Putèr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ils oriunds territoris linguistics dal chantun Grischun[klargjør]
Øvre Engadin ( Engiadin´Ota ) mellom Sils og S-chanf kommuner

Putèr (høyengadinsk) er en dialekt av det romanske språket retoromansk (rumantsch), som tales i deler av kantonen Graubünden i Sveits. Dialekten putèr brukes i området Øvre Engadin (Engiadin´ Ota) som er et dalføre langs elva En/Inn. Ordet putèr blir uttalt «potér», med o som i det norske ordet mor og trykk på bokstaven e. Denne dialekten brukes fra Segl/Sils im Engadin (inkludert Curtins og Val Fex) øverst i Øvre Engadin og ned til Cinuos-chel og Brail. Teller man med utflyttere, behersker anslagsvis 8000 personer putèr i Sveits. Putèr og nabodialekten vallader (lavengadinsk) i Nedre Engadin står nært hverandre språklig sett, og det er en viss avstand fra disse to og til de to «rhinske» dialektene sursilvan og sutsilvan langs Rhinen. Mellom disse to grupperingene, de rhinske og de engadinske dialektene, står surmiran som en språklig bro med elementer fra begge sidene, i tillegg til egne karakteristikker.

Innslag av norditalienske elementer er større i putèr og vallader enn i de andre retoromanske dialektene. Her opptrer også bokstavene ü og ö. Dette, i tillegg til et noe forskjellig ordvalg for enkelte gloser og lydutvikling for vokaler, diftonger og konsonanter, gjør at dialektal avstand mellom den rhinske (sursilvan og sutsilvan) og den engadinske (putèr og vallader) dialektgruppen kan sammenliknes med ulikhetene mellom bokmål og nynorsk.

Putèr og vallader sammenfattes derfor ofte under betegnelsen «rumantsch ladin» blant de retoromansktalende. Med dette forstås altså de to engadinske dialektene av retoromansk som tales i hele Engadindalføret : putèr i Øvre Engadin (Engiadin´Ota) og vallader i Nedre Engadin (Engiadina Bassa) og Val Müstair.

Enhetlig målføre[rediger | rediger kilde]

Putèr er den av de fem retoromanske dialektene som er mest enhetlig. Det er nesten ingen språklige forskjeller mellom de ulike stedene i Øvre Engadin. Kun noen steder har utviklet særtrekk ved deres landsbymål. Disse særtrekkene avviker imidlertid ikke i stor grad fra putèr-normalen, noe som gjør høyengadinsk til en ganske enhetlig dialekt. Tross store likheter lar putèr seg likevel inndele i 2 hovedgrupper hvor dialektgrensen går mellom La Punt-Chamues-ch og Bever, som sammenfaller med den tidligere politisk-administrative domstolsgrensen (fra 1438 til 1851) for inndelinga mellom områdene Sur Funtauna Merla og Suot Funtauna Merla i Øvre Engadin.
På bakrunn av dette kan følgende steder og undervarianter settes opp ( jamfør detaljert kart ) :

Sur Funtauna Merla
  • Fex, Curtins.
  • Segl / Sils im Engadin, Sils-Baselgia, Silvaplauna, Surlej, Champfér, San Murezzan / St. Moritz, Schlarigna / Celerina, Puntraschigna / Pontresina, Spinas, Bever.
  • Samedan / Samaden (uttales «Saméden»).
Suot Funtauna Merla
  • La Punt-Chamues-ch, Madulain, Zuoz, Susauna, Cinuos-chel, Brail ( Brail tilhører Zernez kommune i Nedre Engadin ).
  • S-chanf.

En sursilvantalende fra Surselva kaller San Murezzan for Sogn Murezi. Likeså benevnes området Engiadin´Ota (putèr) som Engiadin´Aulta på sursilvan.

Skriftspråk og uttale[rediger | rediger kilde]

Til tross for noen tilpasninger gjennom århundrene har skriftlig putèr beholdt alderdommelige trekk som delvis gjenspeiler og gjengir uttalen i det 16. århundre. Dette medfører at skrift og uttale ikke alltid stemmer overens, slik som er tilfelle for fransk og engelsk. Dette skiller putèr litt fra de 4 andre tradisjonelle skriftvariantene i retoromansk. Imidlertid har skriftlig putèr, takket være små innbyrdes dialekt- og uttaleforskjeller, ikke trengt noen store utjevnings- eller kompromissformer.
Her følger en oversikt over viktige trekk ved skriftbildet og uttalen i putèr :

