Stig Traavik
| Stig Traavik | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. des. 1967[1] (58 år)Haugesund[2] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Sport | Judo | ||
| Høyde | 172 centimeter[3] | ||
Stig Ingemar Traavik (født 19. desember 1967) er en norsk statsviter og tidligere diplomat. Han var Norges ambassadør til Indonesia 2012-2016 og er en av Norges mestvinnende judoutøvere.[4]
Idrettskarriere
[rediger | rediger kilde]Traavik har vunnet 6 NM i judo og vant kongepokalen i 1991. Han har tatt medaljer i NM fra 1984- 2017 og har flere medaljer i VM og EM for veteraner. Han representerte Norge under OL i Barcelona i 1992. Han har vært engasjert i judo for utsatte grupper. I 2003 startet han arbeid med foreldreløse barn, som utviklet seg til organisasjonen Judo for Fred. [5] I 2004 bidro han til at Afghanistan deltok med kvinnelige atleter i judo og friidrett (100m). Han bisto Indonesias Paralympiske lag ifm de Sør-Øst Asiatiske Paralympiske lekene i 2018.
Diplomat
[rediger | rediger kilde]Han begynte i UD i 1994 og tjenestegjorde ved den norske ambassaden i Abidjan fra 1997 til 2000. I 1998 ble han kidnappet av opprørere under et oppdrag til Liberia, men klarte å flykte. Han var involvert i hemmelige forhandlinger for å få frigitt Den norske FN offiseren Gjellestad, som ble kidnappet av opprørere, og i å evakuere nordmenn fra Sierra Leone. [6] [7] [8][9] Fra 2000 til 2002 tjenestegjorde han i den norske delegasjonen til FN i Genève. Fra 2002-2003 var han nestleder for den norske ambassaden i Afghanistan. Fra 2003-2004 var han rådgiver for den afghanske regjeringen for å avbille sanksjonene fra Den internasjonale olympiske komité og forberede Afghanistans deltakelse i de olympiske leker i Athen i 2004. Han var direktør for Flyktninghjelpens operasjoner i Afghanistan og Pakistan til 2006.[10] [11]
I 2007 ble han utnevnt til stabssjef for utviklingsministeren. Han ble utnevnt til ambassadør i Indonesia i 2012.[4] Han ble tilbakekalt i 2016 etter at organisasjonen til en kvinne som han hadde et forhold til, mottok økonomisk støtte fra ambassaden. Saken fikk senere stor oppmerksomhet i media.[12] [13] Fra 2019 arbeidet han som spesialutsending for Klima- og Miljøverndepartementet.
I 2020 ble han ansatt som avdelingsdirektør for klima, miljø og ren energi i Norad.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ JudoInside judoka ID 5569[Hentet fra Wikidata]
- ↑ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ (på en) Olympedia, 2006, Wikidata Q95606922, https://www.olympedia.org/
- 1 2 Lundbo, Sten (16. august 2020). «Stig Traavik». Store norske leksikon. Besøkt 17. august 2020.
- ↑ «Slåss for fred». Nettavisen. 28. februar 2008.
- ↑ «Kontakt med kidnappet nordmann i Liberia». VG. 12. august 1999.
- ↑ «Seks norske igjen i Sierra Leone». VG. 7. mai 2000.
- ↑ «Uvisst for norsk gissel». VG. 7. mai 2000.
- ↑ «Nordmenn flys ut fra Sierra Leone». VG. 8. mai 2000.
- ↑ «Tidligere diplomat Stig Traavik mener VGs dekning av ambassadørsaken var tendensiøs». Journalisten. 23. april 2018.
- ↑ «VG felt for manglende imøtegåelse i oppfølger på ambassadør-saken». Journalisten. 26. april 2018.
- ↑ «Tidligere diplomat Stig Traavik mener VGs dekning av ambassadørsaken var tendensiøs». Journalisten. 23. april 2018. «Utenriksdepartementet (UD) vurderte påstander om kritikkverdige forhold knyttet til et prosjekt i landet, og konkluderte med at ambassadøren ble hjemkalt og mistet sin stilling med effekt fra 6. desember i fjor.»
- ↑ «VG felt for manglende imøtegåelse i oppfølger på ambassadør-saken». Journalisten. 26. april 2018.
- ↑ «Fra spesialrådgiver til avdelingsdirektør i Norad». Bistandsaktuelt. 8. august 2020. Arkivert fra originalen 23. september 2020. Besøkt 15. august 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Stig Ingemar Traavik – Olympics.com
- (en) Stig Ingemar Traavik – Olympic.org (arkivert)
- (en) Stig Ingemar Traavik – Olympedia
- (en) Stig Ingemar Traavik – JudoInside