Statsløse-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Det var Birthe Rønn Hornbech som var i høring i statsløse-saken, men feilbehandlingen hadde også foregått mens Bertel Haarder var integrasjonsminister.

Statsløse-saken er en politisk sak som kom frem i 2011. Kjernen i saken er at danske myndigheter under Integrationsministeriet hadde feilbehandlet statsløse som var født i Danmark, med hensyn til spørsmålet om deres rett til å oppnå dansk statsborgerskap. Saken medførte at statsminister Lars Løkke Rasmussen 8. mars 2011 avskjediget integrasjonsminister Birthe Rønn Hornbech.

Ulrik Dahlin og Anton Geist, de to journalistene som avdekket saken, fikk den 4. januar 2012 Cavling-prisen.[1]

Konvensjoner og behandling[rediger | rediger kilde]

Danmark har underskrevet to FN-konvensjoner som har forbindelse til saken.[2] Den ene konvensjonen er Konvensjon av 30. august 1961 om begrensning av statsløshet, som Danmark tiltrådte i 1977.[3] Denne konvensjonen gir 18–21-årige statsløse født og oppvokst i Danmark, rett til dansk statsborgerskap. Den andre konvensjonen som også har betydning i saken er FNs konvensjon om barns rettigheter fra 1989 som gir samme rett til statsløse barn under 18 år.[4] Ifølge konvensjonenene ville vel 460 unge statsløse ha rett til dansk statsborgerskap. De statsløse hadde typisk palestinsk bakgrunn.[5] Omkring 30 avslag er kjent.[4]

Konvensjonen legger også opp til at personer som Politiets Efterretningstjeneste vurderte var «til fare for rikets sikkerhet» har rett til statsborgerskap.[6]

De danske myndighetene hadde tidligere gitt avslag på søknader og i ti år unnlatt å informere om denne rettigheten. Da saksbehandlingen hadde pågått i ti år, har det ikke kun foregått mens Birthe Rønn Hornbech var integrasjonsminister, men også mens Rikke Hvilshøj og Bertel Haarder var ministre. I Poul Nyrup Rasmussens regjeringsperiode var ansvaret for behandlingen av søknader om statsborgerskap plassert i Justisministeriet, men det er ennå ikke fremkommet eksempler på at det i denne periode ble gitt avslag på søknader fra den gruppen som er omfattet av konvensjonen.

Sak i ministeriet[rediger | rediger kilde]

Den 16. oktober 2008 hadde nordiske embedsmenn et møte hvor FN-konvensjonen av 1961 var på dagsordenen, og hvor informasjon om de nordiske landenes praksis ble utvekslet.[7] I desember 2008 ba det danske Ministeriet for Flygtninge, Indvandrere og Integration svenske myndigheter om en vurdering av hvordan de håndterte FN-konvensjonen av 1961. Den 18. desember besvarte den svenske departementsråden Gunnar Hermanson forespørslen med at svensk statsborgerskap kunne oppnås av statsløse under 20 år med en erklæring.[8]

Den 1. mars 2011 uttalte to anonyme embedsmenn fra Integrationsministeriet, angivelig uavhengig av hverandre, at Rønn Hornbech tre ganger i perioden august 2008 til januar 2010 var blitt orientert om at ministeriets praksis var i strid med FN-konvensjonen. I januar 2009 avgav ministeren allikevel en instruks om å fortsette den hittidige praksis.[9]

Sak i Folketinget[rediger | rediger kilde]

I januar 2010 ble Folketingets statsborgerkomité orientert om at en gruppe statsløse statsborgerskapssøkere feilaktig var behandlet etter de gjeldende regler fra 2008, og det ble angitt at det ville bli rettet opp på feilen. Det ble det så for en gruppe av søkerne (35) på høsten 2010, da Folketinget behandlet det andre av de to årlige lovforslag om statsborgerskap (lovforslag L38). Til lovforslaget, som sedvanlig omfattet over 1000 personer, fremsendte integrasjonsminister Birthe Rønn Hornbech et endringsforslag som tildelte 35 unge statsløse palestinere statsborgerskap. Dansk Folkepartis (DF) leder Søren Krarup argumenterte imot endringsforslaget, og ved andre behandling av lovforslaget i Folketinget fikk folketingsmedlemmet fra Socialistisk Folkeparti (SF) Hanne Agersnap en fornemmelse av at det muligvis ikke alene var tale om en beklagelig feil, som nå ble rettet, men at det var tale en bevisst feilbehandling av sakene. På et spørsmål fra Jesper Langballe (DF) om ministeren dog ikke ville besinne seg, svarte Hornbech at det nettopp var det hun hadde gjort, og at det derfor ville komme en hel del saker som skulle behandles ved de kommende lovforslag om statsborgerskap. Hanne Agersnap ønsket ikke å forstyrre vedtagelsen av L38 så den ikke nådde igjennom Folketinget i 2010, men ønsket også at saken etterfølgende fikk større oppmerksomhet i offentligheten. Sakens omfang (at det var tale om konvensjonsstridig saksbehandling, som skiftende ministre hadde vært vitende om) begynte dog først å tegne seg da Dagbladet Information i midten av januar 2011 tok saken opp.[3] Anton Geist var (desember 2010) blitt kontaktet av folketingsmedlemmet fra SF Hanne Agersnap som forklarte at hun hadde stusset over Rønns bemerkning om «besinnet seg». Journalistene hadde deretter begynt å grave i saken.[10]

