tgei cudisch has ti elegiu ? = Hvilken bok har du valgt ?

El vegn a telefonar ils proxims dis = Han kommer til å ringe de neste dagene

Nus vegnin a pagar il quen aschi spert sco pusseivel = Vi kommer til å betale regninga som fort som mulig

Els van en vacanzas damaun = De går ( drar ) på ferie i morgen

Sche vus vesses temps, savessen nus ir a kino questa sera = Hvis dere hadde tid, kunne vi gå på kino i kveld

Melodier på sursilvan[rediger | rediger kilde]

Sang og musikk er høyt verdsatt i Graubünden, særlig folkemusikk. Det er mange sangkor i denne kantonen, både mannskor, blanda kor og barnekor. Folkemusikk, orkestermusikk og brassband er også ofte å høre i Radio Rumantsch, særlig i programposten Artg musical. Det synges både på retoromansk og tysk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]