Tuatschin er dialekten av retoromansk som snakkes i området Tujetsch som ligger helt vest og øverst i Surselva i kanton Graubünden i Sveits. Tuatschin er en undervariant dialekten sursilvan, og uttales «toatshin» med trykk på siste stavelse og lang «i». Tuatschin utgjør, sammen med dialekten medelin i nabodalen Val Medel, en regional variant av sursilvan som betegnes «sursilvan vegl», det vil si «det gamle sursilvan». Tuatschin oppviser noen trekk fra dialektene i Sutselva og Surmeir i midtre deler av Graubünden samt noen trekk fra dialektene i Øvre- og Nedre Engadin, trekk som har gått tapt i «sursilvan niev», det vil si «det nye sursilvan». Sistnevnte form, sursilvan niev, tales på strekninga fra Mustér og ned til Flem / Flims inkludert sidedalen Val Lumnezia.
Tuatschin i Tujetsch synes å ha vært immun mot de språklige endringer som fant sted i resten av Surselva i det 15. og det 18. århundre. Disse endringene førte til at sursilvan fjernet seg litt fra de 4 andre retoromanske dialektene sutsilvan, surmiran, putèr og vallader. Dermed kan man ved noen sider av sursilvan si at det finnes en språklig forbindelse mellom tuatschin og «sentralretoromansk» (sutsilvan og surmiran) og engadinsk (putèr og vallader). Det samme kan til en viss grad sies om dialekten medelin i Val Medel. Medelin inneholder elementer fra både tuatschin og nabolandsbyen Mustér, i tillegg til egne trekk fra Val Medel. Bemerkelsesverdig er det at enkelte former i tuatschin stemmer overens med det nye standardiserte enhetsskriftspråket «Rumantsch Grischun (RG)» som ble laget i 1982 for hele Graubünden, et skriftspråk som ikke har funnet gjenklang hos mange brukere av retoromansk.
Geografisk avstand til resten av Surselva har nok bidratt til at tuatschin kunne bevare sin særegenhet ved uttale og bøyning og utvikling av egne trekk, til tross for at resten av Surselva gjennomgikk en del språklige forandringer opp gjennom århundrene. Kanskje har det også eksistert kontakt med den italienske befolkninga nord i kanton Tessin (Ticino) i de to dalstrøkene Valle Leventina og Valle di Blenio, da noen ord her oppviser likhetstrekk med tuatschin.
Tuatschin skiller seg litt fra øvrig sursilvan både i uttale og bøyning, de aller fleste ord i ordforrådet er imidlertid like. Særegenhetene ved tuatschin er mest fremtredende i landsbyene Rueras, Sedrun og Mumpé-Tujetsch i midtre og nedre områder i dalen Tujetsch, og mindre fremtredende helt øverst i dalen på stedene Selva og Tschamut. På de to sistnevnte steder likner dialekten mer på uttalen man finner i Mustér / Disentis rett øst for Tujetsch.
Én av de viktigste særegenhetene ved tuatschin er diftongering av enkle vokaler i sursilvan.
Diftongene oppviser likheter med vallader og jauervarianten.
Diftongen «ai» i stedet for trykksterk «e» særlig i infinitivsendelser og suffikser :
Tuatschin
Sursilvan
duair
duer
plaschair
plascher (uttales plisché)
schair
scher
vulair
vuler
(NB: I verb som har trykk på siste stavelse er «r» på slutten som regel stum. Vokalen «u» uttales «o»).
I ord som :
Tuatschin
Sursilvan
nair
ner
vair
ver
Mustair
Mustér
ain
en
ainta
enta
dadains
dadens (trykk på siste stavelse)
aindadains
endadens (trykk på siste stavelse)
I substantiv som :
Tuatschin
Sursilvan
divertimain
divertiment
bastimain
bastiment
engraziamain
engraziament
leghermain
legherment
piemain
pigiament
(NB: I ord som slutter på «-ment» er «t» på slutten som regel stum. Trykket ligger på siste stavelse).
Diftongen «ia» i stedet for trykksterk «e» i ord som :
Tuatschin
Sursilvan
ensiamen / ansiamen
ensemen (trykk på nest siste stavelse)
cuntianz
cuntenz (cuntent)
dianter
denter
dianterain
denteren (trykk på siste stavelse)
marianda
marenda
miasa
mesa
miasanotg
mesanotg
miasadad
mesadad
tiamps
temps
sianter
suenter (uttales soénter)
siantermezdé
suentermiezdi, suentermiezgi (trykk på siste stavelse)
(NB: «Z» uttales som «ts»).
Diftongen «ue» i stedet for «uo» i ord som :
Tuatschin
Sursilvan
buép
buob
nuét
nuot
uést (uttales oéscht)
uost (uttales oåscht, trykk på siste stavelse)
dacuért
dacuort
decuérs
decuors
Diftongen «ei» i stedet for «e» og «ié» i ord som :
Tuatschin
Sursilvan
cascheil
caschiel (trykk på nest siste stavelse)
eir
ier
greiv
grev
neiv
niev
peida
peda
reiven
rieven
Diftongen «ao» i stedet for trykksterk «o» foran «n» i ord som :
En annen vikitig særegenhet er palatalisering som berører både vokaler og konsonanter og følgende forandringer oppstår :
Sursilvan
Tuatschin
-a-
-e-
-c-
-tg-
-g-
gi- eller -j-
Eksempler på dette er :
Trykksterk «e» i stedet for trykksterk «a» i kontakt med palatal konsonant i infinitivsendelsen til verb fra første konjugasjon (som alle har trykk på siste stavelse) :
Tuatschin
Sursilvan
bugner
bugnar
carger
cargar
magler
magliar
pazier
piztgar
giavischer
giavischar
og i ord som :
Tuatschin
Sursilvan
bie (flertall: biers)
bia (flertall: biars)
biera
biara
cugleda (uttales koljéda)
cugliada (uttales koljada)
jeda
ga, gada
vargieda
vargada (fem.)
tgesa
casa
viedi
viadi
Valtgeva
Valcava
Men imidlertid i midten av verb med tre stavelser ofte «a» i stedet for «i» foran palatal lyd :
Tuatschin
Sursilvan
gartager
gartegiar (uttales gartigiar, gartiar)
ramagler
remegliar (uttales ramigliar)
schurmager
schurmegiar (uttales schurmigiar, schurmiar)
surlascher
surlischar
(NB: «GL» her uttales som «LJ» som i «medalje». «-Gi-» blir uttalt som en stemt «dzj»-lyd som j-en i det engelske ordet «John»).
-tga- eller -tge- i stedet for -ca- i ord som :
Tuatschin
Sursilvan
martgau
marcau
tge / tga
che
tgaura
caura
tgesa
casa
(NB: «au» uttales «ao», «c» og «ch» uttales «k», «tg» uttales som «tj» i de norske ordene tja, kjære).
Også tgo- for co- i ord som :
Tuatschin
Sursilvan
tgomba
comba
tgombra
combra
gia-, -gie-, -ge-, gio- i stedet for ga-, go- i ord som :
Følgende intervju[død lenke] fra Radio Rumantsch foregår mellom personer fra Tujetsch.
Fra programserien «il Radioarchiv» finnes følgende reportasje[død lenke] fra Tujetsch der mange personer med tuatschindialekt blir intervjuet.
Intervju med Conny MonnArkivert 18. desember 2014 hos Wayback Machine. fra Sedrun i Tujetsch kan høres her. Intervjuer Hubert Giger har medelin-dialekt fra Val Medel i Surselva.