Under en høring om saken, hvor primært Johanne Schmidt Nielsen (Enhedslisten), og også Hanne Agersnap forsøkte å få vite hvor lenge ministeren hadde vært klar over at det var alvorlige saksbehandlingsfeil, avsluttet Hornbech med ordene: «Jeg skrur av min mikrofon nå, og jeg skrur den ikke på igjen», da ministeren mente at hun hadde svart på alle spørsmål. Denne oppførselen ble betegnet som «helt groteskv af professor i offentlig rett ved Copenhagen Business School Claus Haagen Jensen.[11] Hornbech brukte ord som «kortslutning» og «skyklapper» i forbindelse med embedsmenn i statsborgeravdelingen. Embedsmennenes fagforeninger svarte igjen da Akademikernes Centralorganisation uttalte: «Det er klar ansvarsfraskrivelse».[12]

Undersøkelser[rediger | rediger kilde]

Simon Emil Ammitzbøll fra Liberal Alliance ønsket ikke en uvillig undersøkelse.

I februar 2011 ønsket opposisjonen en uvillig undersøkelse av saken,[2] men den 19. februar uttalte Simon Emil Ammitzbøll fra Liberal Alliance at han ikke så behov for sådan en undersøkelse da han hadde tillit til at ministeriet selv rettet opp på saken, og uten stemmer fra dette partiet var det ikke flertall.[13]

Ifølge statsminister Lars Løkke Rasmussen hadde han bedt Hornbech om å utarbeide et notat inneholdende en redegjørelse for saken.[14]

Den 24. februar meddelte det konservative medlem av Folketingets Præsidium Helge Adam Møller at han ønsket en uvillig undersøkelse hvis ikke Hornbechs egen redegjørelse gav fyllestgjørende svar.[15] Notatet skulle foreligge på to uker, men den 25. februar ble det flertall i Folketinget for et ønske om hurtigere redegjørelse etter at tre partiløse og opposisjonen krevde det.[16]

Den 8. mars 2011 ble integrasjonsministerens notat offentliggjort,[17] og umiddelbart etter meddelte statsministeren at Birthe Rønn Hornbech hadde trådt ut av regjeringen.[18]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Information, Ritzau (4. januar 2012). «Cavling-prisen til Information». Information. 
  2. ^ a b Nola Grace Gaardmand (19. februar 2011). «Efter ugers tøven kræver S nu sagen om de staslæse undersøgt». Information. 
  3. ^ a b Anton Geist og Ulrik Dahlin (10. januar 2011). «Efter flere års ulovlig praksis skiftede ministeren kurs». Information. 
  4. ^ a b Ritzau (25. februar 2011). «Forløbet om ulovlige afslag til statsløse». jp.dk. 
  5. ^ Jesper Vangkilde (15. februar 2011). «Flertal vil gøre glemte statsløse til danskere». politiken.dk. 
  6. ^ Ritzau/Jakob Tarpgaard Pedersen (23. juni 2011). «Statsløs til fare for rigets sikkerhed». DR. 
  7. ^ Anton Geist og Ulrik Dahlin (25. februar 2011). «Nye oplysninger fra Norge øger presset på Birthe Rønn». Information. 
  8. ^ Anton Geist & Ulrik Dahlin (23. februar 2011). «Birthe Rønn ventede over ét år med at rette op på ulovlig praksis». Information. 
  9. ^ Anton Geist og Ulrik Dahlin (1. mars 2011). «Embedsmænd bryder nu tavsheden om Rønn og de statsløse». Information. 
  10. ^ Theis Otzen (10. mars 2011). «Lyngby-politiker startede Rønn-lavine». det grønne område. s. 12. 
  11. ^ Jesper Vangkilde (10. februar 2011). «Eksperter er i oprør over »grotesk opførsel« fra Rønn». politiken.dk. 
  12. ^ Sofie Tholl or Emil Rottbøll (19. februar 2011). «Embedsmænds fagforeninger tager afstand fra Rønn». Information. 
  13. ^ Ritzau (19. februar 2011). «LA redder Rønn fra uvildig granskning». Information. 
  14. ^ Rolf Jonshøj (22. februar 2011). «Hornbech skal lave notat om statsløse». dr.dk. 
  15. ^ Jens Ringberg (24. februar 2011). «Helge Adam: Rønn-sag skal undersøges». dr.dk. 
  16. ^ «Flertal for lyn-redegørelse». dr.dk. 25. februar 2011. 
  17. ^ Ministeriet for Flygtninge Indvandrere og Integration (8. mars 2011). «Redegørelse til statsministeren om Integrationsministeriets behandling af ansøgninger om indfødsret fra statsløse personer født i Danmark» (PDF). Integrationsministeriet. 
  18. ^ Statsministeriet (8. mars 2011). «Integrationsministerens redegørelse om indfødsret til statsløse personer født i Danmark». Statsministeriet. Arkivert fra originalen 2011-03-11.