Sutsilvan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Igls oriunds teritoris linguistics digl cantùn Grischùn

Sutsilvan er en dialekt av det romanske språket retoromansk som brukes i dalføret Sutselva i kantonen Graubünden i Sveits. Det uttales med trykk på endelsen -van og lang a. Siden bokstaven u blir uttalt som o i det norske ordet «ost», blir da riktig uttale av ordet sutsilvan på denne dialekten: «sotsilván». Området skal dermed uttales med betoning slik: Sotsélva. ( Når norske adjektivregler tas i bruk, kan sutsilvan kalles sutselvisk, ev. sutsilvansk ). Gjennom dalføret Sutselva renner elva Hinterrhein, en av Rhinens bielver.

Sutsilvan tales fra Trin, Tumein og Domat i nord til Calantgil / Innerferrera i sør.

Sutsilvan er den dialekten med færrest brukere innen sveitsisk retoromansk. Teller man med utflyttere fra Sutselva som nå bor andre steder i Sveits, er antallet personer som kan snakke, lese og skrive sutsilvan kanskje oppe i 4000. Alle snakker også tysk.

Sutsilvan er, som dens geografiske nabo i vest sursilvan, også en dialekt som står langt unna det man kan kalle for italienske dialektgrupper.

Sutsilvan har noen trekk felles med sursilvan i vest, men oppviser nok litt flere trekk som er felles med nabodialekten i øst, nemlig surmiran. I tillegg til å dele trekk med dialektene rett vest og øst, oppviser sutsilvan variasjoner som kun finnes i sutsilvan. Dermed vil man i første omgang kunne gjenkjenne trekk fra 3 dialekter hos en person som taler sutsilvan, nemlig sursilvan, sutsilvan og surmiran. Men siden både sursilvan og surmiran gjensidig utelukker hverandre, vil en lytter med trenet øre straks kunne plassere en sutsilvantalende person til Sutselva, og ikke feilplassere ham/henne innenfor surmirandialekten.

Sutselva består av områdene il Plaun, Mantogna, Tumleastga, Val Schons og Val Ferrera.

Undervarianter[rediger | rediger kilde]

Kart over steder i nordre Sutselva
Kart over midtre og søndre Sutselva

Innen sutsilvan finnes noen undergrupperinger som baserer seg mest på uttale og i vesentlig mindre grad på ordvalg. Tar man utgangspunkt i geografien fra nederst til øverst i Sutselva, det vil si fra nord til sør, er disse undervariantene som følger
( jamfør detaljert kart ) :

Område Områdets tyske navn Steder og inndeling etter uttalevarianter
il Plaun Imboden a) Trin, Trin-Digg, Trin-Mulin.
b) Tumein / Tamins, La Punt / Reichenau.
c) Domat / Ems.
d) (Favugn / Felsberg). Utdødd på 1600-tallet. Må ha liknet på dialektene i Domat og Cuera.
e) (Cuera / Cuira / Coira / Chur). Utdødd på 15-1600-tallet. Var mest lik dialekten i Domat / Ems.
f) Panaduz / Bonaduz.
g) Razén / Rhäzüns.

Dialektene i Panaduz og Razén er sterkt utrydningstruet.

Mantogna Der Heinzenberg a) Prez / Preaz / Präz, Raschlegnas, Dagliegn / Dalin, Sarn, (Purtagn / Portein, Tartar, Valleina, Ratitsch, Luvreu, Lescha), (Masagn / Masein, Flerda / Flearda / Flerden, Urmagn / Urmein).
b) Cazas / Tgazas / Cazis, Summaprada, (Riòlta / Realta).
c) (Tusàn / Tusaun / Thusis). Utdødd på 1600-tallet. Muligens en overgangsdialekt til Val Schons, Tumleastga eller eventuelt liknende uttale som i Masagn. Ingen skriftlige kilder. Stedsnavnene rundt Tusàn gir heller ingen sikre spor på dette.

Alle dialektvarianter i Mantogna er sterkt utrydningstruet.

Tumleastga Das Domleschg Fjellvariantene :

a) Veulden / Viulden / Feldis.
b) Sched / Scheid, Purz.
c) Traun / Tràn / Trans.

Dalvariantene :

d) (Givòlta / Giuvaulta / Rothenbrunnen), Tumegl / Tomils, Pasqual / Paspels, Dusch, Roten / Rodels, Almen / Almens, (Pratval, Farschno / Fürstenau, St. Agatha).

