Géza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Byste av Géza
Géza, litografi av Josef Kriehuber etter en tegning av Moritz von Schwind, ca. 1828

Géza (født ca. 940; død 1. februar 997), sønn av storfyrst Taksony av Ungarn, var storfyrst av Ungarn fra 971 til 997 av arpadenes slekt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Som tronfølger etter sin far Raksony stod Géza i 965 som hærfører i spissen av et ungarsk krigstog som han foretok sammen med bulgarertsaren Peter mot Bysants. Noe senere anførte han nok et felttog mot bysantinerne, denne gang sammen med Kiev-fyrsten Svjatoslav I. Da dette endte med et nederlag i 970 ved Arkadiopolis, oppgav ungarerne for lengre tid sine utenlandsfelttog.

Samtidig følte ungarerne seg under press fra Vesten, ettersom regentstyret i Bayern tok slutt i 967 og den unge Henrik II der selv grep tøylene som fyrste.

Konge[rediger | rediger kilde]

Etter at Géza ble elevert til konge i 971, bestrebet han seg om at han og hans folk måtte bli døpt - dette var et prosjekt som han overtok etter sin far. Kort etter at han overtok regjeringsmakten giftet han seg med Sarolt, som var datter av en allerede ortodokst døpt adelsmann. Géza bad da keiser Otto I om å sende ham misjonærer. Otto utnevnte da munken Brun fra klosteret i Sankt Gallen til biskop for ungarerne.

Høsten 972 ankom biskop Brun sitt nye tilsynsområde og døpte kong Géza, hvorpå også størstedelen av den ungarske adel lot seg døpe. Ved den katolske dåp tilnærmet Géza seg Vesten, og tilføyde dermed Bysants' bestrebelser om å vinne innflytelse blant ungarerne et tungt tilbakeslag.[1] Misjonærene fortsatte arbeidet med å omvende ungarerne til kristendommen. Det var en prosess som pågick inn i det følgende århundret, til 1061, da det siste hedenske opprøret fant sted.

Også hva gjeldt det ungarske rikes indre struktur, videreførte Géza den kurs som hans far hadde staket ut. Géza lot sin lederstilling anerkjenne av folkets ledere, beslagla store deler av deres landbesittelser og innsatte stattholdere i deres borger. Som sitt eget sete valgte han seg Esztergom. Dessuten svekket han den ungarske krigeradel ytterligere ved å oppta stridsmenn fra andre land i sitt eget følge. Blant dem var det tilhørige fra tyrkiske steppefolk, og adelige fra det sørlige Tyskland. Derutover lot han henrette størstedelen av den vidt forgrenede arpadeslekten og andre innflytelsesrike slekter, i den grad de motsatte seg hans sentraliseringsbestrebelser, og slik innskrenket han hærfolkenes forsamlings innflytelse ytterligere.

Den endelige binding til det østfrankisk-tyske rike befestet kong Géza kort tid før sin død, idet at han arrangerte ekteskap mellom sin sønn Stefan I med den bayerske prinsesse Gisela (995), søster av den fremtidige tyske konge Henrik II.[2] Dermed var det også slutt på de krigerske sammenstøt med Bayern, sammenstøt som hadde pågått helt frem til 991 i området rundt Wien. Ved sitt eget annet ekteskap (ca 985) og det - riktignok kortvarige - ekteskap mellom hans datter og Boleslaw av Polen ville Géza utvikle de polsk-ungarske relasjoner, for å skape en kompenserende motvekt mot den tyske konges innflytelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Géza I of Hungary – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons