Stefan III
| Stefan III | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Antagelig 720[1] Siracusa | ||
| Død | 24. jan. 772[1] Roma | ||
| Beskjeftigelse | Geistlig, katolsk prest |
||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten |
||
| Gravlagt | Peterskirken |
||
Stefan III, fra 1500-tallet til 1960 oppgitt som Stefan IV, latin: Stephanus IV (født 720 på Sicilia, død 24. januar 772 i Roma) var pave i Roma fra 1. august 768 til sin død 24.januar 772.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Stefan var født på Sicilia og var sønn til en mann ved navn Olivus. Han kom til Roma under pave Gregor IIIs pontifikat og gjorde karriere i kurien.
Benediktiner, prest, kardinal[rediger | rediger kilde]
Han hadde først inntrådt i benediktinerordenen, og senere blitt presteviet av pave Zacharias, som gav ham arbeidsoppgaver i Lateranpalasset. Pave Paul I utså ham i år 761 til kardinalprest med Santa Cecilia som tittelkirke.
Pavevalg[rediger | rediger kilde]
Etter at motpavene Constantinus, som var lekmann, og Filippus var blitt avsatte, ble Stefan valgt til pave, og ble kronet 7. august 768. Opplysningene varierer om beslutningene fra det kirkelige møte som ble avholdt i april 769 og hvorved Constantinus formelt ble avsatt, men visse nye regler for pavevalg ble innført, og bruken å venerere ikoner ble bekreftet som tillatelig (se ikonoklasmen). For å forhindre at et lignende skisma oppstod som med Constantinus, ble lekmenn erklært som ikke valgbare til pavestolen.
Pontifikat[rediger | rediger kilde]
Pave Stefan kom også til å gripe inn konkret mot visse lekmenn, ettersom de (uten å lykkes) forsøkte å slå ner erkediakonen Leo i Ravenna; samtidig klarte Stefan å erobre en del av langobardenes territorier.
Stefan skal ha alliert seg mer med langobardene enn med frankerne.
Han ble etterfulgt av Hadrian I. Den rettmessige pave som Constantinus hadde usurpert fra pavestolen, og hvis ettertreder Stefan kirkerettslig var, var Paul I.
Visse martyrologier har opptatt Stefans navn som helgen.
 |
Forgjenger: Paul I (deretter motpaver: et kort topave-skisma) |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Hadrian I |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopedia of Popes, www.treccani.it[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Ekkart Sauser: «Stephan III» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 10, Herzberg 1995, ISBN 3-88309-062-X, sp. 1354–1355.
- Catholic Encyclopedia, Volume XIV, New York: Robert Appleton Company 1912
- Kelly, J.N.D., The Oxford Dictionary of Popes. Oxford: Oxford University Press 1988. ISBN 0-19-282085-0
- Rendina, Claudio, I papi: storia e segreti. Roma: Newton Compton editori 1999. ISBN 88-8289-070-8