Storhove
| Storhove | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Storhove 61°08′56″N 10°25′26″Ø | |||
Storhove eller Stor-Hove er en gammel storgård i Fåberg. Den ligger ca. 5 km nord for Lillehammer, langs Gudbrandsdalsvegen. [1]
Eiendommen ble fra 1896 til 1969/1970 drevet som landbruksskole; på 2000-tallet er eiendommen sete for Høgskolen i Lillehammer/ Universitetet Innlandet Lillehammer og NRKs distriktskontor.
Hov og storgård
[rediger | rediger kilde]Kokegroper fra forhistorisk tid forteller at Storhove er en svært gammel gård. Kulturminnet er fjernet etter at automatisk fredning er opphevet under graving av en kabelgrøft. Før dette ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser. Utgravningen beskriver funn av fire (koke)groper hvorav tre er datert. Dateringene lå innenfor perioden mellom årene 265-650, altså jernalder. Arkeologene understreket at det er flere uoppdagede kulturminner i området. [2]
Som navnet «Hove» (Hofvin) indikerer, har det sannsynligvis stått et hov her på 800-tallet. På 1300- og 1400- tallet ble stedet omtalt som stevnebø, det vil si et sted hvor det ble holdt ting. Storhove refererer til en storgård som eksisterte fra år 1400 og fram til 1800- tallet. I en periode var også gården kongens krongods, og på det meste lå 77 andre gårder under Hovegodset. [3] s.36-37
Selveierbruk
[rediger | rediger kilde]Etter 1660 ble Storhove selveierbruk. Olaf Engebretsen eide gården 1668, og den hadde da 4 hester og 26 storfe, hadde seter på Reina og var rytter hoffuitqvarter. [3] s.38
I 1801 viser folketellingen at det bodde 45 mennesker fra 8 familier i det store gårdsfelleskapet. Bonden Peder og kona hans Anne med deres fire barn, bondens mor og to ugifte sønner samt folket på seks husmannsplasser. Matrikkelforarbeidet fra 1819 forteller at gården da hadde 9 hester og 46 kyr. De produserte 120 tønner korn årlig. Den var blant de største i bygda. [3] s.38-39
Storhove- bonden Iver Iversen Storhaave, som drev gården fram til 1896, [3]s.39 var en av drivkreftene bak Thranebevegelsen, en av de første sosialistiske arbeiderbevegelsene i Norge. Storhaave stilte gården til disposisjon for møter og fungerte som en låne- og hjelpekasse for småkårsfolk i bygda.[3]s.41
Veien frem mot landbruksskoledrift
[rediger | rediger kilde]I 1847 ble det tatt initiativ for å gjøre Storhove til landbruksskole for Oppland. Etter at forhandlingene med Iver Storhaave ble brutt, kjøpte fylket i stedet Haug gård i Vardal, som ble drevet som Haug landbruksskole fram til 1889. [4]
Kristians Amt (Oppland fylke) kjøpte til slutt Storhove for 40 000 kroner, etter en hard politisk drakamp mellom ordførerne i Vestoppland/Valdres og i Gudbrandsdalen. De første 18 elevene flyttet imidlertid ikke inn på Kristians amts landbruksskole før i 1896, ettersom striden om utbyggingskostnadene dro ut.[5] I 1915 ble navnet endret til Oppland landbruksskole som holdt det gående fram til 1969/70. I 1925 ble landbruksskolen rammet av en kraftig brann hvor blant annet hele undervisningsbygget gikk tapt. Først 2 år senere kom et nytt bygg på plass, i dag kjent som Gamlebygget. Et annet eldre bygg på Storhove er Stabburet fra 1895. Stabburet fra før den tid, er etter sigende i dag i bruk som hytte på Sjusjøen på Ringsakerfjellet. [3]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under felttoget i Norge i april 1940 kjempet tyskerne mot briter på Storhove. Nesten alle husene ble ødelagt. Tyskere okkuperte Storhove resten av krigen og tok gården i bruk som forlegning for 1000 soldater under navnet "Lager Hindenburg". Landbruksundervisningen fortsatte under hele krigen, dog i mindre omfang. Våren 1945 hadde skolen 54 elever. [3] s.45-46
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Etter krigen ekspanderte skolen med 90 elever, og kunne blant annet arrangere landbruksutstilling i 1957. Skolen ble imidlertid lagt ned i 1969/70 på grunn av svært lave søkertall og en ny, hard politisk drakamp, hvor Storhove tapte mot Valle på Toten og Klones i Vågå. Omtrent samtidig stilte fylket Storhove til disposisjon for den nye Hedmark/Oppland distriktshøgskole, i forbindelse med at Norge startet opp med distriktshøgskoler. [3] s.46-48
Høsten 1970 begynte de første ansatte og de 34 første pedagogikkstudentene på den nyopprettede Hedmark/Oppland distriktshøgskole (ODH) på Storhove. [3]s.48
Fram til 1977 vokste studentmassen jevnt på Storhove, men da Hedmark Distriktshøgskole ble opprettet stagnerte ekspansjonen. Samtidig var Høgskolen lokalisert på fem-seks ulike steder rundt om i Lillehammer by. I 1989 ble de fleste avdelingene samlet på Storhove i et nytt statlig nybygg.
OL på Lillehammer i 1994 ga også Storhove og høgskolen et løft. I OL-søknaden var det bestemt at et nytt radio- og TV-senter skulle legges til Storhove, og da lekene var over kunne Høgskolen overta det 26 000 kvadratmeter store mediesenteret. Den norske filmskolen fikk et avansert nybygg i 2003. [6]
I dag rommer Storhove flere institusjoner og forretningsbygg: Lillehammer kunnskapspark, Fakkelgården, Studentsamskipnaden i Oppland, Filmtre og NRK.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ norgeskart.no
- ↑ (no) «Storhove». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Fåberg og Lillehammer. Lillehammer: Fåberg og Lillehammer historielag. 1993. ISBN 8290385145.
- ↑ Kjendlie, O. (1932). Opland landbruksskole gjennem 75 år. Lillehammer. s. 5 - 6.
- ↑ Kjendlie, O. (1932). Opland landbruksskole gjennem 75 år. Lillehammer. s. 36-40.
- ↑ Norske filmskolen, Høgskolen i Lillehammer, Storhove, Gudbrandsdalsveien 350. Oslo: Statsbygg. 2004. s. 4 -5.