Steppesalvie
| Steppesalvie | |||
|---|---|---|---|
 Steppesalvie i Østerrike
| |||
| Nomenklatur | |||
| Salvia nemorosa L. | |||
| Populærnavn | |||
| steppesalvie | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | leppeblomstordenen | ||
| Familie | leppeblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Nepetoideae | ||
| Tribus | Mentheae | ||
| Slekt | salvieslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | åpne, tørre steder | ||
| Utbredelse: | Europa til Vest-Sibir og Afghanistan | ||
Steppesalvie (Salvia nemorosa) er en flerårig urt i leppeblomstfamilien.
Den er håret og blir 30–60 cm høy. Stengelen har ikke kjertler. Bladene er avlange, butttannete, 4–8 cm lange og har hjerteformet grunn. Oversiden av bladet er rynkete og undersiden grå. De nedre bladene har stilk, og de øvre er sittende. Bladrosetten er vissen ved blomstring. Blomstene er blåfiolette, mer sjeldent rosa eller hvite, 8–12 mm lange og sitter i åpne kranser med 2–6 blomster. Støttebladene er fiolette og minst like lange som begeret. Blomstringstida er juni–september.
Artsepitetet nemorosa hentyder til at planten vokser under trærne i lunder, men er svært misvisende. Den trives derimot på solrike plasser med godt drenert jord. Typiske voksesteder er eng og grasbakke, naken jord og brakkmark. I fjellene finnes den opp til 1450 moh.
Planten er utbredt i Europa vestover til Frankrike og finnes også i Transkaukasia, Iran, Afghanistan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kasakhstan og Vest-Sibir. Den deles i to underarter: Subsp. nemorosa vokser i det meste av det europeiske utbredelsesområdet, og subsp. pseudosylvestris [subsp. tesquicola] vokser i Russland, Ukraina, Bulgaria, Hellas og det asiatiske utbredelsesområdet.
Hybridsalvie (Salvia × sylvestris) er en hybrid mellom steppesalvie og engsalvie som vokser vilt i Europa.
Steppesalvie er en vanlig hageplante som i Norge plasseres i herdighetsklasse H4–5. Den ville formen dyrkes ikke så ofte, men det finnes mange kultivarer, som ofte er hybrider med andre arter. Vekstform og blomsterfarge varierer mye. Bladene dufter som solbær og kan brukes i salater, og gartnere kaller ofte arten for solbærsalvie.
Kultivarer[rediger | rediger kilde]
-
'Caradonna' -
'East Friesland' -
'Eveline' -
'Florsalwhite'
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 346–347. ISBN 82-512-0355-4.
- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 522. ISBN 978-82-05-42485-2.
- K. Langeland (2018). Stauder i norske hager (2 utg.). Vigmostad & Bjørke. s. 305–306. ISBN 978-82-529-3277-5.
- «Salvia nemorosa». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 14. oktober 2023.
- World Checklist of Selected Plant Families (2010). «Salvia nemorosa». Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 14. oktober 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) steppesalvie i Global Biodiversity Information Facility
- (no) steppesalvie hos Artsdatabanken
- (sv) steppesalvie hos Dyntaxa
- (en) steppesalvie hos ITIS
- (en) steppesalvie hos NCBI
- (en) steppesalvie hos The International Plant Names Index
- (en) steppesalvie hos Tropicos
- (en) Kategori:Salvia nemorosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Salvia nemorosa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Salvia nemorosa – detaljert informasjon på Wikispecies
