Tuatschin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Carta dialectala dil Grischun:
 Sursilvan (uten tuatschin og medelin).
 Tuatschin og medelin.

Tuatschin er dialekten av retoromansk som snakkes i området Tujetsch som ligger helt vest og øverst i Surselva i kanton Graubünden i Sveits. Tuatschin er en undervariant dialekten sursilvan, og uttales «toatshin» med trykk på siste stavelse og lang «i». Tuatschin utgjør, sammen med dialekten medelin i nabodalen Val Medel, en regional variant av sursilvan som betegnes «sursilvan vegl», det vil si «det gamle sursilvan». Tuatschin oppviser noen trekk fra dialektene i Sutselva og Surmeir i midtre deler av Graubünden samt noen trekk fra dialektene i Øvre- og Nedre Engadin, trekk som har gått tapt i «sursilvan niev», det vil si «det nye sursilvan». Sistnevnte form, sursilvan niev, tales på strekninga fra Mustér og ned til Flem / Flims inkludert sidedalen Val Lumnezia.

Tuatschin i Tujetsch synes å ha vært immun mot de språklige endringer som fant sted i resten av Surselva i det 15. og det 18. århundre. Disse endringene førte til at sursilvan fjernet seg litt fra de 4 andre retoromanske dialektene sutsilvan, surmiran, putèr og vallader. Dermed kan man ved noen sider av sursilvan si at det finnes en språklig forbindelse mellom tuatschin og «sentralretoromansk» (sutsilvan og surmiran) og engadinsk (putèr og vallader). Det samme kan til en viss grad sies om dialekten medelin i Val Medel. Medelin inneholder elementer fra både tuatschin og nabolandsbyen Mustér, i tillegg til egne trekk fra Val Medel. Bemerkelsesverdig er det at enkelte former i tuatschin stemmer overens med det nye standardiserte enhetsskriftspråket «Rumantsch Grischun (RG)» som ble laget i 1982 for hele Graubünden, et skriftspråk som ikke har funnet gjenklang hos mange brukere av retoromansk.

Geografisk avstand til resten av Surselva har nok bidratt til at tuatschin kunne bevare sin særegenhet ved uttale og bøyning og utvikling av egne trekk, til tross for at resten av Surselva gjennomgikk en del språklige forandringer opp gjennom århundrene. Kanskje har det også eksistert kontakt med den italienske befolkninga nord i kanton Tessin (Ticino) i de to dalstrøkene Valle Leventina og Valle di Blenio, da noen ord her oppviser likhetstrekk med tuatschin.

Tuatschin skiller seg litt fra øvrig sursilvan både i uttale og bøyning, de aller fleste ord i ordforrådet er imidlertid like. Særegenhetene ved tuatschin er mest fremtredende i landsbyene Rueras, Sedrun og Mumpé-Tujetsch i midtre og nedre områder i dalen Tujetsch, og mindre fremtredende helt øverst i dalen på stedene Selva og Tschamut. På de to sistnevnte steder likner dialekten mer på uttalen man finner i Mustér / Disentis rett øst for Tujetsch.

Fonetiske særegenheter, diftongering[rediger | rediger kilde]

Sedrun
Sedrun
Rueras
Tschamut

Én av de viktigste særegenhetene ved tuatschin er diftongering av enkle vokaler i sursilvan.
Diftongene oppviser likheter med vallader og jauervarianten.

  • Diftongen «ai» i stedet for trykksterk «e» særlig i infinitivsendelser og suffikser :
Tuatschin Sursilvan
duair duer
plaschair plascher (uttales plisché)
schair scher
vulair vuler

(NB: I verb som har trykk på siste stavelse er «r» på slutten som regel stum. Vokalen «u» uttales «o»).

I ord som :

Tuatschin Sursilvan
nair ner
vair ver
Mustair Mustér
ain en
ainta enta
dadains dadens (trykk på siste stavelse)
aindadains endadens (trykk på siste stavelse)

I substantiv som :

Tuatschin Sursilvan
divertimain divertiment
bastimain bastiment
engraziamain engraziament
leghermain legherment
piemain pigiament

(NB: I ord som slutter på «-ment» er «t» på slutten som regel stum. Trykket ligger på siste stavelse).

