Hopp til innhold

Sulitjelma Hotell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sulitjelma Hotell
Direktørboligen i Sulitjelma fotografert ca. 1920-1930. Bildet inngår i Nordlandsmuseets bildesamling. Opphavsmann: Bård Hartvig Lund.
LandNorge
Kart
Kart
Sulitjelma Hotell
67°08′36″N 16°01′07″Ø

Sulitjelma Hotell er et hotell beliggende i det tidligere gruvesamfunnet Sulitjelma i Fauske kommune.

Huset var tidligere representasjonsskapsbolig for Sulitjelma gruber, etter å ha blitt flyttet til Sulitjelma fra Badderen ved Kvænangsfjorden. I 1903 eller 1906 ble villaen demontert og flyttet fra Badderen for å bli gjenreist i Sulitjelma som ny direktørbolig for Sulitjelma Aktiebolags Gruber.[1][2]

I 1982 ble villaen omgjort til hotell med 50 sengeplasser, hotellet ble renovert og bygd ut i 1993 slik at den i dag har 60 overnattingsplasser. Hotellet slet med underskudd før Skagen hotell overtok i 2001. Hotellet ble senere gjenåpnet med egen spa-avdeling og bedre lønnsomhet.

På forsommeren 2015 ble hotellet lagt ut for salg.[3] Høsten 2015 ble det offentliggjort at hotellet skulle tas i bruk som asylmottak for syriske flyktninger.[4] I desember 2016 ble hotellet kjøpt opp av foretaket Nordnorsk Mottakssenter, som uttalte til media at foretaket planla å drive asylmottak på stedet.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «A. Spjelkavik; Bolig for direktører og direksjonen i Sulitjelma - og litt til». www.sulisavisa.no. Besøkt 16. juli 2017. «I 1903 hadde Sulitjelma Aktiebolags Gruber kjøpt de bergverksinteressene Persson i 1896 hadde skaffet seg i Troms for 1.46 MKr. For gruveselskapet var vel det kjøpet en lite lønnsom investering, forekomstene var jo da på hell. Men oppe i Badderen, ei bukt i Kvænangsfjorden sto det et byggverk igjen etter gruvedrifta som et engelsk selskap i hovedsak dreiv der mellom 1844–1878 og som da ikke lengre var i bruk. Det var den gamle Direktørboligen. Den ble nå revet, fraktet til Sulitjelma og umiddelbart gjenreist. Dermed fikk man en ny direktørbolig i Sulitjelma og Direktionens Villa kunne igjen huse de høye herrer når de ankom stedet, som regel en gang i året. (Det fortelles at i dag finnes et sted i Badderen som kalles for "Direktørhaugen". Det var kanskje her det huset sto i sin tid?)» 
  2. ^ «stedsnavn». www.salten.com. Besøkt 16. juli 2017. «"Direksjonsvillaen", som i dag er Sulitjelma Hotel, kom også fra et sted der konsul Persson hadde gruveinteresser. Huset var opprinnelig bygget som direktørvilla i Badderen, Kvænangen i Troms. Til Sulitjelma kom huset i 1906 og ble stort sett brukt ved gruveselskapets styremøter og når "høytstående" gjester kom på gjesting til Sulitjelma. For eksempel har både Kong Haakon 7. og Kong Olav 5. vært gjester i det som i dag er et hotell, eid av fagbevegelsen.» 
  3. ^ «Avisa Nordland - Sulitjelma hotell er til salgs». www.an.no (på norsk). 1. juni 2015. Besøkt 16. juli 2017. 
  4. ^ NRK (11. oktober 2015). «150 syriske flyktninger til tettsted med 450 innbyggere: – Altfor mange». NRK (på norsk). Besøkt 16. juli 2017. 
  5. ^ «Bodøs mottaksgrossister kjøper Sulitjelma hotell». Bodø Nu. 9. desember 2016. Arkivert fra originalen 24. juni 2018. Besøkt 16. juli 2017. «– Vi skal drive asylmottak her en gang i fremtiden. Hotellet i Sulitjelma er solgt til Nordnorsk Mottakssenter. Det bekrefter daglig leder Are Skancke Andreassen.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata