Storeflaumen i 1743

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Storeflaumen var en ekstremflom som rammet Vestlandet 3.–11. desember 1743. Det er den største dokumenterte flommen på Vestlandet og er kalt Vestlandets storofse.[1]

Flommen oppsto etter at det etter kaldt vær i oktober og november med tele i jorda og snø, kom inn mildvær og kraftig regn fra sørvest. Dette utløste mange snøskred og jordskred og flom.[2]

Flommen rammet Vestlandet fra nord for Tingvollfjorden i nord til Ryfylke i sør og var på sitt maksimale natt til 5. desember. Det var isgang i så høytliggende elver som Bøvra i Lom og i Otta i Skjåk. Både i Sauda og på Hellesylt fant elver nye løp.

I Kinsarvik tok flommen med seg store deler av kirkegården, så likkistene fløt på fjorden. Kinsarvik kirke holdt også på å gå med.[1] I Etne ble ei kirke skylt på sjøen, og ved Voss kirke stod vannet nærmere to og en halv meter opp på veggen.

Over 500 gårder ble skadet.[1] På grunn av flomskadene ble matrikkelskylda (skattegrunnlaget) redusert med 25 % for over 200 gårder for flere år framover.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Klimaendringer og store flommer Arkivert 17. april 2012 hos Wayback Machine. – Lars A. Roald, NVE, 27. august 2003
  2. ^ a b NVE (2008) Hydrologisk månadsoversikt - September 2008[død lenke] Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo. Besøkt 30. mai 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]