Dalvarianter som også er overgangsdialekter :

e) Scharons / Scharans. Overgangsdialekt til Val Schons og Vaz (surmiran).
f) (Seglias / Sils). Overgangsdialekt til Val Schons og Vaz (surmiran). Utdødd 1917.

Alle dialektvarianter i Tumleastga er sterkt utrydningstruet.

Val Schons Das Schams Nordlig variant :

a) (Runtgaglia / Runtgiaglia / Runcáglia / Rongellen), Lon / Lohn, Reschen / Reischen, Ziraun / Ziràn / Zillis, Donat / Donath, Maton / Mathon, Pazen-Farden / Patzen-Fardün, Casti-Vargistagn / Casti-Wergenstein.

Sørlig variant :

b) Clugén / Clugin, Andeer, Pignia, Balamburtg / Bärenburg.

Val Ferrera Das Ferreratal a) Farera / Feraila / Ausserferrera, Cresta.
b) Calantgil / Innerferrera.

Begge dialektvariantene i Val Ferrera er sterkt utrydningstruet.

Merknad til stedsnavn i tabellen som står i parentes og skrevet i kursiv : Her er den opprinnelige sutsilvanske dialekten utdødd. De som snakker retoromansk her i dag, er tilflyttere fra hele kantonen, og har ikke nødvendigvis sutsilvan som dialekt.
  • Tusàn / Tusaun / Thusis : Den opprinnelige sutsilvanske dialekten i Tusàn forsvant trolig på 16-1700-tallet da stedet ble germanisert. De som snakker retoromansk her i dag, er tilflyttere fra hele kantonen, og har ikke nødvendigvis sutsilvan som dialekt.
  • Seglias / Sils : Den siste personen som snakket den opprinnelige sutsilvanske dialekten fra Seglias, var Anna Donatz (født enten 05. eller 09. februar 1835, død 1917). De som snakker retoromansk her i dag, er tilflyttere fra hele kantonen, og har ikke nødvendigvis sutsilvan som dialekt.

Sutsilvan som skriftspråk, før og nå[rediger | rediger kilde]

Sutsilvan er den av de 5 retoromanske dialektene som fikk skapt sitt eget moderne skriftspråk sist. Dette skjedde i perioden 1914 - 1944, og skriftspråket baserte seg aller først på uttalen i Val Schons (Schamserberg) i syd. Dette skriftspråket var i utgangspunktet bare planlagt å bli anvendt i Val Schons. Dog gjennom små ortografiske forandringer og tillegg ble dette skriftspråket også gjort anvendelig i Tumleastga (Domleschg) og Mantogna (Heinzenberg) litt nord for Val Schons. Da disse ortografiske forandringene ble foretatt, tok man utgangspunkt i dialekten i Scharons helt sør i Tumleastga. Det ble ikke foretatt tilpasninger til uttalen i området il Plaun (Imboden) helt nord i Sutselva, siden det her fra gammelt av er blitt brukt sursilvan som skriftspråk, med små justeringer i skolebøker til de regionale særpreg.

Den eldste kjente trykte teksten som er skrevet på et sutsilvanpreget språk kom ut i bokform i 1601 av læreren Daniel Bonifazi (1574-1639) i Farschno : Curt mussameint dels principals punctgs della Christianevla Religiun. Boka var en katekisme som i første rekke var tiltenkt skolebruk. I 1611 utgav Gion Antoni Calvenzano fra Lombardia i Italia Curt Mossament et Introvidament De Quellas Causas, las qualas scadin fidevel Christan è culpantz da saver. Språket er vesentlig sutsilvanpreget, men fullt av italianismer i det ortografiske og det morfologiske skriftbildet.

Denne påbegynte skrifttradisjonen i Sutselva kom så til å forsvinne nesten helt i de påfølgende århundrene. I denne perioden ble det skrevet på enten et sursilvanpreget språk eller tysk. Det sursilvanpregede språket oppviste da få sutsilvanske trekk, dog oppviste det bortfall av den for sursilvan karakteristiske predikativ-s, som ikke er vanlig i sutsilvan. Grunnen for at man valgte å skrive på et sursilvanpreget språk skyldtes nok den større kulturelle prestisjen som Surselva med sentrene Mustér og Glion hadde.

Dette skulle altså vedvare fram til omtrent første halvdel av 1900-tallet da det ble utarbeidet et moderne sutsilvansk skriftspråk.

Dagens skriftnorm tar form[rediger | rediger kilde]

I 1914 ble foreningen "Uniùn rumàntscha da Schons" grunnlagt, og gav ut flere publikasjoner på dialekten i Val Schons. I 1920 ble foreningen "Uniun romontscha renana" grunnlagt. Disse to språkforeningene slo seg sammen i 1929 under ledelse av Steafan Loringett (1891-1970) fra Val Schons, og skiftet navn til "Renania". Den nye foreningen "Renania" prøvde blant annet å innføre sursilvan som skriftspråk i Sutselva for å bevare det retoromanske språk der hvor folk ellers brukte tysk. Lærere fra Surselva underviste på omgang ved skoler i Sutselva og tilbød kveldsundervisning til voksne. I Tumleastga virket Peter Gees i skole og offentlighet, og fra 1937 virket den store idealisten dr. A. Augustin som animator og organisator i Sutselva og i Val d´Alvra i Surmeir. Dr. Augustin vekket interesse blant befolkningen for det retoromanske språk, en befolkning som ellers ville ha blitt germanisert. Men hans uventede død i 1939 betød slutten for hans heroiske innsats for det retoromanske språk.

I 1943 besluttet lærerkonferansen i Val Schons å vende tilbake til dialekten i Val Schons som skriftgrunnlag. Dr. phil. Mena Grisch kom med et utkast til "Normas ortograficas da Schons" i samarbeid med et utvalg representanter. Her ble det ikke tatt hensyn til uttalen i Mantogna og Tumleastga. Derfor kom den italienske språkbiologen Dr. Giuseppe Tommaso Gangale (7.3.1898 - 13.5.1978) med forslag om endringer. Gangales forslag ble hørt, og delegatene fra Val Schons besluttet på språkrådkonferansen i Scharons den 30. og 31. januar 1944, sammen med representantene fra Mantogna og Tumleastga, å oppgi det språklige særpreg fra Val Schons til fordel for en felles sutselvisk skriftnorm, et koiné, som skulle gjelde for både Mantogna, Tumleastga og Val Schons.

Dette nye skriftspråket hentet mange former fra dialekten i Scharons sør i Tumleastga. Scharons ble brukt som retningslinje siden dialekten her fungerer som en "språklig bro" mellom Mantogna og Tumleastga i nord og Val Schons i sør. Delvis brukte man også historiske skrivemåter for å overvinne motsetninger på en nøytral måte, blant annet "jou, durmieu, bunameing, lungaitg". Giuseppe Gangale planla allerede tidlig ei sutsilvansk ordbok og samla inn et rikholdig materiale, særlig fra dialekten i Scharons. Han så mye på nydannelser med puristisk innslag, og framla i 1949 et utkast til hans "Pledari sutsilvan" med ca 3700 ord, og la dermed en viktig grunnstein for fremtidige sutsilvan-tysk-ordbøker. Det var også snakk om å gi ut en felles ordbok for Sutselva og Surmeir, men dette skjedde ikke. Språkorganisasjonen "Leia Rumàntscha" med daværende president Steafan Loringett (president i perioden 1944-1963) startet heller forberedelsene til to adskilte ordbøker for Sutselva og Surmeir. Det ble utgitt ordbøker på sutsilvan-tysk i 1977 under ledelse av Curo Mani (1918-1997) og i 2002 under ledelse av Wolfgang Eichenhafer. I ordbøkene oppgis i tillegg til felles skriftnorm også hvordan ordene blir skrevet i Mantogna, Tumleastga og Val Schons der det er avvik og forskjeller. Imidlertid ble de skriftlige formene fra Mantogna utelatt i ordboka utgitt i 2002.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Steafan Loringett : "Digl Rumàntsch an Schons", særtrykk fra boka "Cudesch da Schons", Leia Rumàntscha 1958.
  • Steafan Loringett : "La Sutselva agl spievel digls 25 ons lungaitg naziunal", Leia Rumàntscha 1964.
  • Ordboka "Pledari sutsilvan", Curo Mani, Leia Rumàntscha, Cuira 1977.
  • Ordboka "Pledari, Wörterbuch", Wolfgang Eichenhofer, Lehrmittelverlag des Kantons Graubünden, Chur 2002.

