Gelasius II
| Gelasius II Gelasius II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1060-årene[1] Gaeta, Italia | ||
| Død | 29. januar 1119 Cluny, Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Gravlagt | Cluny-klosteret | ||
| Dåpsnavn | Giovanni Caetani | ||
| Innsatt | 24. januar 1118 | ||
| Saligkåret | Ikke saligkåret | ||
| Helligkåret | Ikke helligkåret | ||
| Forgjenger | Paschalis II | ||
| Etterfølger | Callistus II | ||
Se også liste over paver | |||
Gelasius II, født Giovanni Coniulo (født som Giovanni Coniulo mellom 1060 og 1064 i Gaeta i Italia, død 29. januar 1119 i Cluny i Frankrike) pave fra 24. januar 1118 til sin død ett år etter.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Giovanni Coniulo ble født i Gaeta der hans slekt tilhørte adelen. I unge år ble han munk i Monte Cassino, der han oppøvde seg til stor dykrighet i latin.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Han ble viet til diakon og ble kansler hos pave Urban II og senere kardinal, med Santa Maria in Cosmedin som tittelkirke. På synoden i Roma i 1116 støttet han pave Paschalis IIs mer forsonlige politikk i investiturstriden mot andre i kirken som var mer uforsonlige til å la keiserne få rett til investitur. Han hadde også tilhørt den minoritet som stod bak undertegelsen av Privilegium.
Pave[rediger | rediger kilde]
Umedidlbart etter at han etter Paschalis' død i 1118 var blitt valgt til pave, ble han tatt til fange av Cencius Frangipani for at han var blitt utnevnt uten keiserens tillatelse, men han ble snart frigitt. Ved underrettelsen om Gelasius' utnevnelse rykket keiser Henrik V, misfornøyd med at valget var blitt foretatt uten hans medvirkning, i ilfart mot Roma. Gelasius rakk å ta sin bispestol i besittelse innen han flyktet til Gaeta, der han ble presteviet og presteviet.
Etter at keiseren forgjeves hadde prævd å forlike seg med Gelasius i investiturspørsmålet, oppsatte han Mauritius Burdinus, erkebiskop av Braga i Portugal, til motpave under navnet Gregor VIII. Etter at Gelasius hadde bannlyst keiseren, vendte han tilbake til Roma idet keiseren hadde forlatt byen. Men han måtte snart flykte på nytt, denne gang til Frankrike.
I Frankrike holdt han i 1119 en synode i Vienne; på veien dit hanne han rukket å gjøre stasjon i Pisa og konsekrerte katedralen der. Fra Vienne begav han seg til Cluny, der han døde 18. januar samme år.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Enciclopedia dei Papi, www.treccani.it[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gresser, Georg: Die Synoden und Konzilien in der Zeit des Reformpapsttums in Deutschland und Italien von Leo IX. bis Calixt II. 1049-1123. Paderborn 2006
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Gelasius II» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 199.
 |
Forgjenger: Paschalis II |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Callistus II |