  • Diftongen «ia» i stedet for trykksterk «e» i ord som :
Tuatschin Sursilvan
ensiamen / ansiamen ensemen (trykk på nest siste stavelse)
cuntianz cuntenz (cuntent)
dianter denter
dianterain denteren (trykk på siste stavelse)
marianda marenda
miasa mesa
miasanotg mesanotg
miasadad mesadad
tiamps temps
sianter suenter (uttales soénter)
siantermezdé suentermiezdi, suentermiezgi (trykk på siste stavelse)

(NB: «Z» uttales som «ts»).

  • Diftongen «ue» i stedet for «uo» i ord som :
Tuatschin Sursilvan
buép buob
nuét nuot
uést (uttales oéscht) uost (uttales oåscht, trykk på siste stavelse)
dacuért dacuort
decuérs decuors
  • Diftongen «ei» i stedet for «e» og «ié» i ord som :
Tuatschin Sursilvan
cascheil caschiel (trykk på nest siste stavelse)
eir ier
greiv grev
neiv niev
peida peda
reiven rieven
  • Diftongen «ao» i stedet for trykksterk «o» foran «n» i ord som :
Tuatschin Sursilvan
dentaon denton
vinavaon vinavon
avaon avon
pardanaonza perdanonza
taon ton
uffaon affon
vaonza vonza

(NB: Enkel «o» uttales «å»).

Palatalisering[rediger | rediger kilde]

En annen vikitig særegenhet er palatalisering som berører både vokaler og konsonanter og følgende forandringer oppstår :

Sursilvan Tuatschin
-a- -e-
-c- -tg-
-g- gi- eller -j-

Eksempler på dette er :

  • Trykksterk «e» i stedet for trykksterk «a» i kontakt med palatal konsonant i infinitivsendelsen til verb fra første konjugasjon (som alle har trykk på siste stavelse) :
Tuatschin Sursilvan
bugner bugnar
carger cargar
magler magliar
pazier piztgar
giavischer giavischar

og i ord som :

Tuatschin Sursilvan
bie (flertall: biers) bia (flertall: biars)
biera biara
cugleda (uttales koljéda) cugliada (uttales koljada)
jeda ga, gada
vargieda vargada (fem.)
tgesa casa
viedi viadi
Valtgeva Valcava

Men imidlertid i midten av verb med tre stavelser ofte «a» i stedet for «i» foran palatal lyd :

Tuatschin Sursilvan
gartager gartegiar (uttales gartigiar, gartiar)
ramagler remegliar (uttales ramigliar)
schurmager schurmegiar (uttales schurmigiar, schurmiar)
surlascher surlischar

(NB: «GL» her uttales som «LJ» som i «medalje». «-Gi-» blir uttalt som en stemt «dzj»-lyd som j-en i det engelske ordet «John»).

  • -tga- eller -tge- i stedet for -ca- i ord som :
Tuatschin Sursilvan
martgau marcau
tge / tga che
tgaura caura
tgesa casa

(NB: «au» uttales «ao», «c» og «ch» uttales «k», «tg» uttales som «tj» i de norske ordene tja, kjære).

  • Også tgo- for co- i ord som :
Tuatschin Sursilvan
tgomba comba
tgombra combra
  • gia-, -gie-, -ge-, gio- i stedet for ga-, go- i ord som :
Tuatschin Sursilvan
giassa gassa
varger vargar
gionda gonda
vargiao vargau
vargieda vargada (fem.)
  • -j- i stedet for -g- i ord som :

(NB: Trykk på siste stavelse)

Tuatschin Sursilvan
lai lag
pier pagar
ruier rugar
sier segar
tussier tussegar
  • Ingen -gi- i ord som :
Tuatschin Sursilvan
lier ligiar
liom ligiom
liongia ligiongia
plevia plievgia
geevia (lang e) gievgia

Andre karakteristiske fonetiske særegenheter[rediger | rediger kilde]

  • Hele ordformer i stedet for forkortede former i ord som :
Tuatschin Sursilvan
ora o
sedora siado
sura su
  • Enkel konsonant i ord som :
Tuatschin Sursilvan
aut ault
fautsch faultsch
tgautschas caultschas
uaut uaul
uzar alzar
  • Færre vokaler i ord som :
Tuatschin Sursilvan
jo jeu
gliud (uttales ljot) glieud (uttales i étt ord, som ljeaøt, ljaot)
liur lieur
  • Presens av 3.person entall og flertall for verbene «far», «haver», «ir», «saver» uttales med «å» :

(NB: «H» i begynnelsen av ord er som regel stum).

Sursilvan Tuatschin Tuatschin 3.pers. ent. Tuatschin 3.pers. flt. Sursilvan 3. pers. ent. Sursilvan 3. pers. flt.
far (å gjøre) far fån fa fan
haver (å ha) havair hån ha han
ir (å gå) ir vån va van
saver (å vite, kunne) savair sån sa san
  • Likeledes blir følgende stedsadverb uttalt med «å» :
Tuatschin Sursilvan
cheu
leu
tschå tscheu
  • Enkelte stedsnavn som ender på -eu uttales som -ai :
Tuatschin Sursilvan
Bugnai Badigneu ved Sagogn
Urschai (Nurschai) Urscheu ved Vuorz
  • Enkeltord som :
Tuatschin Sursilvan
betg, betga (uttales betj, betja) buc, bu, buca (uttales bok, bo, bokka)
brui brutg
daple dapli
ple pli
de di, gi *
se si
anse ensi
siantermezdé suentermiezdi, suentermiezgi * (trykk på siste stavelse)
puspé puspei (uttales poschpei / poschpai, trykk på siste stavelse)
ugen (uttales o-dzjénn)* bugen (uttales bo-dzjénn)*
uschia, uschea aschia (trykk på nest siste stavelse)
deesch (lang e) diesch (trykk på første stavelse)
  • Forklaring til * : «G» blir i enkelte posisjoner uttalt som en stemt «dzj»-lyd som j-en i det engelske ordet «John».

Morfologiske særegenheter[rediger | rediger kilde]

  • Presens av 3. person entall av verbet «esser» (å være) :
Tuatschin Sursilvan
se ei (ofte «eis» foran vokal)
sai eisi

Sammenlikn setningene:

  • Sursilvan : Gievgia ei il Toni sesferdentaus, aschia eis el mitschaus.
  • Tuatschin : Gevia se ´l Toni sesfardantaus ni uschea se ´l mitschaus.
  • Dativ («til eller for hvem ?») dannes med «LI» eller, som ved genitiv, med «DA», og ikke med «A (AD foran vokal)» som i sursilvan :
Sursilvan Tuatschin
La femna ha engraziau ad el. La femna ho engraziau li el.
Jeu hai detg al Paul…. Ju ha detg li Paul….
Jeu dun a Vus il cunti. Ju dun da Vus il cunti.

Leksikalske særegenheter[rediger | rediger kilde]

Tuatschin Sursilvan
curschauna crutscha da miez
rasdar tschintschar (risdar)

Intervju og reportasjer på tuatschin[rediger | rediger kilde]

  • Følgende intervju fra Radio Rumantsch foregår mellom personer fra Tujetsch.
  • Fra programserien «il Radioarchiv» finnes følgende reportasje fra Tujetsch der mange personer med tuatschindialekt blir intervjuet.
  • Intervju med Conny Monn fra Sedrun i Tujetsch kan høres her. Intervjuer Hubert Giger har medelin-dialekt fra Val Medel i Surselva.

Tuatschin på Radio Rumantsch[rediger | rediger kilde]

Følgende personer i RTR har tuatschindialekt :

Tujetsch
Marlene Leupi
Angela Hendry

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]