Felles ortografi og skriftsspråk[rediger | rediger kilde]

Skriftspråket som var planlagt å bruke i Val Schons ble også gjort anvendelig i Mantogna og Tumleastga gjennom ortografiske tilpasninger, og dermed fikk de tre områdene med forskjellig uttale en felles skriftnorm :

Mantogna Tumleastga Val Schons Felles skriftnorm Norsk Merknader til uttale
jø eu ( ju i Scharons ) jau, ia jou jeg Diftongen -ou- uttales som -åo-
mø meu meas mieus min Diftongen -eu- uttales -eo-
tø teu teas tieus din Vokalkombinasjonen -ieu- uttales -ia- med trykk på -i-
sø seu seas sieus sin, hans, hennes
pøng paung pang pàn brød
møng maung mang màn hånd
pløng plaung plang plàn flat, gulv, plan
søng saung sang sàng blod
grønd graund grand grànd stor
plønta plaunta planta plànta et tre / en plante
curønta curaunta curanta curànta 40 Diftongen -au- uttales -ao-
durmø durmeu durmia durmieu (har) sovet -u- uttales som den norske -o- som i ordet "mor"
møla meula miela mieula smule
stizüng stizeung stizung stizùn butikk -z- uttales -ts-
pünt peunt punt pùnt bro -ü- har en uttale som likner mer på norsk -u- enn norsk -y-
fiac fiac fia fiac ild -c- uttales -k-
dumengia dumangia dumengia dumeingia søndag -gi- uttales som -dzj- som i det engelske ordet "John"
malameign malamaintg malamentg malameing dårlig -tg- uttales som "tj" i de norske ordene "tjære, tja"
bold bauld bold bòld tidlig -o- uttales som den norske -å-
tgold tgauld tgold tgòld varm
olt ault olt òlt høy(t), øvre
folz faulz folz fòlz feil, falsk, uekte
lungatg lunghetg lungatg lungaitg språk
matg metg matg maitg mai (måned)
adatg adetg adatg adaitg pass på ! (fare)
agen egen agen aigen egen, eget -g- uttales som -dzj- som i det engelske ordet "John"
geu geu giau giou ned, nedover -g- uttales som -dzj- som i det engelske ordet "John"
neua neua naua noua hvor
ceua ceua cua cùa (en) hale
sceua sceua scua scùa børste, kost

Sentral-retoromansk[rediger | rediger kilde]

Da sutsilvan og surmiran har mye felles, er det vanlig å sammenfatte dem under betegnelsen "sentral-retoromansk" ( mittelbündnerisch på tysk ). Den geografiske regionen for disse to dialektene refereres ofte til som "Grischun central" i media (selv om man med "Grischun central ofte kun mener Surmeir). En tilsvarende betegnelse på retoromansk for disse to dialektene á la "rumantsch central" brukes ikke. Derimot er det vanlig å si "sutsilvan" om den ene, og "rumantsch surmiran" eller kun "surmiran" om den andre ( jmf. parallell i vårt språk : nord-norsk, vest-norsk, nynorsk osv ).

Uttale[rediger | rediger kilde]

I likhet med sursilvan uttales sutsilvan nesten slik som det skrives. Men også her må man vite om noen bokstavkombinasjoner på forhånd.