  • Bokstavkombinasjonen -AUN uttales «en» foran konsonant, og «em» foran vokal og på slutten av et ord. Stedet Silvaplauna uttales «Silvapléma», stedet Tusaun i Sutselva uttales «Tosém», ordet «paun» (brød) uttales «pem», «umaun» (human, menneske) uttales «omém», «taliaun» (italiensk) uttales «taliém», «settaunta» (70) uttales «setténta» og «rumauntsch» uttales «roméjntsch».
  • Bokstavkombinasjonen «UN» i endelser som -ZIUN, -SIUN, -SCHIUN, -UN uttales alltid «óm». Ord som situaziun, cumischiun, Grischun, chanzun, bun, sun uttales «sitoatsjóm», «cómischóm», «Grischóm», «tjantsóm», «bóm» og «sóm».
  • Endelsen -IEU høres mest ut som «ia», med trykksterk «i» og kort «a». På grunnlag av denne og noen andre uttaleregler blir ord som «Bainvgnieu» (velkommen) og «Vstieu» (klær) uttalt som «bainfnía» og «schtía» (uten V først).
  • Bokstavkombinasjonen «S-CH» med bindestrek. Denne bindestreken kan ikke utelates, fordi den skal skille to lyder fra hverandre ved uttale. Dette sees lettest ved stedsnavn i hele Engadindalføret. «S» før bindestreken uttales som tysk «sch» (eller som det norske «æsj») og «CH» etter bindestreken uttales som «tj» som i de norske ordene «tja», «tjære», «kjære» med en anelse av «sch»-pustelyd etter «tj». Oppsummert blir denne uttalen nærmest «sch-tj» eller, litt unøyaktig, «sch-tj-sch» hvor siste del etter «tj» uttales svakt. Dette gjelder for eksempel stedene S-chanf, Cinuos-chel og Chamues-ch. Disse stedsnavnene uttales «Schtjannf», «Tsi´noåsch-tjel» (med trykk på andre stavelse) og «Tjamo-ésch-tj» (med trykk på stavelsen «ésch»).
  • Lang, trykksterk «A» ellers i de 4 andre retoromanske hoveddialektene er i putèr blitt til lang, trykksterk «E», og dette kommer frem i skriftbildet. Ord som ellers skrives chantunal, avra, sala, chasa, dumandar, ala, regiunal, electricitad, ospital skrives på putèr chantunel, evra, sela, chesa, dumander, ela, regiunel, electricited, ospidel.

Putèr & vallader sammenlikna med de tre andre retoromanske hoveddialektene[rediger | rediger kilde]

De to engadinske dialektene sammenfattes ofte som «rumantsch ladin», og disse skiller seg noe fra de to rhinske dialektene sursilvan og sutsilvan i uttale, rettskriving, grammatikk og ordforråd. Surmiran blir ofte karakterisert som en «språklig bro» mellom disse to gruppene. Jevnfør forskjellene mellom bokmål og nynorsk der mye er likt, og ulikhetene læres jo hyppigere man hører dem i media og leser hverandres tekster. Her er en liten oversikt :

  • Nesten bare i rumantsch ladin finner man vokalene «ü» og «ö» (deler av sutsilvan har også «ö»), som er utvikla fra de latinske «U» og «O». I sursilvan, sutsilvan og surmiran har imidlertid den latinske «U» utvikla seg til vokalene «i / u» og den latinske «O» likeså til «e / i / ie».
  • Skriftlig rumantsch ladin har bevart en gammel, syntetisk perfektumsform, «el fet», som tilsvarer det franske passé simple «il fit» . I muntlig språk brukes den vanlige analytiske perfektumsformen «el ha fat» (på fransk: il a fait).
  • Det eksisterer også en syntetisk framtidsform, futurum, som også blir brukt i deler av det surmiranske dialektområdet : El farà. I Surselva heter det : El vegn a far.
  • Nekting : I rumantsch ladin settes «nu» (ikke), evt. «nun» før vokal, foran verbet. I Surselva derimot settes «buc, buca» (ikke) etter verbet. På surmiran kombineres begge disse systemene : «na + verb + betg», sammenlikn fransk «ne + verb + pas». På sutsilvan kommer «betg, betga» (ikke) etter verbet.
  • Der rumantsch ladin skriver «CH» for den ustemte alveopalatale affrikaten «tj», skrives heller «TG» i de tre andre retoromanske dialektene (uttales som tj / kj slik i de norske ordene «tja, tjære, kjære»). «Chüna» i Engadin blir «tgina» i Surselva. NB : Gjelder ikke dersom «ch» skal uttales som «k» som i «cantun, cantùn, cantung» på henholdsvis sursilvan, sutsilvan og surmiran. I Engadin skrives «chantun», og «ch» uttales her som «tj».
  • Konsonantforbindelsen «S-CH» i Engadin vil stort sett tilsvare «-STG» i de andre dialektene. Det geografiske området Tumleastga i Sutselva skrives Tumgias-cha på rumantsch ladin (på sursilvan uttales dette ordet med k-lyd : Tumliasca).
  • Noen ulike gloser i ordforrådet finnes mellom rumantsch ladin og de tre andre retoromanske hoveddialektene.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Forskjellene og likhetene mellom de 5 skriftlige retoromanske hoveddialektene i Sveits illustreres i følgende tabell :

Norsk Sursilvan Sutsilvan Surmiran Putèr Vallader
1 in, ina egn, egna egn, egna ün, üna ün, üna
2 dus, duas dus, duas dus duos duos
3 treis tres treis trais trais
4 quater quater quatter quatter quatter
5 tschun tschentg tschintg tschinch tschinch
6 sis sis seis ses ses
7 siat seat set set set
8 otg otg otg och ot
9 nov nov nov nouv nouv
10 diesch diesch diesch desch desch
11 endisch endesch endesch ündesch ündesch
12 dudisch dudesch dodesch dudesch dudesch
13 tredisch tredesch tredesch tredesch traidesch
14 quitordisch quitordesch quittordesch quattordesch quattordesch
15 quendisch quendesch quindesch quindesch quindesch
16 sedisch sedesch sedesch saidesch saidesch
17 gissiat gisseat dischset dischset deschset
18 schotg schotg dischdotg dischdoch deschdot
19 scheniv schenev dischnov dischnouv dischnouv
20 vegn veintg vantg vainch vainch
30 trenta trainta trenta trenta trenta
40 curonta curànta curanta quaraunta quaranta
50 tschunconta tschuncànta tschuncanta tschinquaunta tschinquanta
60 sissonta sissànta sessanta sesaunta sesanta
70 siatonta satànta settanta settaunta settanta
80 otgonta otgànta otganta ochaunta ottanta
90 navonta novànta novanta nonaunta novanta
100 tschien tschient tschent tschient tschient
1000 melli meli mella milli milli
først (mask.) emprem amprem amprem prüm prüm
annen (mask.) secund savund, sagund sagond seguond seguond
jeg jeu jou ia eau eu
du ti tei te
mer dapli daple daple dapü daplü
god dag bien gi, bien di bùn gi bun de bun di bun di
god kveld buna sera buna sera buna seira buna saira buna saira
nyttår daniev, biemaun biemàn, biamàn, daniev bumang bümaun büman
år onn on onn an on
mandag gliendisgis, gliendisdis gliendasgis glindasde lündeschdi lündeschdi
tirsdag margis, mardis margis marde mardi mardi
onsdag mesjamna measeanda, measeamda mesemda marculdi marcurdi
torsdag gievgia gievgia gievgia gövgia gövgia
fredag vendergis, venderdis vendergis vendarde venderdi venderdi
lørdag sonda sonda, somda sonda sanda sonda
søndag dumengia dumeingia dumengia dumengia dumengia
juni zercladur zarcladur zarcladour gün gün
juli fenadur fanadur fanadour lügl lügl
tysk tudestg tudestg tudestg tudas-ch, germanais tudais-ch, germanais
retoromansk romontsch rumàntsch rumantsch rumauntsch rumantsch
Graubünden Grischun Grischùn Grischun Grischun Grischun
ja gie gea, ea ea, gea schi, hei schi, hai (hei)
nei na na na na na
ikke buc, buca betg, betga na…betg nu, nun nu, nun
blant annet denter auter trànter oter tranter oter traunter oter tanter oter
hus casa tgea, tgeasa tgesa, tga chesa chasa
ost caschiel caschiel caschiel chaschöl chaschöl
melk latg latg latg lat lat
vann aua aua ava ova aua
å drikke beiber beber, bever bever baiver baiver
dame dunna, femna femna donna duonna duonna
mann um (pl: umens) um (pl: umens) om (pl: omens) hom (pl: homens) hom (pl: homens)
sted, kommune vitg, vischnaunca vitg, vischnànca, vaschinadi vischnanca vschinauncha cumün
ting, sak caussa tgossa tgossa chosa chosa
hospital spital spital spital ospidel ospidal
høy(t) ault òlt ot ot ot
igjen puspei puspe puspe darcho darcheu
bare, kun mo me angal be be
men mo, denton mo ma ma, però ma, però
etter, etterpå suenter suainter siva zieva davo
ettermiddag suentermiezgi, suentermiezdi suaintermiezgi sivamezde zievamezdi davomezdi
uke jamna eanda, eamda emda eivna eivna
tid temps tains, taimp taimp temp temp
å spørre dumandar dumandar, amparar dumandar dumander dumandar
å se veser vaser, ver veir, vaseir vzair, vair verer
å danse saltar saltar saltar, ballar suter, baller sotar, ballar
å ha haver adaver, aver, ver aveir avair avair
å være esser easser esser esser esser
å bli daventar davantar davantar dvanter dvantar
å komme vegnir vagnir neir gnir gnir
å forstå entelgir, entellir antalir ancleir incler incleger

De viktigste forskjeller mellom putèr og vallader[rediger | rediger kilde]

Disse to dialektene sammenfattes ofte som «rumantsch ladin», for størsteparten av ordforråd og grammatikk er identisk. Kommunikasjon mellom disse to foregår problemløst, i motsetning til de mer fjernere dialekter, først og fremst sursilvan. Riktignok finner man en god del av ordforrådet i «rumantsch ladin» også i sursilvan, men uttale, skrivemåte og ordenes betydning derimot er ofte forskjellig. Det fører til at utrenede samtalepartnere fra forskjellige dialektsoner opplever gjensidig strev og unøyaktighet når det kommer til å forstå hverandres dialekter. Forskjellene mellom putèr og vallader er :

  • Den trykksterke infinitivsendelsen -AR i vallader er gjennomgående -ER i putèr. Unntaket gjelder jauer-dialekten i Val Müstair, en undervariant av vallader. I jauer-dialekten er -AR-endelsen blitt til -ER og trykksvak, fordi trykket har flytta seg til nest siste stavelse.
  • Trykksterk -AN-endelse i vallader er som regel -AUN i putèr. I Nedre Engadin er uttalen «AN», i Øvre Engadin er uttalen «EM» og i Val Müstair er uttalen «AON».
  • Lang, trykksterk «A» i vallader er «E» i putèr.
  • Vallader har én syntetisk futurumform av verb, for eksempel «El farà», mens putèr har to slike former : «El faro» og «El faregia».
  • I putèr blir noen diftonger uttalt som enkel, lang vokal, mens de i vallader blir uttalt som diftonger.
  • Fenomenet diftongherding var tidligere mye utbredt i putèr, men er gått veldig tilbake de siste årtier.
  • Undervarianten «jauer» i Val Müstair avviker noe i uttale både fra vallader og putèr. Den regnes imidlertid som en undervariant av vallader.
  • Noen få avvik i ordforråd mellom putèr og vallader eksisterer :
Repartiziun dals idioms rumauntschs ladins
aint in il Grischun :
 Putèr  Vallader  Jauer
Norsk Putèr Vallader
kommune, sted vschinauncha cumün
nabo chantunais vaschin
hane chöd gial
kjeller murütsch schler
gul mellan gelg
eple pom mail
[nok en] gang vouta jada
ennå auncha amo
noe qualchosa alch
ingenting ünguotta nöglia
å glemme schmancher invlidar
å ta piglier tour
kopp coppa, tazza cuppina, tazza

Navnet Putèr[rediger | rediger kilde]

Navnet på den høyengadinske dialekten refererer ikke til et geografisk område, noe man vanligvis forventer om dialekter og språk. Ordet «putèr» kommer av latin «put, pulta», som betyr grøt, velling, mos, puré. Innbyggerne i Øvre Engadin kalles «ils putèrs», som blir (mel)grøtspiserne, vellingspiserne på norsk. Dette noe underlige navnet på både en dialekt og innbyggere av et geografisk område skyldes en kulturell historisk særegenhet som særlig gjaldt Nedre Engadin, men også senere i noe mindre grad utbredt i Øvre Engadin. Denne særegenheten går ut på at innbyggerne som helhet i hver bygd og på hvert tettsted hadde et kjælenavn i tillegg til selve stedsnavnet. Kjælenavnene står i forbindelse med legender og sagn som hadde noe med hver eneste bygd å gjøre. Tradisjonen med å betegne innbyggerne med disse kjælenavnene har holdt seg fram til i dag i Engadindalføret.

Disse kjælenavnene er i samsvar med en århundrelang fortellertradisjon, og går tilbake til tidlig moderne tid (Frühe Neuzeit) en gang på 14- og 1500-tallet. Første gang disse kjælenavnene ble skrevet ned, var i 1880 av Nott Arquint fra Scuol i Nedre Engadin, den gang i poetisk form i diktsamlingen «Burlescas d´Engiadina». I denne diktsamlinga mangler stedsnavnene i Øvre Engadin, for alle stedene i Øvre Engadin ble slått sammen under kjælenavnet «ils putèrs». I ettertid har altså ordet «putèr» blitt hengende ved som navn for både språket og innbyggerne.

