Stavgranat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tyske stavgranater fra første verdenskrig, utviklet 1915-1917, utstilt i National World War I Museum i Kansas City. Håndgranater med skaft var karakteristisk for tyske soldater under verdenskrigene.

Stavgranat er en type håndgranat, et prosjektil med sprengladning, som har et langt skaft, vanligvis av tre, for å kunne kastes lenger enn en rund granat. Stavgranater ble innført i den tyske hæren under første verdenskrig og beholdt i ulike modeller til slutten av andre verdenskrig. Våpentypen var også i bruk i blant annet Østerrike-Ungarn og Kina. Også Den røde armé i Sovjetunionen hadde en type stavgranat. Stavgranater er et karakteristisk våpen fra verdenskrigene og et vanlig samlerobjekt.

Tyske stavgranater[rediger | rediger kilde]

Propagandabilde av tysk soldat med løftet stavgranat under Hitlers felttog mot Sovjetunionen 1941.
Gjennomskåret tysk stavgranat fra 1924 (Model 24 Stielhandgranate), en modell som var vanlig først i andre verdenskrig. Trekksnora i treskaftet aktiverer fenghetta som antenner sprengladningen i granathodet etter 4-5 sekunder.

En klassisk stavgranat er den tyske Model 24 Stielhandgranate (sprenggranat). Forgjengeren til denne ble innført i 1915 og videreutviklet i løpet av første verdenskrig. Stielhandgranate 24 var i bruk i den tyske hæren fra 1924 til slutten av andre verdenskrig, riktignok i nye modeller innført 1939 og 1943. Granaten var 36,5 cm lang, og det hule treskaftet inneholdt en trekksnor for å aktivere en detonator (fenghette) som utløste en sprengladning i granathodet, det vil si en pulverblanding av TNT innkapslet i en metallboks av tyntvalset blikk. Sprengkraften og splinter fra metallet i boksen kunne skade mennesker betydelig. Etter at utløsersnora var trukket, gikk det 4-5 sekunder før bomben eksploderte.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

våpenstubbDenne våpenrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.