  • Det som blant annet gjør at sutsilvan og surmiran havner i kategorien "sentral-retoromansk", og dermed at sutsilvan skiller seg fra sursilvan i vest, er uttalen av ord som ender på -àn og -ùn som ikke kommer til syne i skriftspråket. Slike ord uttales med "g" i slutten av ordet :
Norsk Sutsilvan Uttale
brød pàn pang
menneske carstgàn karsjtjang
Graubünden Grischùn Grischong
person persùn persong
nasjon naziùn nazjong
løsning soluziùn sålozjong
  • Den latinske suffiksen -ANU er i sutsilvan blitt til -ÅNG (Trin og Domat), -EON (Panaduz), -EOM (Razén), -ØNG (Mantogna), -AONG (deler av Tumleastga), -ANG (Val Schons).
  • Sutsilvan fremviser den latinske monoftong -E : mesa (et bord), stéla (en stjerne).
  • Generell substitusjon i uttalen av -GL- til -J- ( feglia → feja ).
  • Ofte uttalt -T som verbendelse i presens av noen få verb i første person entall : jou sunt, jou vont.
  • Området il Plaun og deler av Tumleastga har, som i sursilvan, bevart den latinske diftongen -AU der øvrig sutsilvan har -Å : aura/ora, stau/sto.
  • Tendensiell utvikling i Preaz og Sarn til å uttale "ö" som "ü" i verbendelsen av enkelte verb i perfektum ( bavö → bavü ).
  • Trykksterk Infinitiv-R uttales kun i Val Schons.
  • Bokstavkombinasjonen -EA- er et trekk som sutsilvan er nokså alene om å benytte både skriftlig og muntlig. Denne er avslørende, og skiller sutsilvan fra surmiran :
Sursilvan Sutsilvan Surmiran Norsk
siat seat set 7
gie gea, ea ea, gea ja
casa tgea, tgeasa tgesa, tga hus
jamna eanda, eamda emda uke
bials, biala beal (mask.), beala (fem.) bel, bela fin
miez, mesa meaz (mask.), measa (fem.) mez, mesa halv
tiara teara tera jorda
grev greav grev vanskelig, tung
ses seas sies hans, sine (maskulinum plural)
esser easser esser å være
baghegiar biagear, bighigear biagier å bygge
resgiar rasgear razger å sage
  • Dog heter "ja" på surmiran også "ea".
  • En by heter "martgieu, martgo" på sutsilvan, mens man skriver "martgea" på surmiran.
  • Infinitivsendelsen -EAR brukes i Tumleastga og Val Schons.

Dialektene i området il Plaun[rediger | rediger kilde]

Stedene i området il Plaun helt nord i Sutselva har noen innbyrdes uttaleforskjeller. Som eksempel kan områdenavnet Plaun brukes :

Steder Plaun uttales :
Trin og Domat Plång
Panaduz Pleun
Razén Pleum

Dialektene i Mantogna[rediger | rediger kilde]

I dette området har trykksterk "a" og diftongene "au, ea, eu, ia, ie" i noen ord fått en ø-farget uttale :

Mantogna Standard skriftlig sutsilvan Norsk
romøntsch rumàntsch retoromansk
jø jou jeg
mø mieus min
tø tieus din
sø sieus sin, hans, hennes
pøng pàn brød
møng màn hånd
pløng plàn flat, gulv, plan
søng sàng blod
grøng gràn korn
grønd grànd stor
curønta curànta 40
durmø durmieu (har) sovet
møla mieula smule
plønta plànta et tre / en plante
afdøns avdànts beboer, innbygger (pl.)
uføngs unfànts barn (pl.)
biemøng biemàn nyttår

Her har også vokalen "u" (uttalt "o" som i det norske ordet "mor") fått en uttale som likner mer på den norske "u" :

Mantogna Standard skriftlig sutsilvan Norsk
stizüng stizùn butikk
pünt pùnt bro

Dialekten i Mantogna er sterkt utrydningstruet.

  • Fra Mantogna ( Heinzenberg ) finnes følgende fjernsynsreportasje Arkivert 8. september 2018 hos Wayback Machine. fra RTR i 2012 med Giatgen Manni fra Prez og Richard Cadisch fra Raschlegnas som taler sutsilvan. Innledningsvis høres også Anna Capadrutt (1925-1985) fra Dagliegn (Dalin). Intervjuer Casper Nicca taler sutsilvan fra Donat i Val Schons. Reportasjen fra Mantogna vises når tidsviseren er fra 02.10 til 06.25 i denne nyhetssendingen fra RTR.
  • Fra Mantogna finnes også et radioprogram "ils rumantschs da la Mantogna (retoromanerne fra Mantogna)" sendt første gang på Radio Rumantsch (RTR) i 1978. Her intervjues fire personer fra fire steder :
Dialekt fra
Anna Capadrutt Dagliegn (Dalin)
Jeremias Lareida Dagliegn (Dalin)
Nicolaus Lanicca Sarn
Giacun Kunfermann Preaz / Prez (Präz)

Intervjuer er Cristian Joos fra Andeer i Val Schons, helt sør i Sutselva.

Dialektene i Tumleastga[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt skjelnes det mellom fjellvarianter og dalvarianter av sutsilvan i Tumleastga. Fjellvariantene er dialektene i de høyereliggende bygdene Veulden/Viulden, Sched og Traun (tidligere også bygda Schall). Dalvariantene er dialektene i de lavereliggende bygdene Giuvaulta, Tumegl, Pasqual, Roten, Almen, Pratval, Farschno og Scharons i dalbunnen, ikke langt unna Rhinen.