I 1909 utvidet Gaudenz Barblan fortellingene og legendene om stedene og bygdene i Øvre Engadin på grunnlag av gamle muntlige overleveringer, og offentliggjorde den totale samlingen i årbøkene «Annalas da la Società Retorumantscha».

Språkorganisasjonen Lia Rumantscha i Graubünden sier at det ikke er bevist at innbyggerne i Øvre Engadin opprinnelig skal ha spist så mye melgrøt, slik at det ble påpekt av folk fra nabodalene og derigjennom fått kallenavnet «grøtspiserne», nærmest som en negativ karakteristikk om befolkningen.

Ordet «putèr» finnes faktisk også på norsk i formen «pultost».

Skarre-R[rediger | rediger kilde]

Skarre-r i putèr er relativt sjelden å høre. Likevel har noen få personer skarre-r, og disse kan lokaliseres til Segl, Schlarigna, Madulain og S-chanf.

Fenomenet «diftongherding»[rediger | rediger kilde]

Med diftongherding menes utviklinga av diftongene -ei og -ou til en enkel vokal + en etterfølgende «k». I retoromansk gjelder dette kun i uttalen, og kommer ikke til uttrykk i skriftspråket. Fenomenet begrenser seg til Bravuogn, Sursés og deler av Øvre Engadin. For eksempel blir det høyengadinske ordet «bouv» til «bokf» under innflytelse av fenomenet «diftongherding».

Dette fenomenet var tidligere mer utbredt i putèr, men er her gått veldig tilbake de siste årtier, mest trolig på grunn av påvirkning fra nabodialekten valláder i Nedre Engadin og innflytelse fra standardisert skriftspråk der diftongherding ikke forekommer. Fenomenet med «diftongherding» er også kjent i enkelte franko-provençalske ( arpitanske ) dialekter. På fransk går dette fenomenet under navnet «k parasite».

Påvirkning på surmiran i dets randområder[rediger | rediger kilde]

Den surmiranske dialekten i de sørlige og østlige randområder er gjennom årenes løp blitt påvirket av putèr. Det er her snakk om stedene Murmarera / Marmorera og Beiva / Bivio i Sursés, og Filisour / Filisur og Bravuogn / Bergün i øvre Val d´Alvra. I disse landsbyene finner man tydelige innslag av putèr.

Likheter med lombardisk i Val Bregaglia[rediger | rediger kilde]

Den lombardiske dialekten bargajot som tales i dalen Val Bregaglia syd i Graubünden har slående likheter med retoromansk, og særlig med putèr i Øvre Engadin.

Likheter med tidligere dialekt i dalføret Das Prättigau[rediger | rediger kilde]

I dalføret Prättigau (Purtenza, Partenz på retoromansk) nord i Graubünden eksisterte det tidligere en retoromansk dialekt som liknet på putèr. Denne dialekten er i dag utdødd, og fra slutten av det 16. århundre har hele Das Prättigau vært tyskspråklig.

Elven Landquart renner gjennom Purtenza og munner ut i Rhinen ved stedet Landquart nord for Cuira / Chur.

Reportasjer og intervju på putèr[rediger | rediger kilde]

  • Et intervju med Dario Cadonau fra Brail kan høres her. Reporter Riccarda Mühlemann har også putèrdialekt.
  • Et intervju med Andri Casty fra Zuoz kan høres her. Reporter Riccarda Mühlemann taler også putèr.
  • Et intervju med Reto Matossi fra San Murezzan/ St.Moritz kan her. Reporter Anna Caprez har putèrdialekt fra Schlarigna.
  • Et intervju med Niculin Bezzola fra Samedan kan høres her. Reporter Guadench Dazzi har putèrdialekt fra Zuoz.
  • Et intervju med Andi Pauchard fra Madulain kan høres her. Reporter Anna Caprez har putèrdialekt fra Schlarigna.

Putèr på internett[rediger | rediger kilde]

Hvis man følger RTR sine sendinger på radio og TV via internett, kan det være lærerikt og nyttig å vite på forhånd at følgende ansatte snakker putèr :

Putèr
Gian-Marco Maissen
Anna Caprez
Annina Campell
Chatrina Josty
Niculin Bezzola
Tobia Valär
Rico Valär
Riccarda Mühlemann
Violanta Rominger
Romana Costa
Claudio De Pedrini
Ulrica Derungs-Morell
Guadench Dazzi
Gian Ramming
Philipp Ramming
Martin Valär
Claudio Melcher
Isabelle Jaeger
Mathias Kundert

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]