Hopp til innhold

Steppesalvie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Steppesalvie
Steppesalvie i Østerrike
Nomenklatur
Salvia nemorosa
L.
Populærnavn
steppesalvie
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenleppeblomstordenen
Familieleppeblomstfamilien
UnderfamilieNepetoideae
TribusMentheae
Slektsalvieslekta
Økologi
Habitat: åpne, tørre steder
Utbredelse: Europa til Vest-Sibir og Afghanistan

Steppesalvie (Salvia nemorosa) er en flerårig urt i leppeblomstfamilien.

Den er håret og blir 30–60 cm høy. Stengelen har ikke kjertler. Bladene er avlange, butttannete, 4–8 cm lange og har hjerteformet grunn. Oversiden av bladet er rynkete og undersiden grå. De nedre bladene har stilk, og de øvre er sittende. Bladrosetten er vissen ved blomstring. Blomstene er blåfiolette, mer sjeldent rosa eller hvite, 8–12 mm lange og sitter i åpne kranser med 2–6 blomster. Støttebladene er fiolette og minst like lange som begeret. Blomstringstida er juni–september.

Artsepitetet nemorosa hentyder til at planten vokser under trærne i lunder, men er svært misvisende. Den trives derimot på solrike plasser med godt drenert jord. Typiske voksesteder er eng og grasbakke, naken jord og brakkmark. I fjellene finnes den opp til 1450 moh.

Planten er utbredt i Europa vestover til Frankrike og finnes også i Transkaukasia, Iran, Afghanistan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kasakhstan og Vest-Sibir. Den deles i to underarter: Subsp. nemorosa vokser i det meste av det europeiske utbredelsesområdet, og subsp. pseudosylvestris [subsp. tesquicola] vokser i Russland, Ukraina, Bulgaria, Hellas og det asiatiske utbredelsesområdet.

Hybridsalvie (Salvia × sylvestris) er en hybrid mellom steppesalvie og engsalvie som vokser vilt i Europa.

Steppesalvie er en vanlig hageplante som i Norge plasseres i herdighetsklasse H4–5. Den ville formen dyrkes ikke så ofte, men det finnes mange kultivarer, som ofte er hybrider med andre arter. Vekstform og blomsterfarge varierer mye. Bladene dufter som solbær og kan brukes i salater, og gartnere kaller ofte arten for solbærsalvie.

Kultivarer

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata