Struma

«Struma» har flere betydninger.

Kvinne med stor struma

Foto: Martin Finborud (1861–1928) / Hedmarksmuseets fotoarkiv

Struma er en tilstand hvor skjoldbruskkjertelen er for stor. Knutestruma er en sykdom, mens ordet «struma» kun forteller oss at skjoldbruskkjertelen er forstørret – det peker på et symptom, ikke en tilstand.

Bakgrunn

I gamle dager var det vanlig at folk på Østlandet fikk struma. De som bodde på Vestlandet, i Nord-Norge eller ved sjøen, var mindre utsatt for sykdommen. Grunnen var at de spiste mye fisk og skalldyr, og i fisk og skalldyr finnes det jod. I dagens Norge er struma lite utbredt, fordi det finnes jod i melk, fisk og skalldyr. I dag er det også vanlig å tilsette jod i salt.

I utviklingsland er struma fortsatt en utbredt sykdom. Fisk kan være vanskelig tilgjengelig, og likeledes melk og salt. Medisin er kanskje heller ikke lett å skaffe.

Beskrivelse av symptom

Skjoldbruskkjertelen ligger foran på halsen like nedenfor strupehodet, ved siden av luftrøret. Dens funksjon er å produsere tre forskjellige hormoner:

1. Thyroxin – har i oppgave å regulere veksthastigheten, stoffskifte og oksygenforbruket i kroppen.
2. Liothyronin – har samme oppgave som punkt 1.
3. Kalsitonin – bidrar til å regulere blodets innhold av kalsium.

Tydelige tegn på at noen har struma, er at de får en eller flere klumper på halsen. Kulene/klumpene kan bli så store at de strekker seg helt ut til brystkassa.

Kjennetegn for sykdommen:

• Klumper på halsen
• Vekttap selv om de har økt appetitt
• Harde hjertebank og høy puls
• Man føler at kroppen går på høyt gir
• Søvnproblemer
• Tretthet
• Ev. utstående øyne
• Skjelvinger på hendene
• Menstruasjonsmerter

Personene som har fått sykdommen, kan få pusteproblemer, feber og det kan bli vanskelig å svelge. Sykdommen kan ramme både mennesker og dyr, og forekommer ved at vi får i oss altfor lite jod. Jod er et grunnstoff som er nødvendig for kroppen. Den er nødvendig for at kroppen skal få normal vekst og utvikling i nervesentralsystemet. Behovet for jod er meget lavt (2-3 up pr. kg kroppsvekt pr. dag) ca. en teskje i løpet av et helt liv.

Skjoldbruskkjertelen trenger jod for å produsere thyroxin. Hvis kjertelen ikke klarer å lage nok av det stoffet, prøver den å effektivisere jobben ved å vokse. Eller det motsatte kan ha skjedd, kjertelen kan ha produsert altfor mye hormoner.

Det finnes 3 forskjellige sykdommer med for høytstoffskifte.

1. Struma diffusa toksika – kalles også «basedows» eller Graves sykdom. Struma diffusa toksika rammer oftest yngre personer, men den rammer også eldre. Ved denne typen sykdom ser man bare én klump på halsen. Mange som blir rammet får øyeproblemer, sånn som tørrhet, utstående øyne og lignende.
2. Struma nodosa toksika – kalles knutestruma. Denne sykdommen rammer flest eldre personer. Den blir fremstilt ved at skjoldbruskkjertelen framstiller altfor mye hormoner. På halsen synes da vanligvis en enkelt kul, i stedet for flere. Denne kulen/knuten kalles toksisk adenom. Struma nodosa toksika fører ikke til noen øyenplager eller andre noterte plager.
3. Subakutt thyreoiditt – Denne arten av struma er ganske sjelden fordi grunnen til at man får det, er betennelse på skjoldbruskkjertelen (virus er den vanligste årsaken). Dette er ganske uvanlig. Med denne sykdommen følger ofte plager/smerter på forsiden av halsen og feber.

Behandlingsmetoder

Behandlingsmetoder for stoffskiftesykdommer:

1. Behandling med radioaktiv jod – brukes blant annet på personer over 40 år når ingen annen behandling virker.
2. Medisiner – brukes ofte på yngre personer med litt forstørret skjoldbruskkjertel.
3. Operasjon – brukes når klumpen/kulene er altfor store eller inneholder knuter.

Hvis legen mistenker at du har struma, vil legen undersøke skjoldbruskkjertelen din og øynene dine. Legene tar også blodprøver for å finne ut sikkert at det er det som feiler deg. For å avgjøre hvilken form for struma du har, må legen undersøke/ta bilder av skjoldbruskkjertelen din. Ut ifra dette bestemmes det hvilken behandling som er best å bruke for deg.