Stuart’s Town

Stuart's Town lå på Port Royal Island; på dette kartet fra 1736 er det ikke spor av den - spanjolene brente den ned i 1686. Helt nøyaktig beliggenhet er under utforskning av arkeologer.

Stuart's Town var en kortlivet skotsk koloni i The Carolinas sør på den nordamerikanske atlanterhavskysten; den ble anlagt i 1684 og gikk under i 1686. Skottene forestilte seg at kolonien skulle bli en motvekt til den noe uregjerlige engelske bosetning i Charleston. Kolonien var i et område med en rekke indianerlandsbyer, og spanjolene i Spansk Florida fant seg ikke i noen ny bosetting fra de britiske øyer så langt sør. Spanjolene lot kolonistene flykte unna, men utplyndret kolonien grundig før de satte den i brann.

Historie

Perioden med det gjenopprettede monarki i Skottland var en periode med markant økonomisk og politisk utvikling. Likevel drev den fortsatte religiøse forfølgelse av dissidenter mennesker til i utlandet hvor tanken var mer fri.

En liten kveker-skotsk koloni ble etablert i East Jersey på 1660-tallet, og i 1684 ble det etablert en presbyteriansk bosetning i Stuart's Town i South Carolina.

Som del av Skottlands forsøk på å ekspandere med egne kolonier, sendte skottene nybyggere til den engelske kolonien New Jersey og etablerte en koloni ved Stuart's Town i det som nå er South Carolina ved Port Royal i det som på 1700-tallet ble Beaufort County.

Et skip med 148 skotske Covenanters anført av Henry Erskine, 3. lord Cardross, ankom i 1686 Port Royal og bygde Stuart's Town. De skotske Covenanters søkte politisk autonomi og sin religionsfrihet, og etter å ha sikret seg garantier fra de engelske Lords Proprietors for regionen, hadde de satt seil fra hjemlandet i mars 1684.

Skottene kom til et område med indianerstammer som feidet innbyrdes. Kolonistene inngikk i allianse med ett av indianerfolkene, yamaseestammen, og dermed «arvet» de yamaseenes pågående konflokt med timucuanerne, som imidlertid nøt spansk beskyttelse. Freden holdt bare i noen få måneder, men i mars 1685 ble en rekke skotter med på et yamaseeraid mot timucuanere ved Santa Catalina. Det kom ikke meget ut av angrepet, bare noen få slaver. Men dermed hadde de utløst spanjolenes vrede. Spanjolene slo til i august 1686. Tre spanske skip med rundt 150 mann nedkjempet de skotske forsvarsverker. De lot kolonistene flykte unna, men utplyndret kolonien grundig før de satte den i brann.

Den ble aldri forsøkt gjenetablert.

Etter at kolonien ble brent av spanjolene i 1686, vendte Lord Cardross tilbake til Skottland og tok med seg det statlige segl for Stuart's Town. Hundre år etter overrakte hans oldebarn seglet til Thomas Pinckney, USAs minister til St. James' Court (det vil si USAs ambassadør til Storbritannia). Etter dette skulle segle havne på Museum of Charleston.

Macpherson: Mange av kolonistene var ved navn Macpherson, av klanen ved dette navn. Slike var det flere av i kolonitiden i 1600-årene; de var imidlertid ikke alle av samme bakgrunn. De første menn med dette navnet som nådde Den nye verden - John, Robert og Origlais Mackfarsons (slik skrevet i kildene), - var fanger fra den skotske hæren som var blitt beseiret ved Worcester i England i 1651, og bragt til Boston i New England året etter - var de nokså sikkert rojalistiske «malignants» rekruttert blant menn fra Badenoch i østlige Inverness-shire.

Fra den andre ytterkanten av koloniterritoriet, langt sør langs østkysten, kom sersjant William McPherson, som senere kjempet mot yamaseeindianere i yamaseekrigen (1715–1717) i South Carolina), og hans yngre bror, kaptein James McPherson fra Saltcatcher's Fort (født 1688 i South Carolina), kommandant for Southern Rangers i Charles Towns støtte til James Oglethorpes nye koloni (1733) ved Savannah i Georgia, var sannsynligvis noen av de overlevende fra den kortlivede skotske bosetningen Stuart's Town på Port Royal Island i Sør-Carolina, som ble ødelagt av spanjolene i 1686, og nedstammet nesten helt sikkert fra Badenoch-forfedre.

Litteratur

• Insh, George Pratt: Scottish Colonial Schemes, 1620–1686. Glasgow: Maclehose, Jackson, 1922.
• Rowland, Lawrence S., Alexander Moore og George C. Rogers: The History of Beaufort County, South Carolina. Vol. 1, 1514–1861. Columbia: University of South Carolina Press, 1996.