Strandmaurløve
| Strandmaurløve | |||
|---|---|---|---|
 Traktformet fangstgrop.
De voksne maurløvene er sjeldne å se, mens fellene som larvene bygger er vanligere å oppdage. | |||
| Nomenklatur | |||
| Myrmeleon bore (Tjeder, 1941) | |||
| Populærnavn | |||
| strandmaurløve[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Nettvinger | ||
| Familie | Maurløver | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 EN —
Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på varme havstrender | ||
| Utbredelse: | Norge: finnes noen få steder på østlandet Verden: Nord-Europa | ||
Strandmaurløve (Myrmeleon bore) er en maurløve (Myrmeleontidae) og er blant de største nettvingene i Norge.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Strandmaurløve finnes i Nord-Europa bare på havstrender. I Norge er den sjelden. Den finnes bare noen få steder på Østlandet og mangler i dag mange steder der den tidligere er funnet.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Vingene er klare uten flekker. Forvingene er under 35 mm lange, ofte mellom 25 og 35 mm. Hodet er nedoverbøyd, med munndelene på undersiden (ortognath). Hannen kan skilles fra den nærstående andre norske arten, M. formicarius på en klubbeformet utvekst (axillarpelott) med korte bøyde hår, finnes ved roten (basis) av bakvingen. Dette mangler hos hannene av M. formicarius.
Arten kan minne om en øyenstikker, men kan skilles fra disse på den lange trådformede antennen med en klubbaktig utvidelse ytterst. Øyenstikkere har kun noe korte nesten ikke synlige antenner. Maurløver holder vingene bakover kroppen i hvile, libeller har vingene rett ut fra kroppen. Derimot legger vannymfer vingene bakover kroppen i hvile.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Maurløver finnes generelt på varme og tørre steder. Larvene bygger groper i løs sand for å fange andre dyr den kan spise. De største gropene er 6-7 cm brede. Maurløvelarven sitter i bunnen av gropen, hvor den har gravd seg ned slik at bare hodet med de kraftige kjevene er synlig. Den venter på at et insekt, ofte en maur, skal komme krypende og falle ned i gropen.
Larvene har fangstgroper i løs sand på havstrender. Ofte er dette steder som blir brukt som badestender eller annen friluftsaktivitet. Derfor er det lett at gropen blir ødelagt og larven sulter. Dette er et alvorlig problem hos strandmaurløve, og en av grunnene til at den er på tilbakegang i Nord-Europa. Hos M. formicarius er ikke dette noen trussel, da den har fangstgroper under overheng som røtter, trestammer eller store steiner. Dette er med å beskytte maurløvelarven på den måten at larvegropen ikke utsettes så lett for ødeleggelse.
Rødlisteart
[rediger | rediger kilde]Strandmaurløve har status EN, sterk truet på Norsk rødliste for arter (2015).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. mars 2022. Besøkt 1. mars 2022.
- ^ Olsen KM (24. november 2021). «Nettvinger. Vurdering av strandmaurløve Myrmeleon bore som EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Strandmaurløve i Encyclopedia of Life
- (en) Strandmaurløve i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Strandmaurløve hos Artsdatabanken
- (sv) Strandmaurløve hos Dyntaxa
- (en) Strandmaurløve hos Fauna Europaea
- (en) Strandmaurløve hos ITIS
- (en) Strandmaurløve hos NCBI
- (en) Kategori:Myrmeleon bore – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Myrmeleon bore – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norsk Entomologisk forening – for deg som vil vite mer om insekter.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Greve, Lita. 1987. Nettvinger, Kamelhalsfluer og Mudderfluer. Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller nr. 12, 43 sider.