  • Et intervju fra 1990 med Plasch Barandun fra Veulden kan høres her[død lenke]. Intervjuer Johann Clopath taler sutsilvan fra Andeer i Val Schons.
  • Et intervju fra 2015 med Plasch Barandun fra Veulden kan høres her. Intervjuer Tona Poltera taler surmiran.
  • En reportasje fra Veulden kan høres her Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine.. I reportasjen intervjues følgende tre personer på følgende tidspunkt :
Valentin Barandun 05:14 - 06:54
Plasch Barandun (født 7.2.1925, død 5.9.2018) 07:09 - 12:20
Jonas (Johannes) Barandun 18:49 - 22:37
Plasch Barandun 23:58 - 30:23


Tidligere dialekt i dalen Valrain / Rheinwald[rediger | rediger kilde]

Sørvest for Val Schons ligger dalen Valrain. Gjennom Valrain renner en av kildeelvene til Rhinen (Hinterrhein, "Bakre" Rhinen). Den rundt 26 km lange dalen forløper i all hovedsak fra vest mot øst, og alle de fem bygdene her ligger på nordsiden av elven Hinterrhein. I Valrain ble det tidligere talt retoromansk, men i dag er dalen overveiende tyskspråklig (valsertysk fra kanton Wallis). Stedet Spleja / Spligia / Splügen regnes som økonomisk og kulturelt sentrum. Nueinas var tidligere dalens største sted, og gjelder ennå som et politisk sentrum, selv om sentrale funksjoner imidlertid er overført til Spleja / Splügen. Allerede romerne benyttet veiene over fjellpassene til Misox og Italia ved Valragn (San Bernardino-passet) og Spleja (Splügenpasset), og i middelalderen bodde det retoromansktalende i Valrain. Men på 1200-tallet og utover kom valsertysktalende folk fra kanton Wallis for å bosette seg i Valrain, og dette fikk konsekvenser for det retoromanske språk. Det valsertyske språk og kultur preger dalen den dag i dag.

Stedene i Valrain / Rheinwald
Retoromansk navn Tysk navn
Valragn Hinterrhein
Nueinas Nufenen
Medel Valrain Medels im Rheinwald
Spleja, Spligia Splügen
Sur Sufers

Øverst og vestlig i dalen ligger stedet Valragn / Hinterrhein. Rundt år 1270 kom de første valsertysktalende hit fra Pomatt / Val Formazza via Misox over San Bernardino-passet sydfra. Dermed ble Valragn det første stedet i Graubünden med valserbosetning. Det nestøverste stedet er Nueinas / Nufenen. Fram til 1200-tallet tjente det øvre Valrain med stedene Valragn og Nueinas som beiteområder til husdyrene for befolkninga i Val Schons. Det øvre Valrain var godt egnet til dette formål, siden området hadde lite skog. Rundt 1280 kom valsertyskspråklige fra Pomatt / Val Formazza til Nueinas. Etter Nueinas ligger Medel / Medels im Rheinwald, det minste stedet i Valrain. Til Medel kom de valsertysktalende fra Pomatt rundt år 1300. Videre østover og nedover i dalen ligger Spleja / Spligia / Splügen, og hit kom valsertysktalende rundt 1290. Nederst i Valrain befinner Sur / Sufers seg. Rundt år 1300 kom valsertysktalende også til Sur. Dermed hadde tysk fått fotfeste i alle de fem bygdene i Valrain i løpet av 30 år, og det retoromanske språket ble gradvis fortrengt i årene etter dette. Valsertysken bredte seg nedover Valrain fra de øverste stedene Valragn og Nueinas. I våre dager bor det noen få retoromansktalende i Spleja og Sur.

Skarre-R[rediger | rediger kilde]

Skarre-R i sutsilvan er et sjeldent fenomen å høre. Dog har noen i Domat skarre-R. Et eksempel på dette er damen som er konferansier i disse 2 reportasjene.

Verb[rediger | rediger kilde]

Som i de andre romanske språk foregår konjugasjon (bøyning) av verb i person, tall, tid og modus også i retoromansk. Det finnes 5 hovedklasser av verb på sutsilvan. Dette kommer av de fem infinitivsendelsene -AR, -EAR, -ER (trykksterk), -ER (trykksvak) og -IR. Infinitivsendelsene -AR, -EAR og -IR er alltid trykksterke. For regelmessige verb som ikke har vokal- eller konsonantendringer i presens, ser bøyningsmønsteret slik ut :

1. konjugasjon : -AR 2. konjugasjon : -EAR 3. konjugasjon : -ER 4. konjugasjon : -ER 5. konjugasjon : -IR
infinitiv → å hjelpe å spare å vise seg, komme til syne, synes å sy å gå ut
person ↓ infinitiv → gidar spargnear parer cuser sortir
1. jeg jou gid(el) spargn(el) par(el) cus(el) sort(el)
2. du tei gidas spargnas paras cusas sortas
3. han, hun el, ella gida spargna para cusa sorta
1. vi nus gidagn spargnagn paragn cusagn sortagn
2. dere vus / Vus gidaz spargneaz parez cusez sortez
3. de els, ellas gidan spargnan paran cusan sortan
  • Konjugasjonsklasse 2 : Ved infinitivsendelsen -EAR ligger trykket på "E".
  • Infinitivsendelsen -EAR brukes i Tumleastga og Val Schons. I Mantogna ender disse verbene på -A ( dvs. at "E" og "R" ikke uttales).
  • Konjugasjonsklasse 4 har trykksvak endelse -ER.
  • Trykksterk Infinitiv-R uttales kun i Val Schons.
  • Bøyningsendelsen i første og andre person flertall (nus, vus) er alltid trykksterk. Alle andre bøyningsendelser er trykksvake.
  • Noen steder i Nedre Tumleastga har bøyningsendelsen -EL i første person entall : Jou gidel, jou spargnel, jou sortel osv.


Presensform med infix[rediger | rediger kilde]

En del verb fra 1. og 5. konjugasjonsklasse får infixen -ESCH i presens. Denne er trykksterk. Dette betyr at den aldri opptrer i bøyningsmønsteret til nus, vus, siden endelsene her allerede er trykksterke :

-AR -IR
å berolige å lide
infinitiv → quietar pitir
jou quietesch(el) pitesch(el)
tei quieteschas piteschas
el, ella quietescha pitescha
nus quietagn pitagn
vus / Vus quietaz pitez
els, ellas quieteschan piteschan
  • Noen steder i Nedre Tumleastga har bøyningsendelsen -EL i første person entall : Jou quieteschel, jou piteschel osv.

Presens indikativ av viktige irregulære verb[rediger | rediger kilde]

Som i de andre romanske språk foregår konjugasjon (bøyning) av verb i person, tall, tid og modus også i retoromansk. Her er konjugasjonsmønsteret for presens indikativ til noen viktige irregulære verb i sutsilvan :

infinitiv → å være å ha å komme, bli å gå å si å gi å gjøre å befinne seg, stå, bo, forbli å skulle å ville å måtte å kunne å vite (kunne)
person ↓ infinitiv → easser adaver, aver, ver vagnir, gnir ir gir dar far star duer vuler, ler stuer puder saver
1. jeg jou sund ve vignt, vegn vont, vom gitg dund fetsch stund dueg, de vi sto pos se
2. du tei es âs veans vas gis das fas stas dés, des vol stos pos sas
3. han, hun el, ella e â vean va gi dat fa stat dé, de vut sto po sa
1. vi nus eassan vagn vagnagn nagn giagn dagn fagiagn, fagn stagn duagn lagn stuagn pudagn savagn
2. dere vus / Vus eassas vez vagnez naz gez dez fagez, fez stez duez lez stuez pudez savez
3. de els, ellas en ân vignan, vegnan van gin datan fan statan dén, den vutan ston pon san

Reportasjer på sutsilvan[rediger | rediger kilde]

Siden sutsilvan har færrest brukere, er det sjeldent å høre på radio og TV, men det hender av og til at man hører reportasjer fra Sutselva.

Sutsilvan på internett[rediger | rediger kilde]

Hvis man følger RTR sine sendinger på radio og TV via internett, kan det være lærerikt og nyttig å vite på forhånd at følgende ansatte snakker sutsilvan :

Sutsilvan
Casper Nicca
Maria Victoria Haas
Ursin Cadisch
Martina Caprez
Johann Clopath
Gian Marco Beeli
Christian Joos

Melodier på sutsilvan[rediger | rediger kilde]

  • Melodien "plievgia tgòlda[død lenke]" med tekst på sutsilvan. Solist Casper Nicca kommer fra Donat i Val Schons sør i Sutselva.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sutsilvan&oldid=24368352»