Hopp til innhold

Studentopprør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Studentopprør er en samlebetegnelse på politiske opprør blant studenter. Slike opprør begynte i Vest-Europa og USA på slutten av 1960-tallet, og begynnelsen av 1970-tallet. Utgangspunktet for urolighetene var ofte at studentene var misfornøyde med ting ved skolen de gikk på.[trenger referanse]

I USA handlet studentopprørene etter hvert også om motstand mot krigen i Vietnam. Ved enkelte universiteter og høyskoler tok ofte studentopprørene en voldsom retning, og endte noen ganger i gatekamper mot politiet.

Studenter som var med i opprørene hadde ofte et sosialistisk samfunnessyn, og hadde forbilder som Karl Marx og Vladimir Lenin.

Holocaust ble etter krigen fortrengt og ikke nevnt spesielt i tyske historiebøker. På 1960-1970-tallet vokste en ny generasjon tyskere opp og ble forferdet da de fikk kjennskap til hva foreldregenerasjonen hadde vært med på. Protestene mot det studentene anså som manglende oppgjør med fortiden medvirket til studentopprøret på slutten av 1960-tallet.[1] De første etterkrigsårene ble Wehrmacht fremstilt eller oppfattet som en «ren» institusjon som ikke var tilsmusset av nazistenes forbrytelser. Kritisk forskning fra 1960-årene av endret dette bildet vesentlig.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Grant, R.G. (1999). Holocaust. Oslo: Libretto forl. ISBN 8278880521 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  2. ^ Shepherd, B. (2009). The clean Wehrmacht, the war of extermination, and beyond. The Historical Journal, 52(2), 455-473. «The two highest command bodies, the Army High Command (OKH) and Armed Forces High Command (OKW), and many higher-level field formations also, did not just follow the general directions for brutal action with which Hitler provided them; they also initiated brutal measures themselves. The result was a body of directives extensively implicating the Wehrmacht in the worst aspects of the Third Reich's prosecution of the Second World War: the mass death of Soviet prisoners of war; the use of security policy as a tool for escalating the emergence of the Final Solution across occupied Europe; the... »