Kongeveier i Norge

Kongeveier i Norge var betegnelsen på hovedferdselsårer i Norge fra 1600-tallet til 1824, da hovedveiene i den nye vegloven ble klassifisert som Hovedvei. Senere fikk de betegnelsen riksvei.

I 1665 fikk Norge to generalveimestre, en for det Søndenfjeldske og en for det Nordenfjeldske. Begge var kapteiner i Hæren, noe som var forståelig, ettersom forsvarsmakten hadde behov for brukelige veier for effektivt å kunne forflytte sine tropper. Byrden med å bygge og vedlikeholde veianlegg lå imidlertid på landdistriktenes bønder, som etter den nye ordningen måtte svare for 4 skilling i veimestertoll. Bøndene ønsket ikke å betale dette, og gjorde opprør, så innkrevingen opphørte bare fem år senere. Resultatet var at det ikke skjedde mye på veifronten i Norge.

Noen år senere ble så generalveimesterembedet gjenopprettet, og fra 1680 var hovedoppgaven hans å forberede veiene for den planlagte Kongereisen i 1685.