Stanislav Kultsjytskyj
| Stanislav Kultsjytskyj | |||
|---|---|---|---|
 Kultsjytskyj i juni 2006 | |||
| Født | Станіслав Владиславович Кульчицький 10. jan. 1937  (87 år)Odesa | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, samfunnsøkonom | ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i historie kandidat nauk i økonomi | ||
| Utdannet ved | Metsjnikovuniversitetet | ||
| Doktorgrads- veileder | P. P. Hudzenko | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Ukraina | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Ukrainas statspris i vitenskap og teknologi
Honored Scientist of Ukraine 3. klasse av Ukrainas fortjenesteorden 2. klasse av Ordenen for fortjenester Ridderkors av Republikken Polens fortjenstorden Potsjesnyj krajeznavets Ukrajiny | ||
Stanislav Vladyslavovytsj Kultsjytskyj (ukrainsk Станіслав Владиславович Кульчицький; født 10. januar 1937 i Odesa) er en ukrainsk historiker, internasjonalt mest kjent for sine studier av den ukrainske hungersnøden holodomor 1932–1934.[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Kultsjytskyj studerte historie ved det anerkjente Metsjnikovuniversitetet i Odesa, hvorfra han fikk sin grad i 1959. Fra 1960 var han tilsatt ved Det ukrainske vitenskapsakademiet i Kyiv; frem til 1972 ved Institutt for økonomi, og deretter ved Institutt for historie. Frem til de siste årene før oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 var Kultsjytskyjs forskning i hovedsak fokusert på den sovjetiske industrialiseringen i mellomkrigstiden. I 1988 ble Kultsjytskyj utnevnt til professor i ukrainsk historie.[2]
Forskning om Holodomor[rediger | rediger kilde]
Kultsjytskyjs forståelse av kildematerialet knyttet til holodomor utviklet seg gradvis med økende avstand til sovjettiden og til sin egen bakgrunn fra fag som måtte operere innen snevre rammer.[3] Først rundt midten av 2000-årene kom Kultsjytskyj til den konklusjon at de politiske tiltakene som skapte hungersnøden måtte ha utgjort et planmessig angrep på den ukrainske befolkningen, og med det et folkemord.[4] I et intervju i 2016 sa han at det hadde tatt ham tyve år med studier å forstå «holodomors mekanisme», som han karakteriserte som en omhyggelig tilslørt straffeoperasjon.[5] Kultsjytskyjs perspektiver på holodomor oppsummeres i boken The Famine of 1932–1933 in Ukraine: An Anatomy of the Holodomor som kom ut på engelsk i 2018, og som siden er gjort fritt tilgjengelig på nett.[6]
Kultsjytskyjs forskning har bidratt til å legge grunnlag for Ukrainas offisielle posisjon i spørsmålet. I anledning FNs markering av den internasjonale minnedagen for ofrene for slaveri 25. mars 2021, uttalte Ukrainas representant Oleksij Ilnytskyj følgende:
[...] Every peasant in the former Union of Soviet Socialist Republics was enslaved through enforced collectivization and limitations on freedoms. [...] In the pursuit of collectivization, Stalin inflicted genocide through a man-made famine known as the Holodomor, which was designed to crush Ukrainians’ spirit of resistance and took millions of innocent lives. Ukraine therefore strongly condemns any glorification of totalitarian regimes, especially that of Stalin, although that glorification unfortunately continues in the Russian Federation, where Stalin’s methods for persecuting people are widely used in internal and foreign policies today.[7]
På tross av Kultsjytskyjs forskning er det imidlertid ikke etablert noen bred faglig enighet om at det er grunnlag for å slå fast at holodomor utgjorde et folkemord i folkerettslig forstand. I FN-sammenheng har Ukraina også brukt betegnelser som «en menneskeskapt dødelig hungersnød som tok livet av millioner av ukrainere», og har med det omgått kontroversen knyttet til dette spørsmålet. De fleste stater i EU og i Vesten forøvrig slutter opp om disse, og det gjorde frem til 2008 også Russland.[8][9][10][11]
I likhet med kollegaer ved Det ukrainske vitenskapsakademiet i Kyiv, har Kultsjytskyj advart mot bruk av oppblåste tall på antall dødsofre i holodomor. Kultsjytskyj har støttet nyere beregninger fra fagmiljøene ved vitenskapsakademiet,[12][13] som anslår disse de direkte dødstallene fra hungersnøden i den Ukrainske SSR for årene 1932–1934 til om lag 3,9 millioner.[14]
Kultsjytskyjs senere arbeid dreier seg i stor grad om teamer som fra midten av 2000-årene i økende grad har blitt oppfattet som politisk følsomme i Russland, og har blitt møtt med kritikk fra russiske nasjonalistiske historikere.[15] Kritikken dreier seg til dels om grunnlaget for Kultsjytskyjs funn om at holodomor skal anses som et folkemord. En av linjene i denne kritikken går på at dette faller på sin egen urimelighet, da ukrainere ikke utgjør noe eget folk. Videre har han blitt kritisert for å utfordre grunnlaget for forestillinger om russisk overhøyhet over andre slaviske nasjoner.[16] Andre deler av kritikken angriper Kultsjytskyjs faglige integritet, og hevder at han har gjort seg til tjener for vestlig ideologi og vestlige interesser.
Utenfor Russland er Kultsjytskyjs forskning imidlertid mindre kontroversiell. Han var i mange år sentral i et polsk–ukrainsk samarbeid for å forbedre historieundervisningen i de to landene,[17] og mottok i juni 2009 Republikken Polens fortjenstorden for sine bidrag for å fremme forståelsen av deres felles historie.[18]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Klid 2018
- ^ Kulchytsky 2018, s. 171
- ^ Klid 2018, s. xii
- ^ Kultsjytskyj 2018, s.115-
- ^ Klid 2018, s. xv, note 17
- ^ Stanislav Kulchytsky (2018). The Famine of 1932–1933 in Ukraine: An Anatomy of the Holodomor (engelsk). Oversatt av Ali Kinsella (2 utg.). Edmonton / Toronto: Canadian Institute of Ukrainian Studies Press. ISBN 978-1-894865-53-1.
- ^ «General Assembly official records, 75th session : 58th plenary meeting». FN. 25. mars 2021. Besøkt 8. mars 2022.
- ^ «Letter dated 2003/11/07 from the Permanent Representative of Ukraine to the United Nations addressed to the Secretary-General». United Nations Digital Library. 7. november 2003. Besøkt 8. mars 2022.
- ^ «Letter dated 16 December 2008 from the Permanent Representative of Ukraine to the United Nations addressed to the Secretary-General». United Nations Digital Library. 16. desember 2008. Besøkt 8. mars 2022.
- ^ «Letter dated 9 December 2013 from the Permanent Representative of Ukraine to the United Nations addressed to the Secretary-General». United Nations Digital Library. 9. desember 2013. Besøkt 8. mars 2022.
- ^ «Letter dated 5 December 2018 from the Permanent Representative of Ukraine to the United Nations addressed to the Secretary-General». United Nations Digital Library. 5. desember 2018. Besøkt 8. mars 2022.
- ^ Kulchytsky 2018, s. viii
- ^ Kulchytsky 2018, s. 115
- ^ Omelian Rudnytskyi, Nataliia Levchuk, Oleh Wolowyna, Pavlo Shevchuk, Alla Kovbasiuk (2015). «Demography of a man-made human catastrophe: The case of massive famine in Ukraine 1932–1933». Canadian Studies in Population. 42 (1-2): 53–80. Fritt tilgjengelig i fulltekst
- ^ Klid 2018, s. xvi
- ^ Хмеленок, Микола (22. november 2009). «Петр ТОЛОЧКО: Историю пытаются подменить мифами». Narodna Pravda (intervju med professor Пётр Петрович Толочко). Arkivert fra originalen 8. mars 2022. Besøkt 8. mars 2022.
- ^ Kulchytsky 2018, s. 171
- ^ «Postanowienie Prezydenta Rzeczypospolitej Polskiej z dnia 30 czerwca 2009 r. o nadaniu orderów». 973/78/2008. Monitor Polski. 30. juni 2009. Besøkt 8. mars 2022.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Klid, Bohdan (2018). Stanislav Kulchytsky: A Historian and His Writings in Changing Times. innledning til The Famine of 1932–1933 in Ukraine: An Anatomy of the Holodomor (engelsk). Edmonton / Toronto: Canadian Institute of Ukrainian Studies Press. s. xi–xvii. ISBN 978-1-894865-53-1.
- Kulchytsky, Stanislav (2018). The Famine of 1932–1933 in Ukraine: An Anatomy of the Holodomor (engelsk). Oversatt av Ali Kinsella. innledning av Bohdan Klid (2 utg.). Edmonton / Toronto: Canadian Institute of Ukrainian Studies Press. ISBN 978-1-894865-53-1.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Stanislav Kulchytskyi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons