Suger av Saint-Denis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Abbed Suger på et middelaldervindu i katedralen i Saint-Denis (1100-tallet

Abbed Suger av Saint-Denis (født 1081, død 31. januar 1151 i Saint-Denis utenfor Paris) var en fransk abbed, statsmann og historiker. Under både Ludvig VI og Ludvig VII hadde abbed Suger betydelig innflytelse på statsvesenet. Er sanerte finansene, forbedret justisvesenet, fremmet jordbruk, handel og håndverket og forbedret byenes betingelser.


Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

For stedet hvor Suger ble født, nevnes det flere muligheter, blant annet Chennevières-lès-Louvres. Hans familie hørte formodentlig til minores milites, en form for lavadel. Allerede som tiåring kom han som oblat til klosteret Saint-Denis ved Paris. Suger gikk på den skole klosteret drev, og det gjorde frem til 1092 også den senere kong Ludvig VI.

I 1106 sendte klosteret ham som sin utsending til paven. Etterhvert fikk han en rekke andre høye oppdrag, sogså som diplomatiske sendeferder. Dermen kunne kan knytte kontakter med kongens hoff, paven og til forskjellige franske fyrstehus.

Abbed[rediger | rediger kilde]

I 1118 og 1121 dro han som kongens utsending til Roma. Under et opphold i Roma i 1122 ble han valgt til abbed i klosteret Saint-Denis. Han gjorde seg snart bemerket med reformeringer og saneringer der.

I 1124 var det etter hans dyktige medvirken at de franske fyrster slo seg sammen med kongen mot et tysk-engelsk angrep. Under et besøk av pave Innocens II. i Cluny i 1131 var han kongen og hele det franske episkopats talsmann.

I 1137 fulgte han den senere kong Ludvig VII, Ludvig den tykke, til Aquitaine der prinsen skulle inngå ekteskap med Eleanora av Aquitaine. I 1137 kunne Suger også begynne med nybyggingeen av klosterkirken. Her var gravene til alle frankiske/franske konger siden år 639. Kirkens nye kor ble innviet i 1144.

Han var sterkt i mot kongens skilsmisse. Han var lenge motstander av et nytt korstog, men skulle endre mening: I 1147 oppfordret han sammen med Bernhard av Clairvaux til det annet korstog, som han selv hadde den intensjon å gra med på - til tross for sin svake helse. Da kong Ludvig VII brøt opp for korstoget, ble abbed Suger valgt til landets regent. Denne oppgave oppfylte han med bravur (1147-1148). Fra denne tid ble han også kalt «Fedrelandets far», ettersom han stilte alt sitt virke til den franske krones tjeneste. Tatt i betraktning kongens den gang fortsatt nokså smale maktbasis gjaldt det også å styrke kongens åndelige prestisje - som en verdslig Kristi stedfortreder.

Suger ble en av sin samtids fremste historikere. Han skrev en panegyri om Ludvig VI (Vita Ludovici regis), og var med på å forfatte det kanskje mer upartiske historieverk om Ludvig VII (Historia gloriosi regis Ludovici). I sin Liber de rebus in administratione sua gestis og dets supplement Libellus de consecratione ecclesiae S. Dionysii drøfter han de forbdringer han gjorde til St. Denis, beskriver kirkens dyrebarheter, og beskriver hvordan den ble nybygget.

Sugers verker inspirerte sansen for historie hos munkene i St Denis, og gav støtet til en lang serie av halvoffisielle historiekrøniker.[1]

Død[rediger | rediger kilde]

Høyt foræret av alle døde abbed Suger den 13. januar 1151 i sitt kloster, og han ble begravet i klosterkirken i samme del der kongegravene var.

Ved plyndringen av kongegravene i Saint-Denis under den franske revolusjon ble hans grav åpnet den 22. oktober 1793 og plyndret. Hans levninger havnet i en massebrav utenfor kirken.

Utgaver av hans skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Œuvres complètes. Hrsg. von A. Lecoy de la Marche. Paris, 1867. Nachdruck Hildesheim und New York 1979. ISBN 3-487-06862-1.
  • Abbot Suger on the Abbey Church of St.-Denis and ist Art Treasures. Edited, Translated and Annotated by Erwin Panofsky (1946). Second Edition by Gerda Panofsky-Soergel. Princeton, N.J.: Princeton University Press 1979 (xix, 285 S., 31 Abb.tafeln) - ISBN 0-691-00314-9
  • Œuvres. 2 bind. Utt. von Françoise Gaspari. Paris 1996/2001. ISBN 2-251-34048-3 und ISBN 2-251-34052-1.
  • Ausgewählte Schriften. Hrsg. von Andreas Speer. 2. Auflage. Darmstadt 2005. ISBN 3-534-18494-7.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • François Combes: L'abbé Suger. Histoire de son ministère et de sa régence. Paris 1853.
  • Alfred François Nettement: Suger et son temps. 3. Auflage, Lecoffre Fils et Cie. Paris 1868.
  • Otto Cartellieri: Abt Suger von Saint-Denis. Berlin 1898. Nachdruck: Kraus, Vaduz 1965.
  • Louis Grodecki: Études sur les vitraux de Suger à Saint-Denis (XIIe siècle). Paris 1995. I serien Corpus Vitrearum Medii Aevi.
  • Lindy Grant: Abbot Suger of St. Denis. Church and state in early twelfth-century, London 1998, ISBN 0-582-05150-9.
  • Rolf Große: Saint-Denis zwischen Adel und König. Die Zeit vor Suger (1053–1122). (Beihefte der Francia, 57). Thorbecke, Stuttgart 2002, ISBN 3-7995-7451-4. (Online)
  • Peter Kidson: Panofsky, Suger and St Denis, in: Journal of the Warburg and Courtauld Institutes, Vol. 50, (1987), S. 1–17.
  • Conrad Rudolph: Artistic Change at St Denis: Abbot Suger's Program and the Early Twelfth Century Controversy Over Art, Princeton 1990.
  • Otto von Simson: Die gotische Kathedrale. Beiträge zu ihrer Entstehung und Bedeutung. 5. Auflage, Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1992, ISBN 3-534-04306-5.
  • Christoph Markschies: Gibt es eine "Theologie der gotischen Kathedrale"? Nochmals: Suger von Saint-Denis und Sankt Dionys vom Areopag. (Abhandlungen der Heidelberger Akademie der Wissenschaften, Philosophisch-Historische Klasse 1995,1), Winter, Heidelberg 1995, ISBN 3-8253-0272-5.
  • Martin Büchsel: Die Geburt der Gotik. Abt Sugers Konzept für die Abteikirche St.-Denis. (Rombach Wissenschaften: Reihe Quellen zur Kunst 5), Rombach, Freiburg i. Br. 1997, ISBN 3-7930-9160-0.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anne D. Hedeman: "The Royal Image : Illustrations of the Grandes Chroniques de France, 1274–1422", Berkeley, Los Angeles & Oxford, University of California Press, 1991, Introduction, pp3 - 6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]