Strømsteinen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Strømsteinen er et område i Østre bydel i Stavanger. Det var tidligere et av de viktigste industriområdene i byen. Idag er industrien i hovedsak borte, men en har fått mange kontorarbeidsplasser. Nærheten til sjøen har også gjort område til et attraktiv område for unge som bor i boligblokker, med kaiplass på utsiden. En del eldre bebyggelse er bevart blant annet på Ramslandsberget.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Til Strømsteinen regnes stort sett området fra St. Hans gate til Svankevigå eller Banavigå, begrenset av skråningen på oppsiden av Verksgata og Øvre Banegate.

Badedammen ligger i Strømsteinen mellom Verven og Badehusgata. Badedammen er byens eldste badeplass og har vært brukt som badested i «umindelige tider». Over Strømsteinen og Badedammen går i dag Bybrua, som drysser støv over hele området. Fra Kyvikmarka og ned dagens Sankt Hansgate rant Sankt Hansbekken, og hadde sitt utløp i Strømsteinen. Den er nå lagt i rør.

Området ble i hovedsak bebygd etter byutvidelsen i 1848, selv om det også tidligere var en god del bebyggelse.

Industri og arbeidsplasser[rediger | rediger kilde]

Fra 1785 til 1909 var det en stor reperbane langs Verksgata og Nedre Banegate.[1] Den gikk fra Skankeviken til Sankt Hansgata. Den er mest kjent under navnet Cederbergbanen, selv om det har vært flere eiere. Den har gitt navnet til gatene Øvre og Nedre Banegate. På slutten av 1860-tallet ga den arbeid til om lag 60 arbeidere. Mange var repslagere, men også andre yrker var i arbeid. En betydelig bedrift var også Jørgensens vognfabrikk, som laget triller og gigger (hestekjøretøy for to).

På Strømsteinsstranden lå det det sjøhus vegg i vegg på 1870-tallet. Storsildfisket førte til stor aktivitet og arbeid for mange. Kvinnene arbeidet som ganere, menn som bøkkere og saltere.

På 1900-tallet var det flere hermetikkfabrikker i området, der Bjellands hermetikkfabrikk (tidligere Møllers hermetikkfabikk og Berners hermetikkfabikk ) og Stavanger Preserving er de mest kjente. Hermetikkfabrikkene førte også med seg andre bedrifter, som en stor tønnefabrikk. Christian Bjelland anla også flere spesialfabrikker i lokalene til den gamle reperbanen som blikkenslagerfabrikk og trykkeri. En stund var det også en tobakksfabrikk på Strømsteinen.

På Strømsteinen lå et betydelig skipsverft – Strømsteinsverftet som også ble kalt Bolagsverven. Det er trolig det verftet som omtales allerede i 1825.[2] Her ble det bygget en rekke brigger og skonnerter. Christian Bjelland kjøpte verftsområdet i 1925, og da ble det slutt med denne næringen.[3] Stedsnavnet Verven er etter skipsverftet. Et minne fra denne tida er også bekhuset som fortsatt står der. Også på Sylfideverven, Lille Bernerverven, Ramslandsverftet (ved Ramslandssmauet) og Hansaverven ble det bygget skip. Utenfor Sylfideverven lå mange Ostindiafarere i opplag.

I dag er kontorbyggene til Aker, den største arbeidsplassen i området.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bang-Andersen, side 30.
  2. ^ Bang-Andersen, side 14, med henvisning til rådstueprotokollen for 1801-1829.
  3. ^ Stavanger Aftenblad, 25. april 1925.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bang-Andersen, Arne: Stavanger, historien om Østre bydel, Dreyer forlag, udatert – ca. 1985.
  • «G.P.»: «Hvor Stavangers ‘stolte svaner’ ble bygget, I Strømsteinen hørte de gamle håndverk til», avisutklipp 23. september 1939.
  • Pahr-Iversen, Engwall (1999): Fra sild til olje: historier om Strømsteinen, Stavanger.